I kjelleren på NMBU i Ås blir små laks nøye observert mens de svømmer i et lite kar. Forskerne har nådd målet: de har funnet ut at store laks liker sterke vannstrømmer, mens smålaks vil ha roligere vann. Med støtte fra Dyrevernalliansens forskningsfond håper forskerne nå at kunnskapen skal hjelpe laks i oppdrettsnæringen.
Laksene er små, men karet de svømmer i er heller ikke stort – omtrent som et tredobbelt badekar. Et apparat sørger for strøm. Forsker Marco Vindas ved fiskelabben i NMBU har forsiktig plassert dem i karet.
Dagens oppdrettsforhold kan være dårlig for laksens velferd og kan svekke fiskens helse, forteller han. I karet er det ulike hastigheter på strømmen, slik at fisken kan plassere seg der de synes forholdene er best.
– Hovedmålet med forskningen er å forstå hva som er best for laksen i forhold til strøm. Vi ønsker å finne ut hvilke strømforhold laksen foretrekker, forteller Vindas.
Unge laks trenger hvile
Forsøkene tester oppdrettslaksens preferanse for strømhastighet ved å la dem velge mellom et område med strøm (høy, medium og lavt strøm) eller et område uten strøm. I prosjektet undersøkes det også om en analyse av fiskens slim kan brukes til å vurdere stressnivået deres, med mål om å utvikle en metode som ikke skader fisken for å måle velferden.
Forskerne har funnet ut at unge smålaks like gjerne velger områder uten strøm som områder med strøm. De trenger å ta pauser fra områder med strøm.
– Fisken hviler seg, og foretrekker å gjøre det der hvor strømmen er mindre. Dette viser hvor viktig riktig strøm er for fisken. Det er også individuelle forskjeller, som forventet, men nå får vi det bekreftet, forklarer Vindas.
Store laks liker å svømme i strømmen
Større laks, derimot, foretrekker å oppholde seg i områder med sterkere strøm. Størrelse og alder påvirker altså fiskens svømmepreferanser.
Samtidig så forskerne at syke laks foretrekker områder med svak vannstrøm. De ville helst oppholde seg i rolige områder.
Oppdrettslaksens velferd avhenger av riktig strømforhold
Kunnskapen kan brukes til å forbedre forholdene for laksen i oppdrettsanlegg. Vindas håper å kunne anbefale presise strømforhold som er optimale for laksen.
– Forhold som ligner det som fins i naturen er det som er best. Vi tester hva fiskene foretrekker, slik at vi kan anbefale hva som burde brukes i oppdrettsnæringen. Men det er opp til dem om det fungerer, de har også andre ting de må ta hensyn til når det gjelder strøm, utdyper han.
Oppdrettere kan allerede nå justere mengden strøm i ferskvannsfasen, altså for unge laks. Mange bruker allerede strøm, men mengden varierer, og for mye strøm kan være stressende for fisken.
– For lite strøm er greit, men gir lite utbytte for laksen. For mye strøm er derimot stressende og tapper fisken for energi. Det gir ikke bare dårlig velferd, men fisken vokser dårligere og er mer utsatt for sykdom, sier Vindas.
Hvorfor strøm er viktig
Riktig mengde strøm forbedrer oppdrettslaksens velferd betydelig, forklarer Vindas.
– Vi vet at fisk som får passe mengde strøm, vokser mer. De har bedre stressnivå, håndterer stress bedre, og immunforsvaret styrkes når de får svømme i vann med passelig strøm. Målinger viser at de har lavere kortisolnivå. Derfor er det viktig at fisken får akkurat riktig mengde strøm for å sikre best mulig velferd, sier han.
Å gi laks valgmuligheter for vannstrøm reduserer stresset. Også dette kunne forskerne se ved å studere kortisolnivået.
Samarbeid med oppdrettsnæringen
Vindas og hans team samarbeider med oppdrettsnæringen for å sikre at forskningsfunnene får en innvirkning på praksis i oppdrettsanlegg.
– Vi er i kontakt med noen av oppdretterne som er interesserte. De vil ha bedre velferd og gjøre ting på en bedre måte. For eksempel samarbeider vi med en oppdretter i Bergen hvor de skal sammenligne forhold med og uten strøm, forteller han.
– Til nå ser det ut som de små fiskene foretrekker å svømme i strøm på rundt 1,5 kroppslengder per sekund. Større fisk trenger litt høyere hastighet, opp mot 1,85 kroppslengder per sekund, legger han til.
Håper på en ny standard
Forskningen gir verdifull innsikt i hvordan oppdrettsnæringen kan forbedre fiskevelferden.
– Det er mye variert praksis rundt om i landet; hver oppdretter har sin egen måte å gjøre ting på og tror den er best. Dette fører ofte til at informasjon ikke deles, noe som kan skape problemer. Vi håper at vår forskning kan bidra til å etablere en felles standard, forklarer Vindas.
Dyrevernalliansens forskningsfond, som har som formål å støtte forskning som fremmer dyrs livskvalitet og velferd, prioriterer prosjekter som hjelper dyrene i intensivt dyrehold.
