Det er økonomisk mulig, uten store konsekvenser for hverken bonde eller forbruker å skifte ut den utskjelte kyllingrasen Ross 308 med en litt mer saktevoksende rase. Miljøpartiet De Grønne har i samarbeid med Dyrevernalliansen utarbeidet en rapport om en overgang til en sunnere rase. Nå vil partiet ha med resten av Stortinget på å skifte ut monsterkyllingen.

I 2014 ble det slaktet i underkant av 74 millioner kyllinger i Norge, ifølge tall fra Animalia. Den vanligste kyllingrasen i Norge, Ross 308, er sterkt kritisert for å være arvelig belastet med dårlig helse. 

Monsterkyllingen må fases ut

Miljøpartiet De Grønne (MDG) foreslår denne uken at regjeringen sammen med fjørfenæringen og Mattilsynet setter i gang et arbeid for å fase ut monsterkyllingen Ross 308 til fordel for mer saktevoksende raser. I tillegg vil de redusere dyretettheten for slaktekylling og sikre bedre miljøberiking i kyllinghusene.

– Denne løsningen er noe av det mest konstruktive vi har sett på lenge. Vi er veldig glade for at politikerne endelig tar tak i de store problemene i kyllingindustrien, sier Live Kleveland, jurist og informasjonsleder i Dyrevernalliansen.

Dagens drift på akkord med loven

MDG har kritisert den norske kyllingindustrien lenge, og har i samarbeid med Dyrevernalliansen fått utarbeidet en rapport om en overgang til en sunnere rase. Politisk rådgiver og 1. stortingsvara Une Aina Bastholm legger denne uken frem et representantforslag i Stortinget med flere tiltak for å bedre forholdene for norske kyllinger. Bastholm mener både rasen som brukes og dyreholdet er altfor langt fra dyrevelferdsloven til å forsvare kyllingproduksjonen vi har i Norge. 

– Rasen er avlet for å vokse for fort, og den har ikke mulighet til naturlig atferd, som er et krav i loven. Man har laget en industri hvor det lønner seg å gå og plukke døde kyllinger på morgenen, såkalt svinn, istedet for å sørge for at dyrene har det bra og kan vokse opp. Da er det noe grunnleggende feil med systemet. Det oppsummerer også hovedproblemet, nemlig at hvert kyllingliv er for lite verdt i denne produksjonen. Vi trenger en mer robust rase som ikke trenger antibiotika og kan få et bedre kyllingliv, sier Bastholm.

Akseptabel prisøkning

Dyrevernalliansen har vært en rådgivende part i prosessen med å få innhentet rapporten fra AgriAnalyse, som viser at en overgang til den mer saktevoksende rasen Rowan vil koste i underkant av 5% mer å produsere.

– Kylling er allerede altfor billig, en økning på 5% er ikke mye tatt i betraktning den økte dyrevelferden dette innebærer, sier Kleveland.

Bastholm mener forbrukeren tåler å betale mer for maten, særlig når det er snakk om levende dyr.

– Det er naturlig at det er forbrukeren som betaler mer for god dyrevelferd. Det vil kanskje også føre til at en del kutter ned på kjøttforbruket, og også kaster mindre mat. Når kyllingfileten koster 29,90 er det helt absurd. I tillegg foreslår De Grønne å generelt øke de økonomiske rammene til landbruket over statsbudsjettet, og ikke minst vri dagens støtteordninger til å premiere investeringer i dyrevelferd, miljø og energiutnyttelse, sier Bastholm.

Monsterkyllingen er i strid med loven

Rasen som brukes i dag vokser så raskt at de små kyllingene får både beinproblemer og hjerteproblemer som konsekvens. 31 dager gamle blir de transportert til slakteriet, og gasset i hjel.

– Rasen Ross 308 strider mot dyrevelferdsloven og må ut av norsk kyllingproduksjon. Rowan brukes allerede i kommersiell produksjon, og sånn sett den realistiske løsningen per i dag. Vi skulle helst ønske en rapport om en overgang til en enda bedre rase, men vi velger å starte med det som norske bønder per i dag har tilgang til, avslutter Kleveland.

Dyrevelferdsloven §25:

Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

• endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg,
• reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller
• vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.