Distrikts-Norge klarer seg fint uten pelsdyroppdrett. Avvikling av pelsdyroppdrett vil ha liten økonomisk betydning for lokalsamfunnene, viser en rapport fra Ruralis.

Det er ikke belegg for å hevde at avvikling av pelsdyroppdrett vil få store konsekvenser for distrikts-Norge og berørte kommuner. 

Pelsnæringen og flere kommuner har hevdet at avvikling vil føre til arbeidsledighet og nedbygging av landbruket. Argumentene tilbakevises av en rapport fra Ruralis (Institutt for rural- og regionalforskning). Rapporten er skrevet på oppdrag fra Dyrevernalliansen. 

– Ingen er tjent med spekulasjoner. Vi ønsket å få fakta på bordet før regjeringens pelsforbud sendes til Stortinget. Derfor valgte vi å gi i oppdrag til en uavhengig forskningsinstitusjon å undersøke hvilken betydning pels har for distriktene, sier kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen. 

Ruralis´ konklusjon er klar: «Vår analyse viser at i og med de svært lave prisene som er på skinn i dag vil en avvikling ha meget begrensede økonomiske konsekvenser for distrikts-Norge. Byrden vil først og fremst være tung for de 167 pelsdyroppdretterne som driver virksomhet i dag.»

Liten betydning for lokalsamfunn og sysselsetting 

Det er 167 pelsfarmer igjen i Norge, og over halvparten av dem ligger i enten Rogaland eller Trøndelag. De fleste minkfarmene ligger i Rogaland, og de fleste revefarmene ligger i Trøndelag. 

Ruralis har blant annet undersøkt fire kommuner grundig: 

• Oppdal og Agdenes i Trøndelag, fordi de har mest reveoppdrett,
• Hå i Rogaland, fordi de har mest minkoppdrett,
• Nissedal i Telemark, fordi de har hatt mange mink og antallet farmer er redusert på kort tid.

Mens nedgangen i pels har skjedd har også arbeidsløsheten gått ned i kommunene. Det kommunene er bekymret for, er personlige problemer og gjeld for pelsdyroppdretterne. 

– Dyrevernalliansen arbeider for en ansvarlig avvikling som tar hensyn til både dyr og oppdrettere. Det er et viktig budskap til politikerne at dette handler mer om omsorg for enkeltpersoner enn økonomiske problemer for lokalsamfunnene, sier Kleveland. 

Avfall og rivning av pelsfarmene 

Et vanlig argument for fortsatt pelsnæring er at den forbruker noe slakteriavfall. «Dette argumentet er stadig mindre gyldig og er ikke noe holdbart argument i dag», skriver Ruralis. Årsaken er at det finnes mange alternative bruksmåter for slakteriavfallet. 

Pelsnæringen har hevdet at utgiftene til rivning av pelsfarmer blir omfattende, og store summer er nevnt i mediene. Renovasjonsselskaper som Ruralis har intervjuet, påpeker at kildesortering vil senke kostnadene. Ruralis tilrår derfor myndighetene å innhente sine egne tall. 

– Det er viktig for alle at pelsnæringen avvikles med omsorg for dyrene, miljøet og menneskene det gjelder. Rapporten fra Ruralis gir et godt grunnlag for dette, sier Kleveland.

Kilder:

• Winsvold, A., Konsekvenser for distrikt og lokalsamfunn ved avvikling av pelsdyroppdrett, Rapport nr 4, Ruralis Utredning, 2019.