Økonomisk krise i pelsdyrindustrien

Lav etterspørsel på verdensbasis fører til ekstremt lave priser på rev- og minkskinn. De dårlige utsiktene i pelsdyrindustrien bidrar til at stadig flere pelsoppdrettere ønsker seg ut av den døende næringen.

Redd rødrev i bur på norsk pelsfarm
Foto: Iselin L. Hauge/Dyrevernalliansen

Det er ikke bare i Norge folk har innsett hvor mye lidelse som ligger bak pelskåpen. Forbrukere verden over sier nå nei til ekte pels, og det gir oppsiktsvekkende lave priser på pelsmarkedet. Kjøpelysten på rev- og minkskinn er på bunn, og oppdretterne går i minus når de selger skinnet. 

Kuttet staben drastisk

Stopp lidelsen!

Si NEI til import av pels

Vil du stoppe pelsindustrien?

I Danmark, som er verdens største produsent av minkskinn, er det oppbruddsstemning i pelsdyrnæringen. De danske minkfarmerne innser i stadig økende grad hvilken vei det bærer, og få vil gjøre investeringer i farmen. De tre største leverandørene av utstyr til minkproduksjon, har skåret ned produksjonen og sagt opp mellom 25 til 45 prosent av sine ansatte. Leverandørene forteller at det nesten er full stopp i salget av inventar og maskiner, og at farmerne nå kun kjøper helt nødvendige bruksmaterialer.

Stadig flere danske oppdrettere velger å komme seg ut mens de kan, og heller satse på andre yrker.

Tidenes dårligste pelsauksjon

Hos Kopenhagen Fur, verdens største auksjonshus for pelsdyrskinn, merker de også nedgangen. Etter den dårligste auksjonen i auksjonshusets historie, kuttet de staben med 20 prosent i september. Skinnprisen hadde da en snittpris på 130 danske kroner. Med en kostpris på omlag 300 danske kroner per skinn, ga det lite penger i kassen. 

Norske pelsdyrfarmere selger også skinnet sitt på Kopenhagen Fur. Den svake kronen demper fallet for norske oppdrettere noe, men med både dårlig pris og omsetning, ser det ut til å bli et katastrofeår også for norske oppdrettere.

Kompensasjon kan bli redningen

Her i Norge har regjeringen vedtatt å avvikle pelsdyrindustrien innen 2025. Pelsdyroppdretterne skal kompenseres for avviklingen, og utredningen av hvordan dette skal skje er i gang i Landbruks- og matdepartementet. Denne beslutningen, kombinert med de allerede dårlige framtidsutsiktene, gjør at mange oppdrettere nå ønsker seg ut, og er klare til å starte opp med ny virksomhet. Dette mener vi i Dyrevernalliansen at de bør få mulighet til så raskt som mulig. 

Likevel; i statsbudsjettet for 2019 var det ikke satt av en eneste krone til kompensasjon for de oppdretterne som ønsker å komme seg ut av næringen nå. Dyrevernalliansen jobber nå for fortgang i arbeidet med kompensasjon til oppdretterne. Ved å avsette midler til kompensasjon for pelsfarmerne nå, kan Stortinget ta ansvar for både dyrevelferden og pelsfarmerne.

Les også: Stor nedgang i antall pelsfarmer Norge