Bruker du ull og vil vite om ullen kommer fra sauer som har hatt bedre dyrevelferd? Med vår forbrukerguide kan du være trygg på at ullen du kjøper er fra sauer som har hatt et bedre liv!
Hva er vanlige problemer med dyrevelferden for sauer?
Dette varierer fra land til land, men noen utfordringer er mangel på ly mot vind og vær, manglende tilsyn, manglende behandling for skader og sykdom, forferdelige dyretransporter, brutal behandling i forbindelse med klipping og andre typer håndtering, smertefulle inngrep og amputasjoner som foretas uten bedøvelse og smertelindring, angrep fra parasitter eller rovdyr, og være stengt inne over lang tid i trange binger eller innhegninger.
Hvor kommer ullen fra?
Ull fra sauer produseres over hele verden, og store ulleksportører er blant annet Australia, Sør-Afrika, New Zealand og Uruguay. Norsk ull brukes i liten grad i klesproduksjon fordi den er for grov. Forbrukerguiden om ull er derfor laget først og fremst for å omfatte internasjonale forhold.
Er ull et dyrevennlig produkt?
Ullklær som selges i norske klesbutikker er i all hovedsak produsert med garn fra intensiv saueproduksjon i land som Australia, New Zealand og Sør-Afrika. Sauene er avlet til å få unormalt mye skinn og ull. Det er mange alvorlige utfordringer med dyrevelferden i internasjonal ullproduksjon. Det mest dyrevennlige du kan gjøre er å redusere ditt forbruk av ull, og gjenbruke ull som allerede finnes. Kjøper du ny ull bør du velge klær som er produsert med bedre dyrevelferd, og sikret gjennom pålitelige merkeordninger.
Er ikke ull et naturlig produkt?
Det er naturlig for sauer å ha litt ull, men moderne sauer, blant annet merinosauer, er avlet til å ha mye mer ull enn det som er normalt for dem. Sauene må derfor klippes hvert år. Et kjent problem for merinosauen er flueangrep fordi møkk samler seg opp i ull og hudfolder. Den voldsomme ullproduksjonen vi har i verden i dag er ikke naturlig for sauene. Å forbruke mindre ull og gjenbruke ull som allerede finnes er derfor like viktig som å velge ull med bedre dyrevelferd.
Hva er mulesing?
Mulesing er en form for amputasjon som utføres på merinosauer i Australia. I hudfoldene rundt bakparten kan fluelarver angripe sauen. Mulesing betyr at bonden skjærer av en bit av baken på sauen på hver side. Inngrepet utføres gjerne uten bedøvelse eller smertestillende.
Hvilke land bruker mulesing som metode?
Mulesing er vanlig i Australia. I andre land, som i New Zealand, er det forbudt ved lov. Andre steder er det ikke tradisjon for mulesing, eller ikke behov.
Hvilken merkeordning er best med tanke på dyrevelferd?
Klesmerkene på grønn liste skiller seg ut ved både strenge krav til dyrevelferd og god dokumentasjon. Vi anbefaler Responsible Wool Standard (RWS), ZQ og NATIVA. Grunnen er at disse både forbyr mulesing og stiller flere krav til dyrevelferd. I tillegg har de både tredjepartssertifisering og sporing i leverandørkjeden, som er den beste sikkerheten for at kravene faktisk blir oppfylt.
Hva krever dere av en merkevare for at de skal få grønt lys?
Grønt lys betyr at merkevaren kan garantere at det stilles krav til dyrevelferden, blant annet at sauene ikke har blitt utsatt for mulesing. For å bli anbefalt til forbrukerne med grønt lys krever vi at alle produktene til merkevaren må være omfattet av en merkeordning som:
- Stiller flere konkrete krav til dyrevelferd, inkludert en garanti mot mulesing
- Har et system for sporing i leverandørkjeden, eller eventuelt at det kun godtas direktesalg fra gårdbrukere til merkevaren.
