På gården Virgenes i Vestfold tripper 250 høner og like mange haner fornøyde rundt på tunet. Takket være bruken av en kombirase, får alle hanekyllingene på Virgenes leve.
I eggindustrien er det vanlig at alle hanekyllinger av verperase blir avlivet én dag gamle. De kan verken legge egg eller har nok kjøtt på kroppen til at de ansees som lønnsomme i kjøttproduksjon. Derfor kvernes 3,6 millioner nyklekkede små hanekyllinger i Norge hvert år.
Bruk av kombirase redder hanen
Bonden på Virgenes gård, Tore Jardar Wirgenes har alltid hatt ekstra stort fokus på dyrevelferd og bærekraft.
– Jeg syns rett og slett det er svært opprørende at vi i 2022 fortsatt kaster høner og knuser hanekylling. I en produksjon der vi snakker om bærekraft hele tiden er det ikke forenelig med hva som forventes. Selv tok vi et valg og sa «slik kan vi ikke ha det».
Gården samarbeider nå med genbanken på Hvam og har fått egg av kombirasen Sussex. Det betyr færre egg, men også en stor og fin fugl som har god kjøttfylde.
– Hanene er så store at de er den fineste festdag verdig. Dessuten jobber de bra ute på enga. På jakt etter insekter, frø og grønt grass. Den plukker ikke på fjæra slik hybridene gjør, og er virkelig noen flotte fugler. Det er en god løsning faktisk. Men vi er så vant med kunstige systemer i dag at man klarer ikke se alt i sammenheng med en litt større helhet.
Lar dyrevelferden trumfe høyest
For det er kanskje ikke alle som er enig med den engasjerte bonden. I eggindustrien i dag brukes vanligvis en intensivt avlet hybridhøne som legger egg hver eneste dag, noe som går på bekostning av dyrevelferden.
– Industrien vil nok påstå at hybridene er svært energiøkonomiske – men jeg mener dyrevelferd alltid må trumfe høyest. Vi får heller spise litt mindre kylling og egg, bruke alt, og gi dyra løsninger som gir mulighet til naturlig adferd.
Tore Jardar mener at ordene industri og husdyr ikke smaker godt sammen.
– Individet forsvinner til en masse i industrien. Det er tre grunnprinsipper som det må jobbes med for alt det er verdt: Hønene skal ikke kastes etter endt liv, hanen skal ikke knuses, og alle fjærfe må ha muligheten til sol og grønne enger. Ganske morbid at det må poengteres, sier han.
Ønsker å starte småskala-slakteri på gården
For å sette prikken over i-en, ønsker Tore Jardar nå å starte sitt eget slakteri på gården. Slakteriet skal være et småskala-slakteri, der hver fugl håndteres individuelt. Det gir mindre stress og smerte enn på et vanlig slakteri. Tore Jardar ønsker også å gi bøndene i nærområdet mulighet til å bruke slakteriet hans.
– Ingen slakterier i dag slipper til småskalaenheter. For oss er småskala 500–1500 fugler, noe som vi føler er absolutt stort nok. Det er også viktig å vise at det faktisk er mulig til andre bønder og forbrukere. Da må et eget slakteri være løsningen, sier han.
Tore Jardar håper nå at mange vil følge hans eksempel.
– Vi ønsker å inspirere andre bønder til å gjøre det samme, og gi forbrukere et valg. Og selv så ønsker jeg å ha en ærlig og mer naturgitt drift. For eksempel er det også en selvfølge at hønene har tilgang til sol og grønne enger.
