Dyremishandling omfatter mange typer saker: slag, spark, seksuelt misbruk og annen grov vold. Dager uten vann og mat. Dyr som vasser i egen møkk. Dyrevernalliansen arbeider for et sterkere dyrepoliti og andre tiltak som styrker dyrs rettsvern.
Stortinget har satt av midler til at alle politidistrikter skal kunne ha én til tre stillinger som arbeider med kriminalitet mot dyr. Politidistriktene har løst dette på forskjellig måter. I enkelte politidistrikter finnes én eller to etterforskere og en politijurist med særlig ansvar for dyremishandling. I andre politidistrikter må dyremishandling konkurrere om ressursene med andre viktige saker, som miljøkriminalitet.
Et sterkt, nasjonalt dyrepoliti
Dyrevernalliansen arbeider for et sterkere, nasjonalt dyrepoliti sammen med fadderne våre. Vårt mål er at all alvorlig kriminalitet mot dyr skal etterforskes.
Etter at dyrepolitiet har kommet på plass kan vi konstatere at politiet tar dyremishandling på større alvor. Flere dyremishandlingssaker blir behandlet av domstolene og straffenivået for dyremishandling har økt.
Bidra til at flere dyr får oppleve omsorg.
Ingen skal måtte vente forgjeves på hjelp!
Du kan sørge for at dyr i nød får et effektivt dyrepoliti!
Mattilsynet trenger mer ressurser
Mattilsynet har ansvar for å sjekke varsler om dyremishandling, inspisere forholdene, og fatte vedtak om forbedringer som hjelper dyrene. En stor utfordring er at Mattilsynet har for få inspektører. Det trengs flere veterinærer som kan sjekke bekymringsmeldinger, inspisere dyrehold og følge opp lovbrudd.
I gjennomsnitt tar det syv år fra Mattilsynets første inspeksjon til aktivitetsforbud blir ilagt, og dyremishandlingen må opphøre. Dette er kun sakene som faktisk oppdages. Det er umulig å si hvor mange dyr som har en hverdag de ikke burde ha.
De aller vanskeligste sakene er det vi kaller «kronisk dårlig dyrehold». Dette er dyrehold som beveger seg frem og tilbake over grensen for minstekravene i dyrevelferdsloven. I perioder oppfylles kravene såvidt, i andre perioder brytes de. Mattilsynet bruker store ressurser på å følge opp disse dyreholdene. Slike dyrehold bør enten avkreves varig forbedring eller avvikles.
Dyrevernalliansen arbeider for økte ressurser til Mattilsynets arbeid for bedre dyrevelferd. Vi mener at regjeringen og Stortinget må ta ansvar for å sette av tilstrekkelige midler til at dyremishandling kan avdekkes og stanses.
En ekstra utfordring er at bønder som bryter dyrevelferdsloven, likevel kan fortsette å motta statlige tilskudd til gårdsdriften. På denne måten bidrar staten til at dyremishandlingen fortsetter. Dyrevernalliansen arbeider for at bønder som bryter dyrevelferdsloven skal miste statsstøtten.
Dyrevernalliansen har oppnådd:
- Nasjonalt dyrepoliti.
- Pålegg fra Riksadvokaten til politiet om å ta dyremishandling på alvor.
- Ny dyrevelferdslov som fastslår at dyr har egenverdi. Forbud mot vold, seksuelt misbruk og å drepe dyr for underholdning.
- Rett for helsearbeidere til å bryte taushetsplikten for å varsle om dyremishandling.
- Rett for Mattilsynet til å ilegge forbud mot å ha dyr, og å ta dyr fra eieren med øyeblikkelig virkning.
Nå arbeider Dyrevernalliansen for:
- Et sterkere dyrepoliti som kan etterforske flere dyremishandlingssaker.
- Et sterkere Mattilsyn som kan inspisere dyrehold og raskt avdekke dyremishandling.
- At bønder som mishandler dyrene sine skal miste statsstøtte.
- Strengere straffer for dyremishandling.
- Enklere tilgang for Mattilsynet og domstolene til å ilegge forbud mot å ha dyr.
- Å få på plass et forbud mot besittelse av overgrepsmateriale med dyr.