Noen ordninger har i tillegg tredjepartssertifisering, som betyr at en utenforstående inspektør sjekker at kravene er oppfylt på gården. Dette gir den beste sikkerheten for dyrevelferd. Både RWS, ZQ og NATIVA har tredjeparts sertifisering.
For at en merkevare skal få grønt lys ved bruk av resirkulert ull krever vi at den benytter en merkeordning til 100% av den resirkulerte ullen.
Vi er åpne for at små selskaper som sannsynliggjør at de kun benytter ull fra egen produksjon eller lignende sikre kilder, også vil kunne få grønt lys. Dette er en unntaksbestemmelse for å kunne inkludere små, lokale selskaper som ikke ellers fanges opp gjennom kriteriene.
Hva er kriteriene for gult lys?
Kriteriet for gult lys i vår ullguide er at merkevaren har retningslinjer for å unngå mulesing. Vi verdsetter at merkevaren tar stilling mot mulesing, men understreker at dyrevelferden bør ivaretas utover dette.
For å være sikker på at kravene overholdes behøves også sporing i leverandørkjeden eller krav om direktesalg mellom bonde og klesmerke. Så lenge dette ikke er på plass, kan merkevaren ikke anbefales til forbrukerne med grønt lys.
Det er stor variasjon blant merkevarene med gult lys. Noen har iverksatt mange tiltak for å sikre dyrevelferden og jobber stadig for å bedre seg, mens andre bare har gjennomført minimum for å unngå mulesing. Les nærmere om tiltakene i omtalen under hver merkevare.
Hva er kriteriene for rødt lys?
Rødt lys er for merkevarer som ikke stiller krav til behandlingen av sauene. Ullen kan komme fra sauer som har blitt utsatt for mulesing (at kjøtt skjæres av bakbeina uten bedøvelse). Merkevarer som mangler retningslinjer for mulesing eller unnlater å svare oss på skriftlige henvendelser, får rødt lys i vår ullguide.
Hvordan lager dere ullguiden?
Det finnes i dag mange forskjellige merke- og sertifiseringsordninger for ull som brukes av klesmerker og garnmerker i Norge. Vi har gjennomgått kriteriene i over femten merkeordninger, og vurdert dem i forhold til forhåndsbestemte kriterier. Vurderingene er gjort av et tverrfaglig team der vi har inkludert kompetanse om dyrevelferd, regelverksutvikling og markedsføring. Vi har vurdert krav til dyrevelferd og sporing i leverandørkjeden. I prosessen har vi hatt møter med flere merke- og sertifiseringsordninger for å få avklaring på spørsmål underveis. Etter disse vurderingene kan vi anbefale noen av merke- og sertifiseringsordningene. Vi følger med på nye merke- og sertifiseringsordninger som dukker opp, og vurderer også eksisterende ordninger på nytt når vi finner ut at de endrer kravene.
Får dere betalt fra klesmerker eller merke- og sertifiseringsordninger?
Nei. Dyrevernalliansen får ikke betalt fra noen av klesmerkene eller merke- og sertifiseringsordningene, og har gjort en uavhengig vurdering av alle klesmerkene basert på kriteriene for listene.
Hvorfor finner jeg ikke klesmerket jeg leter etter i ullguiden?
Hvis du ikke finner klesmerket du leter etter kan det være fordi vi ikke har vært i kontakt med dem ennå! Send oss gjerne tips om merker du savner til tips@dyrevern.no
Fordi Dyrevernalliansen drives med små ressurser, har vi dessverre ikke kapasitet til å holde oss fullstendig à jour til enhver tid. Det tar ofte lang tid å få svar fra klesmerkene. De fleste bruker flere måneder på å gi oss informasjonen vi trenger, og noen må vi arbeide med i flere år. Mange trenger hjelp og veiledning for å endre sin praksis. Vi har til enhver tid flere merkevarer under arbeid, og jobber kontinuerlig for at flere skal vedta en mer dyrevennlig policy.
