Dyrevernalliansen advarer mot brukt pels: Du er den eneste som vet at pelsen er brukt eller vintage. Brukt pels i motebildet bidrar til økt forbruk – også av ny pels.
Dyrevernalliansen mener at det er positivt å gjenbruke klær, men det finnes mange alternativer til å ikle seg en brukt pelsjakke. Da unngår du også å holde liv i pels som moteplagg. Mange butikker selger fortsatt ny pels, og pelsindustrien jobber for å blande brukt og ny pels.
Pelsdyroppdrett er dyremishandling
Dyrevernalliansen har arbeidet for å få slutt på lidelsene i pelsindustrien i over 20 år. Årlig dør fortsatt mange titalls millioner dyr i pelsindustrien i andre land.
Det aller meste av pelsen i markedet kommer fra pelsfarmer. Mink, rev og andre rovdyr sperres inne i nettingbur, der de avles og fôres for å få mest mulig vakker pels.
Noe pels kommer fra dyr som er fanget i naturen. Fordi fangsten må være effektiv for å lønne seg brukes blant annet smertefulle fotsakser.
Synlig pels i motebildet gir økt forbruk
Dyrevernalliansen er bekymret for at enkelte influencere nå promoterer gjenbruk av pels som mote.
Synlig pels i motebildet bidrar til økt forbruk. Nettopp derfor har vi jobbet hardt for å få både motehus, klesbutikker, influencere og andre forbilder til å ta avstand fra all bruk av pels. Samtidig ser vi at pelsindustrien jobber hardt for å få både designere og influencere til å bruke brukt pels.
«Earlier this year, at New York Fashion Week, Saga Furs worked with Aliette to put upcycled fur pieces into their collection… «
Saga Furs Oyj
Forhandlere av pels synes det er flott at brukt pels omsettes, fordi de vet at det også øker salget av ny pels. Deres største frykt er moderne alternativer til pels.
Brukt pels på kule, unge mennesker
Tidligere motejournalist og redaktør Anja Stang har 15 års erfaring fra mote- og magasinbransjen. Siden 2016 har hun drevet det grønne, digitale «hjemmet» Greenhouse som inspirerer til en mer bærekraftig og dyrevennlig livsstil.
Hun fastslår at brukt pels dessverre skaper mote.
– Brukt pels på kule, unge mennesker skaper indirekte etterspørsel etter ny pels.
Fra sin lange erfaring trekker hun frem et eksempel:
– Det er en kjensgjerning at designere som har kolleksjoner med vintage eller retro preg som inkluderer pels, slik både legitimerer ny og brukt pels. Et eksempel er da Alessandro Michele overtok som sjefsdesigner for Gucci i 2015 og ga motehuset en stor revival. Heldigvis valgte samme motehus å slutte med ekte pels i 2018, og har inspirerte flere til å gjøre det samme, forteller Anja.
– Det kan virke urettferdig, men likevel: De søte, gamle damene kan få ha pelsen sin i fred, mens påvirkere og forbilder har et visst ansvar. Personlig vet jeg alt for mye om lidelsene som ligger bak pelsen til å ønske å bære den – brukt eller ei, fastslår Anja Stang.
Er ikke alt gjenbruk bra
Dyrevernalliansen støtter gjenbruk og oppfordrer til redusert forbruk av hensyn til dyr og miljø. Likevel finnes det produkter som ikke bør finnes i fortsatt bruk.
Se for deg at du står i en bruktbutikk, og ser stativet hvor alle pelskåpene henger. Øynene dine stopper på en av jakkene. Den ser nesten ny ut, og prisen er langt lavere enn du hadde fryktet. Hva er den laget av mon tro? Du kikker på lappen, og ser at det står «100% golden retriever».
Dette eksempelet er selvsagt konstruert. Men det sier kanskje noe om hvorfor vi bør være varsomme med å tenke at «all gjenbruk er bra».
Hvilket signal sender du ved å kjøpe en jakke som er forbundet med så mye lidelse?
Pelsdyrene er jo allerede døde?
Produksjon av pels har vært fallende de siste 10–15 årene. Hovedgrunnen til dette er at stadig flere har valgt å boikotte all pelsbruk. At folk som deg har sagt nei til pels har bidratt til en stor nedgang i antall dyr i bur.
I dag ser vi at de store pelsprodusentene utvikler nye pelsplagg som er laget for å se brukt ut, nettopp som et svar på at gjenbruk av pels har blitt en trend. Litt på samme måte som at jeansprodusentene selger nye bukser med hull, selger pelsindustrien nå nye jakker som ser ut som de har befunnet seg på bestemors loft i flere tiår.
Hva med gjenbrukt pels som ikke kommer fra oppdrett?
Det store flertall av pelser på markedet kommer fra oppdrett. En liten andel av pelsen som selges stammer fra fellefangst, som betyr at dyret kan ha ligget mange døgn med beinet i en fotsaks før det blir drept.
Husk at saueskinn og reinskinn ikke regnes som pels. Med pels menes skinn og hår fra dyr som er drettet opp eller fangstet vesentlig eller helt for pelsens skyld. Sauer og reinsdyr er flokkdyr som kan ha det godt hos mennesker hvis de får bra stell. Mink, rev, vaskebjørn, coyote og andre vanlige pelsdyr er derimot rovdyr med behov for jakt. De kan ikke holdes i flokk, og sperres derfor inne i bur.
Hva er alternativet til brukt pels?
Alternativet til en brukt pels er ikke en ny dunjakke, men en brukt boblejakke eller ullkåpe.
Vil du kjøpe nytt så husk:
Jakker laget av ull har betydelig lavere utslipp i produksjon, og sauer lever som kjent under helt andre forhold enn rev, mink og mårhund, som drettes opp i små nettingbur. Det er også mulig å velge ullklær som er sertifisert med bedre dyrevelferd.
Et annet alternativ er å velge jakker hvor resirkulert plast er brukt som fôring i stedet for dun. Bruk av plast i tekstiler blir gjerne problematisert fordi tekstilen vil frigjøre mikroplast ved vask, og denne plasten havner i havet. Dette kan imidlertid løses ved å benytte en vaskepose, som samler opp plasten. Da tar du ikke bare vare på miljøet, men beskytter også tøyet ditt mot slitasje.
Pels har større miljøavtrykk enn alternativene
Pelsindustrien har i alle år fremsnakket pels som et miljøvennlig og bærekraftig produkt. Realiteten er imidlertid at pels er en av tekstilene med aller størst miljøavtrykk.
Produksjon av pels har syv ganger høyere CO2-utslipp enn ull. Oppdrett av pels har også stor lokal påvirkning, ettersom pelsdyrfarmene forurenser både luft, jordsmonn og grunnvann. I tillegg benyttes det flere titalls ulike kjemikalier når dyrepelsen skal bli til tekstil, og flere av disse kjemikaliene kan ha stort skadepotensial. Ettersom det å ikle seg en brukt pels kan bidra til at andre kjøper seg en ny pels, vil indirekte bidra til ny, miljøskadelig produksjon av et uetisk produkt.
Hva bør skje med de gamle pelsene?
Som privatperson kan du gjenbruke pels på måter som gjør at den ikke skaper mote. For eksempel som:
- sitteunderlag på verandaen når det er kaldt
- hundeteppe, katteteppe
- fyll i puter eller møbler
- pelshårene kan klippes av og legges ut til fugler om våren, da blir de brukt til reirbygging
- isolasjon, for eksempel av et trekkfullt loft
