Tidligere pelsdyroppdrettere blir boende på gården og de fleste er i jobb. Dermed er det ingen korrelasjon mellom avvikling av pelsdyrhold og fraflytting.

I løpet av de siste tiårene har over halvparten av norske pelsdyrfarmer blitt lagt ned. Pelsdyrnæringen har selv hevdet at nedleggelsene fører til fraflytting og arbeidsledighet.

En ny, nasjonal kartlegging viser at det motsatte er tilfellet.

Styrelederen Bertran Trane Skadsem har for eksempel uttalt til NTB: ”Det er ikke bare bare å finne på noe nytt over natta. Mange oppdrettere har et lite arealgrunnlag hvor fraflytting er det eneste reelle alternativet. Å begynne med annet husdyrhold krever store investeringer og inntjeningen i landbruket er generelt ganske dårlig.”

En fersk utredning fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) avkrefter slike påstander.

Les fakta om pelsdyroppdrett her.

96 prosent av tidligere oppdrettere bor på gården

Den nasjonale kartleggingen, der totalt 84 tidligere oppdrettere ble intervjuet, konkluderte med at avvikling av pelsdyrhold svært sjelden fører til fraflytting fra gården.

Bare tre oppdrettere har flyttet fra bruket etter at de sluttet med pelsdyr og to av disse oppgav at flyttingen hadde sammenheng med avviklingen av pelsdyrfarmen. Med andre ord har hele 96 prosent ikke flyttet og bor fortsatt på samme sted som da de hadde pelsdyr. Fire av de tidligere oppdretterne bodde dessuten uansett ikke på gårdsbruket da de drev med pelsdyr.

– Med dette faller hovedargumentet for å opprettholde pelsdyrnæringen i Norge, sier kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen. Hun viser til at distriktspolitikk alltid har vært den viktigste begrunnelsen fra politikere for å bevare næringen.

76 prosent har næringsinntekt, 37 prosent lønn

De fleste av dem som ble intervjuet, 79 av 84 personer, hadde sluttet med pelsdyr i løpet av årene 2005–2010. Gjennomgående er nye forskriftskrav en av hovedårsakene til at folk har sluttet.

Dårlig lønnsomhet er det også mange som nevner.

Som inntektskilder per i dag oppga 76 prosent at de har næringsinntekt, 37 prosent har lønnsinntekt, 23 prosent mottar alderspensjon og 11 prosent mottar annen trygd eller stønad (det var mulig å oppgi flere inntektskilder i spørreskjemaet).

Undersøkelsen er utført av Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, på oppdrag for Dyrevernalliansen.

Kilder:

• Hovland, I., Pelsdyrhold i Norge – avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform, NILF-Notat 21, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2012.
• Rønning, M. (NTB), ”Bransjen tror ikke penger gir pels-stopp”, Trønderavisa 13. april 2011.