Her finner du svar på de vanligste spørsmålene om animalsk mat i forbrukerguiden og hvorfor vi mener noen typer animalsk mat er mer dyrevennlig enn andre. Sjekk også ut vår forbrukerguide om vegetar- og vegan mat.
Hvilken mat gir best sikkerhet for bedre dyrevelferd?
Mat sertifisert med Dyrevernmerket gir deg den beste sikkerheten for bedre dyrevelferd. Det sikrer at dyrene har hatt bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet. Vi oppfordrer deg til å betale litt mer for mat fra dyr som har hatt det bedre, og heller spise mindre mengder enn du ellers ville gjort.
Les også: Hva bør jeg spise?
Er forbrukerguiden en merkeordning?
Nei. Denne guiden om mat er ikke en merkeordning, men en veiledning til deg som er forbruker.
Vurderingen med anbefalt, grønt, gult eller rødt lys er basert på hvilket nivå den ansvarlige bedriften sier de kan garantere at produktet har. Merkevarer som er anbefalt er sertifisert med Dyrevernmerket, og gir derfor den beste tryggheten for at dyrene har hatt et liv verdt å leve. Vurderingene av merkevarer som har fått grønt, gult eller rødt lys er i all hovedsak basert på opplysninger innhentet fra bedriftene, noe som innebærer risiko for feil.
Den eneste merkeordningen for dyrevelferd i Norge er Dyrevernmerket. Du finner oversikt i forbrukerguiden over alle matvarer med Dyrevernmerket som selges i vanlige dagligvarebutikker. Disse matvarene har også Dyrevernmerket-logoen på pakken.
Hvilken hensikt har forbrukerguiden?
Formålet med forbrukerguiden er å veilede forbrukere som ønsker seg mat med bedre dyrevelferd.
I forbrukerguiden kan du lett få overblikk over de dårligste merkevarene, som har fått rødt lys. Det er her de fleste merkevarene befinner seg, og forskjellene mellom dem er små.
Merkevarene som anbefales er sertifisert med Dyrevernmerket, og er på det beste nivået som er å få kjøpt i dagligvarehandelen. Kravene er utarbeidet av Dyrevernalliansen. En uavhengig inspektør kontrollerer at kravene overholdes. Brudd på kravene fører til pålegg om endring, eller utkastelse fra Dyrevernmerket.
Også merkevarene med grønt lys har dyrevelferd på nivå med det beste nivået som er å få kjøpt i dagligvarehandelen, men produksjonen er ikke sertifisert med Dyrevernmerket. Du mangler derfor trygghet for at opplysningene stemmer.
Merkevarene med gult lys er en mer variert gruppe. Her er det store forskjeller på hvilke forbedringer som er gjort. Sjekk omtalen av hver merkevare for å få vite mer.
Les også: Oppdatering av forbrukerguiden: Flere merkevarer får grønt lys
Hvor får jeg kjøpt mat med Dyrevernmerket?
Fullstendig oversikt over hvor du får kjøpt matvarer med Dyrevernmerket finner du her. Mange av produsentene driver også salg fra egen gård, eller fra REKO-ringer og Bondens marked. Forhør deg gjerne med den enkelte gården om slike alternativer.
Hvordan kan jeg vite sikkert at dyrene på gårder med Dyrevernmerket har hatt det bedre?
Bonden må oppfylle strenge kriterier som er utarbeidet av Dyrevernalliansens veterinærer og sivilagronomer. Vi har også fått faglige innspill fra forskere som er eksperter på dyrevelferd, og praktiske råd fra bønder. Inspektører fra et uavhengig sertifiseringsselskap reiser rundt og sjekker at kravene blir oppfylt.
Hvordan vurderer dere de ulike merkevarene?
Vi har valgt ut rundt ti forskjellige velkjente velferdsfaktorer for hvert dyreslag. For kylling har vi for eksempel valgt blant annet rase og størrelse på garanterte minste areal per dyr. Vurderingen av hvilke velferdsfaktorer som skal inkluderes er gjort av vårt fagteam som består av veterinærer, sivilagronomer og zoologer.
Hver merkevare blir kontaktet og spurt om hvilken velferd de tilbyr dyrene. I noen tilfeller drar et fagteam på besøk til slakteri eller gårder for omvisning i forbindelse med dette.
