Pels og angoraull fra kanin selges i mange norske butikker, typisk i form av strikkeplagg eller pelspynt. Kaninpels og angoraull kommer som oftest fra dyr som har levd i små nettingbur under svært kritikkverdige forhold. Dyrevernalliansen krever importforbud for angora og kaninpels.

Oppdrett for kaninpels øker internasjonalt

I mange norske butikker selges kaninpels og angora av ukjent opprinnelse. Slik pels og ull er ofte fremstilt under svært kritikkverdige forhold i for eksempel Øst-Europa eller Kina.[1]

Kaninpels er den raskest ekspanderende pelsproduksjonen i verden, og er intensiv industri. Akkurat som pelsdyr som rev og mink, blir kaninene holdt innesperret i små nettingbur.

Det finnes nå en egen sertifisering av angora, kalt Caregora. Ifølge Caregora’s hjemmeside sikrer retningslinjene at angoraproduksjonen foregår «in total respect for both customers and animals». Retningslinjene tillater imidlertid at kaninene holdes i små bur, gjerne enkeltvis.[2]

Dyremishandling satt i system

Angora fra kanin skiller seg fra angoraull fra geit – også omtalt som mohair. 

Angora fra kanin er myke og langhåret og brukes i plagg som gensere, skjerf og luer. Få er klar over hvilke ufattelige lidelser som ligger bak disse koseplaggene. 90 prosent av hår og pels merket angora kommer fra kinesiske kaniner.

For at pelsfibrene skal bli så lange som mulig unnlates det å klippe dyrene. I stedet river flere produsenter pelsen av kaninene. En ufattelige smerte som er grov tortur av hjelpeløse dyr. Prosessen gjennomføres i alt rundt 70 ganger, ifølge den internasjonale dyrevernorganisasjonen PETA. De har undersøkt en rekke kaningårder i Asia, og gjort skjulte filmopptak.

Vi advarer mot sterke bilder i filmen.

Organisasjonen PETA fikk se gårdsarbeiderne rive pelsen av de levende angorakaninene med voldsomme rykk. Dette gjentas hver tredje måned. For- og bakbeina holdes fast mens en annen person gjør det barbariske arbeidet med å rive pelsen av dyret. Det vesle dyret lever i nettingbur som skader de myke potene og har ikke et mykt sted å legge seg. Kaniner er sosiale dyr, men er avstengt fra omgang med andre kaniner.

Etter at pelsen er revet av, går kaninen som oftest inn i sjokk og ligger ubevegelig i det triste, møkkete buret.

Rundt 60 prosent av kaninene som blir behandlet på denne måten dør etter knappe to år.

De som overlever blir hengt opp ned og kuttet i halsen, før kroppene blir solgt.

Kina har foreløpig ingen regulert standard for hvordan dyrene skal behandles. Arbeidet med et offentlig regelverk for dyrevelferd er svært sendrektig.

Kaniner for pelsens og ullens skyld

Pelshandlere hevder ofte at pels fra kanin bare er et biprodukt fra kjøttproduksjonen, men dette er gjerne feil. Uansett er vanlig kaninoppdrett dyremishandling: EUs vitenskapelige komité fraråder denne typen kaninhold.[3]

Kaninene som brukes til pelsproduksjon eller produksjon av angoraull er av spesielle raser, som er avlet frem til å få spesielt tykk eller lang pels. Moten krever forskjellige fargevarianter og pelstyper, og det avles derfor kaniner som passer moteskapernes ønsker.

Les mer om kaninoppdrett

Angoraproduksjon også i Norge

Kaninoppdrett primært for pelsens skyld er forbudt i Norge, etter press fra Dyrevernalliansen. Oppdrett av angorakaniner og kjøttkaniner er imidlertid fortsatt tillatt. Vanligvis stalles kaninene opp i små, stimulifattige nettingbur. 

Til tross for at om lag 3.000 kaniner holdes av kommersielle hensyn i Norge, finnes det ikke noe eget norsk regelverk spesielt for kaninavl. Dyrene er derfor prisgitt generelle regler og anbefalinger som ikke garanterer at deres artsspesifikke behov blir dekket.

Det er gjort lite for å dokumentere levekårene til norske oppdrettskaniner, men dersom anbefalingene gitt av norske organisasjoner for kaninavl blir fulgt, er kaninens velferd å regne som utilfredsstillende.

Norske myndigheter bør innføre importforbud mot angora

Norske myndigheter bør gjøre to ting:

De bør ta dyremishandlingen opp med kinesiske myndigheter, både skriftlig og ved møter, slik man også tar opp menneskerettigheter.

Myndighetene bør også innføre importforbud mot produkter som stammer fra dyrehold der mishandling er satt i system, slik man også ser i pelsindustrien og levendeplukking av dun fra gjess. Lovverket åpner for importforbud av produkter fra dyr som produseres på en måte som er forbudt i Norge.

Klesindustrien har også et stort ansvar. Deres policy har sammenheng med økonomi og stadig jakt på billigst mulig produksjonsmetoder. Bransjen må nå begynne å kreve sertifisering for god dyrevelferd ved innkjøp av sine råvarer.

Les også kaninpels og angora innebærer dyreplageri.

Forbrukerboikott av angora

Forbrukerne bør unngå å kjøpe klesplagg som inneholder angora.

Forbrukerne bør også unngå alle varer fra Kina der ingrediensene stammer fra dyr, det gjelder altså også alle typer ull og pels.

Kilder:

[1] CAFT, The reality of commercial rabbit farming in Europe, Report, URL: rabbitfur.org, 2006.

[2] Caregora, «Caregora– the first quality selected, certified angora fibre», URL: https://angora-rabbits.de/english/caregora/, visited June 2014.

[3] European Food Safety Authority – AHAW Panel, The Impact of the current housing and husbandry systems on the health and welfare of farmed domestic rabbits, Report, Annex to the EFSA Journal 267, 2005.