Gruppebur for mink må forbys

Gruppebur for mink bør forbys, foreslår regjeringen i stortingsmeldingen om pels. Hvis pelsdyrnæringen ikke avvikles, er dette et viktig dyrevelferdstiltak. Bondelaget går imidlertid mot forslaget.

Stortingsmeldingen foreslår et forbud mot å holde flere enn to mink av samme kjønn i samme bur. [1] Dette er det eneste forslaget i meldingen som innebærer en forbedring av leveforholdene til pelsdyrene, ettersom de andre tiltakene allerede er nedfelt i lovverket.

Bondelaget vil videreføre gruppebur for mink

På tross av store dyrevelferdsproblemer med gruppehold av mink, går Norges Bondelag mot regjeringens forslag. De mener det vil være så kostbart for pelsdyroppdrettere at det vil føre til en avvikling av næringen, og ønsker derfor en sertifiseringsordning som gjør det mulig å fortsette med gruppehold. [2]

Gruppebur for mink fører til skader og underernæring

Mattilsynet fører jevnlig tilsyn på pelsdyrfarmer og har anbefalt forbud mot gruppehold av mink av hensyn til dyrevelferden. [3]

Mink er solitære dyr som ikke ønsker å leve sammen. Likevel har 95% av norske minkoppdrettere mink i grupper. [1] Når mink holdes flere av samme kjønn sammen i burene medfører det aggresjon og konkurranse om territoriet, som kan føre til at de skader hverandre. Gruppehold av avvent mink er derfor forbundet med vesentlig økt risiko for bittskader, sår og høyere dødelighet. [4]

Videre fører gruppehold til at minken sover, spiser og drikker mindre enn hvis de holdes i par [5,6]. Individene som taper konkurransen om maten og territoriet, lider også av stress og underernæring. [5] I tillegg er det vanskeligere å føre tilsyn med det enkelte dyr og sikre at de har god nok tilgang til mat og vann når mink holdes flere sammen. [5]

Les mer fakta om pels og pelsdyroppdrett her.

Forbud mot gruppehold støttes av forskning

Minken i norsk pelsdyrnæring stammer fra Danmark. Solid forskning på dansk mink viser at gruppehold øker risikoen for dyrevelferdsproblemer betydelig sammenlignet med parvis oppstalling. [5] Dette bekreftes av internasjonal, deriblant svensk, forskning på gruppehold. [5,7] Miljøberikning i gruppebur kan kun fjerne noe av lidelsene, sammenlignet med avvikling av gruppehold. [8,9]

Forslaget om forbud mot gruppebur støttes altså av forskning og må innføres om pelsdyrnæringen skal fortsette.

Sertifisering bedrer ikke dyrevelferden

En sertifiseringsordning eller et såkalt «dyrevelferdsprogram», slik Bondelaget ønsker, vil ikke løse problemene med gruppehold eller utgjøre noen forskjell for dyrene. Det vil derimot være grønnvasking, ved at dyrevelferden framstilles som bedre enn den i realiteten er. Å innføre en slik ordning vil ikke være et kompromiss for regjeringen, men et havari av stortingsmeldingen.

– Hvis regjeringspartiene går inn for dette, fører ikke stortingsmeldingen til noen endringer i praksis, og den kan kastes rett i søpla. Dyrevernalliansen vil da informere våre 390.000 følgere om dette, for at de som er glade i dyr skal skjønne at de må stemme på et annet parti.

Kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

Kilder:

1. Landbruks- og matdepartementet, St. meld. nr. 8 (2016-2017) om pelsdyrnæringen.
2. Aase, B., Bondelaget vil stille velferdskrav til bønder som vil ha fleire minkar, Nationen 24.11.2016.
3. Tre kilder fra Mattilsynets regionkontorer:
   MT region Øst, Innspill til høringsuttalelse – NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold, Ref 2015/17643, 13. mars 2015.
   MT region Stor-Oslo, innspill til høringsuttalelse – NOU 2014:15 norsk pelsdyrhold, Ref 2015/17643, 23. mars 2015.
   MT region Sør og Vest, NOU 2014:15 norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling, Ref 2015/17643, 15. mars 2015.
4. NOU 2014:15, Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, 15. desember 2014.
5. Møller, S.H., Malmkvist, J., & Hansen, S.W. (Aarhus universitet), Group housing of mink. Faglig rapport fra DCA – Nationalt center for fødevarer og jordbruk, oversendt Fødevarestyrelsen i brev 19. november, 2013.
6. Pedersen, V., Jeppesen, L.L., Jeppesen, N., ”Effects of group housing systems on behaviour and production performance in farmed juvenile mink (Mustela vison)”, Appl. Anim. Behav. Sci. 88, 89-100, 2004.
7. Olofsson, L., Hansen, S.W. och Lidfors, L., Utvärdering av välfärden hos växande minkar hållna i grupp och parvis i etageburar, Slutrapport, 2014.
8. Hansen, S.W., ” Plastrør og halmbriketter reducerer pelsgnav. (Red: S.W. Hansen og B. Damgaard) Temadag om aktuel Minkforskning – DCA Rapport nr. 010, september 2012. Aarhus Universitet, p. 13-19, 2012.
9. Møller, S.H., Malmkvist, J., & Hansen, S.W. (Aarhus universitet),”Supplerende spørgsmål vedrørende rapport om Group housing of mink”, Notat oversendt Fødevarestyrelsen i brev 17. februar 2014.