Havbruksutvalgets rapport om tillatelser i fiskeoppdrett er verken helhetlig eller bærekraftig. De glemmer hensynet til hovedpersonen, nemlig fisken, mener Dyrevernalliansen.
Flere enn en av fem fisk dør i norsk oppdrett. Oppdrettsnæringens vekst styres av trafikklyssystemet, som i stor grad fokuserer på å bekjempe lakselus. Dette fører til hyppige lusebehandlinger og stress for fisken.
Dyrevernalliansen har lenge etterlyst insentiver som kan oppmuntre næringen til å ta mer hensyn til dyrevelferd, og redusere den ekstreme dødeligheten. Det er skuffende å se at Havbruksutvalget ikke adresserer dette problemet.
Tiltak for redusert dødelighet
– En husdyrnæring hvor en av fem dyr dør i løpet av produksjonen kan ikke kalles bærekraftig. Dersom oppdrettsnæringen skal ha håp om å bli bærekraftig i fremtiden, må myndighetene stille krav som gjør det lønnsomt å redusere dødeligheten og bedre dyrevelferden, sier kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen.
På oppdrag fra Dyrevernalliansen har Menon Economics og Nofima utarbeidet en rapport, som viser hvordan dødeligheten i oppdrettsnæringen kan reduseres gjennom offentlig regulering. Rapporten foreslår innføring av et nytt trafikklyssystem på lokalitetsnivå med spesifikke mål for å redusere dødelighet. Dette betyr at de som har høy dødelighet får begrensninger, mens de som gjør det bra, blir belønnet med muligheter for vekst.
Havbruksutvalget nevner både dette og andre tiltak som kan bedre fiskevelferden, men konkluderer bare med at dette bør utredes nærmere.
Nærings- og fiskeridepartementet må presentere tiltak
Dyrevernalliansen forventer nå at regjeringen presenterer konkrete tiltak for redusert dødelighet i den kommende dyrevelferdsmeldingen.
– Tiden for å redusere dødeligheten i fiskeoppdrett er nå. Havbruksutvalgets utredning presenterer dessverre ikke løsningene vi trenger. Nå er det opp til Nærings- og fiskeridepartementet å føre ballen videre og få på plass et regelverk som bedre beskytter oppdrettsfisken på hvert enkelt anlegg, sier Kleveland.