Kan vi stole på ullguiden?
For å gi grønt lys krever vi at merkevaren benytter en merkeordning som stiller flere krav til dyrevelferden, og blant annet forbyr alle former for mulesing. I tillegg må merkeordningen enten ha sporing i leverandørkjeden eller kun godta direktesalg mellom bonde og klesmerke.
Det finnes per i dag flere internasjonale merkeordninger som tilfredsstiller disse kravene, og disse gir den beste sikkerheten som er mulig å skaffe i dag. En utfordring er at de største sertifiseringsordningene forholder seg til klesplagg, ikke merkevarer. Det betyr at samme merkevare kan ha noen produkter som er sertifisert og andre som ikke er det. Vi krever derfor egenerklæring eller en offisiell bekjentgjørelse på at merkevaren sertifiserer 100% av produktene sine.
Dersom et klesmerke skulle lyve for oss om sertifisering eller deltagelse i en merkeordning, ville det kunne føre til juridiske konsekvenser både fordi det er brudd på markedsføringsloven og en krenkelse av merkeordningen.
Å bli sertifisert kan ta flere år, og for å støtte opp om klesmerker som er inne i en slik prosess gir vi gult lys i denne fasen. Hvis prosessen varer i mer enn fem år vil vi fjerne det gule lyset og flytte dem til rødt lys, for å unngå at denne muligheten misbrukes som et smutthull for å villede forbrukerne.
Klesmerker med egenerklæring på at de ikke kjøper ull fra Australia gir vi inntil videre gult lys. Det er positivt at de velger å kjøpe ull fra et land uten mulesing, men det bør stilles flere krav dyrevelferden enn dette. Leverandørkjeden kan være svært uoversiktlig for ull, og derfor er dette heller ikke noen sikker løsning. Vi planlegger å endre denne kategoriseringen i fremtiden.
Klesmerker med egenerklæring på at de ikke kjøper ull fra sauer som er utsatt for mulesing får gult lys. Det er positivt å velge bort mulesing, men uten øvrige krav til dyrevelferd er dette for svakt. En slik innkjøpsordning gir heller ingen sikkerhet mot forbytting av ull eller brudd på forpliktelsene. Vi planlegger å endre denne kategoriseringen i fremtiden.
Hva mener dere om resirkulert ull?
Gjenbruk er bra fordi det reduserer antall dyr som benyttes i ullindustrien, og dermed bidrar til redusert intensitet og risiko for lidelse. Utfordringen per i dag er mangel på dokumentasjon.
Vi gir grønt lyst til merkevarer som bruker resirkulert ull, forutsatt at all ullen er merket som gjenbrukt, og at merkeordningen innebærer krav om at minimum 95% resirkulering samt sporing i leverandørkjeden. Klesmerker som benytter resirkulert ull uten slik dokumentasjon får gult lys. Ordningen Textile Exchange har en merkeordning for resirkulert ull.
Hva mener dere om økologisk ull?
Økologiske prinsipper legger opp til at produksjonen skal ta hensyn til miljø og dyrevelferd, som er veldig bra. Det finnes mange forskjellige økologiske merke- og sertifiseringsordninger. I praksis ivaretar disse hensynet til dyrevelferd på nokså forskjellige måter. I ullguiden er derfor ikke vårt fokus om merkeordningen er økologisk, men i hvilken grad den ivaretar dyrevelferden.
Noen økologiske merkeordninger stiller krav om at produktet er mulesingfritt, men mangler krav til dyrevelferd utover dette. Enkelte henviser til økologisk regelverk som gjelder i det aktuelle landet, men stiller ikke selv noen tilleggskrav. Noen har gode regler for dyrevelferd på gård, men krever ikke sporing av ullen eller direktesalg til sluttbruker. I slike tilfeller gir vi merkeordningen gult lys fordi den innebærer en forbedring, men ikke er like god som de beste merkeordningene.
