Unaturlig høy dødelighet blant de minste settefiskene og for dårlig rapportering, dette er blant hovedfunnene i Dyrevernalliansen og Veterinærinstituttets prosjekt «Småfiskvel». Prosjektet har analysert velferd for settefisk i Norge.

Gjennom prosjektet «Småfiskvel» har Dyrevernalliansen gitt Veterinærinstituttet i oppdrag å kartlegge velferden på ulike settefiskanlegg i Norge. Dyrevernalliansen har fått støtte til å gjennomføre prosjektet av The Open Philanthropy Project, som jobber for å bedre forholdene for mennesker og dyr rundt om i verden.
Målet med prosjektet er å bedre velferden for Norges mest tallrike og utsatte husdyrgruppe, settefisken.
Les mer: Rapporten «Småfiskvel – Dyrevelferd i settefiskproduksjonen»
Velferd for settefisk: Oversett og sårbar
I fiskeoppdrettsnæringen er det et stort fokus på dødelighet, men dessverre er fokuset nesten utelukkende på fisken når den har blitt stor nok til å settes ut i sjøen. Det mange ikke vet, er at laksen før den tid lever i kar på land i mange måneder, i et såkalt settefiskanlegg. Den lille settefisken er den største husdyrgruppen vi holder i Norge i dag. Her finnes det høyere antall fisk og høyere dødelighet enn i sjøfasen. Velferd for settefisk er derfor et viktig, men ofte oversett, tema.

For zoolog og vitenskapelig rådgiver Susanna Lybæk, som leder prosjektet for Dyrevernalliansen, kjennes det godt å endelig belyse utfordringene i settefiskproduksjonen.
– Settefiskene er så mange, de er faktisk blant de aller største husdyrgruppene vi har i Norge. Dødeligheten er enda høyere enn for laksen i sjøen, men likevel får de lite oppmerksomhet. Det er på høy tid å rette søkelyset på settefisken!
Dyrevernalliansen ønsket å undersøke hvorvidt dødeligheten i settefiskproduksjonen kan reduseres, samt hvilke tiltak som i så fall er mest effektive. Derfor ble Veterinærinstituttet hyret inn til å analysere dødelighetstall opp mot produksjonsparametre i norsk settefiskproduksjon.
Høy variasjon i dødelighet hos settefiskprodusenter
Høyest dødelighet ble funnet i den minste vektklassen, hos småfiskene som veier mindre enn tre gram. I dette stadiet av livet flyttes småfiskene fra et beskyttet liv hvor de kan skjule seg i «gressmatter» i karene til åpne, nakne kar med lys døgnet rundt. Den høye dødeligheten kan tyde på at overgangen er en utfordring for de små fiskene.
Dødelighetsdataene fra Mattilsynet avdekket også tydelige forskjeller mellom settefiskanleggene. Ikke bare er det variasjon i dødelighet mellom lokalitetene, men noen lokaliteter rapporterer konsekvent høy dødelighet over flere år. Det at noen lokaliteter klarer å drive med markant lavere dødelighet enn andre tyder på at det ikke er biologien, men heller produksjon og rutiner som er årsak til at småfisken dør.
– De aller minste fiskene er svært sårbare. Mange har tolket dette til at det er naturlig at mange dør, og at de ikke kan hjelpes. I dette prosjektet viser vi at det er feil. Det finnes produsenter som gjør en bedre jobb for å ta vare på småfisken. Nå gjelder det derfor å lære av de som er best i klassen, sier Lybæk.
For dårlig rapportering
Prosjektet har også avslørt en alvorlig mangel i rapporteringssystemet for anleggene som har settefisk. Dagens rapportering av dødelighetsdata er unøyaktig og det er mangelfull kvalitetskontroll.
I Småfiskvel-prosjektet ble det tatt utgangspunkt i de månedlige dødelighetsrapporteringene til Mattilsynet, fra 2011 til og med 2018. Rapportene viste seg å inneholde mange feil, og omlag en tredjedel av rapportene måtte utelukkes fra videre undersøkelser grunnet dette.
Veien videre for settefisk
Dyrevernalliansen vil jobbe for at det innføres daglig eller ukentlig rapportering som gjør det mulig å følge fiskegrupper gjennom hele produksjonen. Her bør det også inkluderes flere velferdsparametere, og kvalitetssikting av data vil være sentralt. Dette vil gjøre rapporteringsprosessen enklere for både produsent og forvaltning.
For å finne årsaken til den høye dødeligheten hos de minste fiskene trengs det nærmere kartlegging. Dyrevernalliansen vil fortsette arbeidet for å bedre velferden til settefisken.
Lybæk mener det er bekymringsverdig at så mange småfisk dør.
– Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest. Settefisken trenger hjelp, og funnene i Småfiskvel-prosjektet viser at det nytter å jobbe for å hjelpe de aller minste og mest sårbare.