Pelsdyroppdrett er Norges mest omstridte lovlige næring. Debatten om hvorvidt pelsnæringen har livets rett eller ikke, frekventerer både i media og blant politikere. Et av argumentene vi hører mest, er at Mattilsynet, som er pelsdyroppdretternes tilsynsorgan, støtter næringen. Men stemmer dette?
Mattilsynets høringsuttalelser til regjeringens utredning NOU 2014:15 om pelsnæringen gir et helt annet bilde av situasjonen.
1. Etiske utfordringer i pelsdyrhold
At det er store etiske utfordringer i pelsdyrholdet er ingen hemmelighet. Det grunnleggende moralske problemet som pelsdyroppdrett representerer kommer heller ikke Mattilsynet utenom:
I høringsuttalelsen til NOUen om pelsnæringen, skriver Mattilsynet: ”Basert på vår kunnskap om domestisering og dyrs atferdsbehov er det god grunn til å anta at disse dyrenes artstypiske behov ikke blir tilfredsstilt i dagens driftsformer”.[1]
Mattilsynet påpeker at driftsformen en hovedutfordring for pelsdyrhold:
«Mattilsynet vurderer dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende.»[1]
Mattilsynet viser til uttalelsen fra utvalgets mindretall om at rev og mink ikke kan holdes i dagens driftsformer, og legger til: «Mattilsynet slutter seg til denne vurderingen og mener at denne tvilen må komme dyrene til gode.» [1]
2. Pelsnæringen klarer ikke sikre tamme dyr
Stortingsmeldingen om dyrevern (St.meld. nr. 12) fra 2003 ga næringen ti år på å sikre tamme pelsdyr. Å avle på tamme dyr er fullt mulig, men å få oppdrettere til å gjennomføre dette i praksis har ikke vært mulig. Oppdretterne velger heller å avle på profittgivende egenskaper som pelskvalitet og skinnstørrelse. Helse blir konsekvent nedprioritert. Dette har resultert i mentalt og fysisk syke, sterkt overvektige pelsdyr. Med flott pels.
Mattilsynet påpeker også dette:
«Pelsdyrbransjen oppleves ikke å ha tatt tilstrekkelig grep om disse utfordringene siden 2003.”[2]
«Vi vurderer at de foreslåtte tiltakene viser at pelsdyrnæringen fortsatt har store utfordringer, og ikke har greidd å følge opp tiltakene i stortingsmeldingen på tilfredsstillende måte. Hovedutfordringene er knyttet til at dyrene fortsatt oppstalles i bursystem som i liten grad ivaretar dyrenes behov for aktivitet og naturlige behov.»[3]
Pelsdyrene i Norge er «fortsatt lite domestiserte. Mye stereotypisk atferd, særlig hos rev.» [3]
«Vårt inntrykk er at det er utfordringer knyttet til håndtering av dyrene på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte pga. at dyrene har så mye frykt. Dette gjelder særlig for rev.» [3]
«Vi vil derfor avslutningsvis stille spørsmålstegn ved hvor lang tid man skal gi denne næringen for å bedre velferden for dyrene.»[3]
3. Helseutfordringer
For et rovdyr er det en enorm psykisk belastning å være innesperret i et lite nettingbur. I tillegg er pelsdyrene utsatt for en lang rekke fysiske plager. Mattilsynet påpeker det store helseproblemet til pelsdyrene flere steder i høringsuttalelsene:
Etter pelsing påpeker Mattilsynet at «dyra kan på denne tiden være veldig stresset grunnet sult. Det er på denne tiden vi ser mest pelsgnag, som er tegn på frustrasjon. (…) Flere dyr dør også på denne tida rett og slett pga. energimangel.»[4]
«Overvekt hos blårev til pelsing og problemer med beinstilling vurderes som alvorlige utfordringer mht. velferd hos reven.» [5]
«Funn av såkalt «head tilt» på rev, utredes ikke, men inspektører får forenklede forklaringsmodeller som «fenomen som oppstår på høsten»».[3]
Les mer om hvordan pelsdyrene lider hele livet her.
4. Tidspress, manglende tilsyn og dårlige holdninger
I NOU 2014:15 påpekes det at gjennomsnittlig tidsbruk per mink oppgis å være ca. 20 sekunder per tispe per dag dersom man regner med 365 arbeidsdager i året.
Mattilsynet er også bekymret for dette, kombinert med at besetningsstørrelsen i pelsdyrholdet er nesten tredoblet for mink og doblet på kun ti år.[1]
«Her vil vi påpeke at vi vurderer det som bekymringsfullt at størrelsen på farmene øker, og at det fremstår som akseptert i næringa at man kan ha en svært liten tidsbruk per dyr. (…) Vi stiller oss svært kritiske til at det er mulig å gjennomføre alt som ligger innunder tilsyn og stell på en forsvarlig måte med så knapp tid. Vi mener dette viser noe av holdningene som eksisterer i næringa, og mener at dette må forbedres.» [3]
”En holdningsendring om hvor viktig det er med aktivisering av dyra er trolig nødvendig. (…) Beregninger av tilsyn med pelsdyr viser at det er ”svært lite tid pr. dyr, og en stor del av denne tiden er dessuten ikke håndtering som medfører positiv kontakt med dyra.”[2]
Les også: Mattilsynet må styrkes.
5. Dyrevelferdskrav og framtidsutsikter
Pelsnæringen sitt eksisterende regelverk makter ikke ivareta dyrenes behov. Dette påpekes særlig av Region Øst som dekker Buskerud, Vestfold, Telemark, Hedmark og Oppland:
”Dagens regelverk ivaretar ikke i tilstrekkelig grad hovedutfordringen som etter vår vurdering er at dyr ikke er tilstrekkelig genetisk og konstitusjonelt tilpasset de driftsformene som er utviklet for denne type dyrehold.”[2]
”Mattilsynet har nylig presentert veiledere for hold av hund og katt. (…) Minimumskravene som stilles for disse dyreartene og driftsformene ligger på et helt annet dyrevelferdsmessig nivå enn den eksisterende forskrift om hold av pelsdyr fastsetter for kommersiell pelsproduksjon. Ut fra et dyrevelferdsmessig ståsted er det vanskelig å se grunnlaget for disse forskjellene.”[2]
Kilder:
- Mattilsynet, Høringsuttalelse: NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?, 27. april 2015.
- Mattilsynet, Region Øst. Innspill til høringsuttalelse; NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold. Ref 2015/17643, 13. mars 2015.
- Mattilsynet, Region Stor-Oslo, innspill til høringsuttalelse – NOU 2014:15 norsk pelsdyrhold, 2015/17643, 23. mars 2015.
- Mattilsynet, Region Sør og Vest, NOU 2014; 15 norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling, 2015/17643, 15. mars 2015.
- Mattilsynet, region Midt. Høring NOU 2014:15 norsk pelsdyrhold – høringssvar fra region midt, 2015/17643, 23. mars 2015.
- Landbruks- og matdepartementet, St.meld. nr. 12 (2002-2003). Om dyrehold og dyrevelferd, pkt. 9.6.10.2.