Brukes norsk ull til klær?
Veldig lite av den norske ullen brukes til klær. Grunnen er at den norskproduserte ullen er så grov. Derfor egner den seg ikke til tøy som skal føles bløtt mot huden. Mesteparten av ullen fra norske sauer blir derfor eksportert og brukt i møbelstoffer, vegg-til-vegg-tepper og lignende. En andel av den norske ullen blir destruert fordi den er av så dårlig kvalitet at den ikke kan selges, og noe brukes som jordforbedringsmiddel. Noe norsk ull benyttes likevel til klesproduksjon i Norge, blant annet til produksjon av garn og bunader.
Hvilke krav stiller dere til norsk ull?
Vi stiller samme krav til norsk ull som til ull produsert i andre land. I tillegg har vi en unntaksbestemmelse for små merkevarer som dokumenterer eller sannsynliggjør at de kun benytter ull fra egne sauer eller lignende sikre kilder. Dette er for å unngå å gi rødt lys til små og idealistiske merkevarer fordi de ikke har økonomi eller kapasitet til sertifisering. Vi krever at en slik merkevare stiller minst ett konkret og substansielt krav til bedre dyrevelferd utover norske minimumskrav (forskrift og bransjestandard). Grunnen er at vi har som mål å forbedre dyrevelferden på de lokale stedene der ullen produseres, uavhengig av om dette er i Norge eller et annet sted i verden.
Hvorfor får ikke all norsk ull grønt lys?
Fordi ull produseres og selges over hele verden, må ullguiden ha rettferdige regler som gjelder likt for merkevarene uavhengig av opprinnelsesland. For dyrene er det avgjørende hvordan de har det, og ikke hvilket land de bor i.
Målet med ullguiden er å bidra til stadig forbedring av dyrevelferden. Derfor krever vi at alle merkeordninger som kvalifiserer til grønt lys, skal inneholde minst ett konkret krav til bedre dyrevelferd enn gjeldende minimumskrav i det aktuelle produsentlandet. Dette betyr at det å oppfylle minstekravene til dyrevelferd i lovverket til et land, ikke er tilstrekkelig til å få grønt lys. Dette gjelder også for Norge.
Har ikke norske sauer betydelig bedre dyrevelferd?
Norske sauer har ikke nødvendigvis bedre dyrevelferd enn sauer i andre land. Å slå fast sikkert hvilke land som er blant de beste eller de verste er vanskelig, siden driftsformene og de nasjonale forholdene er såpass forskjellige. Det er ikke dokumentert i hvilke land sauer har det best. Norsk sauehold har noen fordeler men også noen særutfordringer som en del andre land ikke har.
I Norge går sauene fritt på beite i sommerhalvåret. Utmarksbeite gir svært gode muligheter for naturlig adferd, men det er relativt lite tilsyn og en del farer. I vinterhalvåret er de vanligvis kun innendørs, i binger med drenerende gulv. Dessverre er bransjestandarden under en kvadratmeter per sau, selv om det er påvist at sauer har behov for større plass. Norske sauer blir ikke utsatt for rutinemessige kirurgiske inngrep, som for eksempel mulesing. De er fri for mange smittsomme sykdommer. Imidlertid medfører jurbetennelse, parasittsykdommer og luftveisinfeksjoner problemer i flere norske besetninger, ifølge Dyrehelserapporten 2022.
Hvilken norsk ull får grønt lys?
Økologisk sertifisert ull fra Norge får grønt lys. Det at ullen er norsk sikrer at den er fri for mulesing, og økologisk forskrift sikrer dessuten at sauen har betydelig større plass i fjøset. Det er også mulig å få grønt lys for ull fra norske gårder som ikke er økologisk sertifisert, hvis det er minst ett konkret krav til dyrevelferd utover norske minimumskrav (forskrift og bransjestandard) og det utføres tredjeparts sertifisering.
