Den moderne tamsauen er avlet frem fra ursauen. Sauen er i utgangspunktet et fjelldyr, selv om den trives under ulike klimatiske forhold. Flokken vender tilbake til de samme beitene år etter år, og spiser helst gras og urter, men også løv og kratt.
De er svært sosiale. Familiegruppen består ofte av en eldre søye, døtrene hennes og årslammene. Værlammene danner egne flokker når de blir kjønnsmodne.
Sauer er fredelige dyr, men værene kan sloss i brunstperioden når de konkurrerer om søyene.
De kommuniserer med kroppsspråk, lyder og lukt og breker for å holde kontakten når de går spredt. Lammet gjenkjenner mora på brekingen og ansiktstrekkene.
Sauen som husdyr
Moderne saueraser er avlet for å gi mye kjøtt og ull. Norsk kvit sau er en tung sauerase som lettere går seg fast i beitelandskapet. Tunge raser har mistet mye av den naturlige vaktsomheten og tilbøyeligheten til flukt som villsauen har. Derfor er de lettere bytte for rovdyr.
Klikk her for å laste ned faktaark som PDF
Lammene får vanligvis gå med mora på beite. Beitelandskapet er gjerne mer kupert og tilgrodd enn steppelandskapet sauen opprinnelig er tilpasset for.
I vinterhalvåret står de fleste sauer i trange binger med spaltegulv. Arealet per sau er 0,7-0,9 kvadratmeter, til tross for at sauer gjennomsnittlig har behov for å holde over 2 meters avstand til hverandre. De fleste sauefjøs har ikke luftegård. De trange boforholdene fører til dårlig luft og økt smittepress. Lungebetennelse er svært vanlig.
Heller ikke hos økologiske sauer er det påbudt med luftegård, til tross for at det ville bedret dyrevelferden betraktelig. Sauene ville fått bedre helse, vært mer aktive, og fått bedre utløp for utforskningsbehov.
Les mer om sau og sauehold i faktaarket
Vil du bidra til å bedre forholdene for sauene? Bli medlem i Dyrevernalliansen!