Deretter mates opplysningene om hver merkevare inn i en matematisk vektingstabell. I tabellen blir viktige velferdsbehov vektet høyt og mindre viktige velferdsbehov blir vektet lavere. Metoden er valgt fordi de forskjellige merkevarene har ulike styrker og svakheter. Tallet som hver merkevare får i sluttsum tilsvarer hvorvidt merkevaren blir kategorisert med grønt, gult eller rødt lys.
Metoden er valgt for å sikre en mest mulig rettferdig og objektiv vurdering av alle merkevarene.
Les mer om kategoriene i forbrukerguiden.
Kan dere vise utregningene deres?
På forespørsel viser vi gjerne frem vurderingen av den enkelte merkevare for dem. Merkevaren kan da selv få se hvordan deres egne tiltak er vektet matematisk, og hvilken score de kommer ut med.
Hva må en merkevare gjøre for å få grønt lys?
Dette varierer litt avhengig av matvare. Grønt lys tilsvarer den beste dyrevelferden som er å få kjøpt i vanlige dagligvarebutikker. Dette nivået er forskjellig for egg, kylling, svinekjøtt, storfekjøtt og meieriprodukter.
For alle matvarer gjelder ett til tre viktige tiltak som må oppfylles for at merkevaren skal kunne kvalifisere til grønt lys. Et eksempel er kylling, der merkevaren må ha byttet til en sunnere rase og tilby kyllingene betydelig mer plass enn minimumskravene. I tillegg må merkevaren ha forbedret forholdene på noen flere områder, men hvilke kan variere – her kan merkevaren kvalifisere til grønt lys på flere ulike måter.
Hvorfor bør jeg unngå mat som har fått rødt lys?
Rødt lys representerer lovens minstekrav, minimum bransjestandard eller såpass svake tilleggskrav for dyrevelferd at det ikke utgjør betydelig forskjell. Her finner vi også produkter med importert innsatsvare, som kan være produsert med enda dårligere dyrevelferd enn norske minstekrav. Typisk for merkevarer med rødt lys er at dyrene sperres inne på trang plass, og tvinges til å produsere mest mulig kjøtt, egg og melk for minst mulig penger. Når du kjøper merkevarene med rødt lys bidrar du for eksempel til:
- Oppdrett av kyllingrasen Ross 308, som er avlet til ekstrem vekst og feil vektfordeling, og derfor har bevegelsesproblemer
- Hold av kyr på bås, der de hindres i normal bevegelse og adferd store deler av året
- Oppdrett av griser som aldri får se sola, men holdes innendørs i små betongbinger hele livet
Hva slags type kriterier har Dyrevernmerket?
Dyrevernmerket har kriterier for de viktigste områdene for dyrevelferden hos hver art. Kriteriene må være mulige å kontrollere for en inspektør. Det betyr at det må kunne konstateres om kriteriet er oppfylt for eksempel ved å se forholdene, som når inspektøren observerer at kyllingene har tilgang til vagler, eller at det er tilstrekkelig antall miljøberikelser i forhold til antall dyr.
I tillegg til kontroller av dyrenes levemiljø, såkalte ressursbaserte velferdsindikatorer, som nok plass, god luft og godt fôr, inneholder kriteriene også dyrebaserte velferdsindikatorer. Dette er forskningsbaserte indikatorer som måler på dyrene om de har det bra. For eksempel kan det måles om dyrene er i stand til å bevege seg lett og uten å halte.
Til sammen gir kriteriene et godt grunnlag for å kontrollere og dokumentere dyrevelferden på dyrevernmerkede gårder.
Hvor kan jeg lese mer om kriteriene for Dyrevernmerket?
Her kan du lese mer om Dyrevernmerket sammenlignet med annen produksjon:
- Kylling, sammenligning av krav i Dyrevernmerket, økologisk og «vanlig» produksjon
- Egg – høne, sammenligning av krav i Dyrevernmerket, økologisk og «vanlig» produksjon
- Meieri – storfe, sammenligning av krav i Dyrevernmerket, økologisk og «vanlig» produksjon
- Svinekjøtt – gris, sammenligning av krav i Dyrevernmerket, økologisk og «vanlig» produksjon
Hvordan bidrar Dyrevernmerket samlet sett til bedre dyrevelferd?
Som forbruker er det vanskelig å orientere seg hvis man ønsker kjøtt, egg og melk fra dyr som har hatt det bedre. Med Dyrevernmerket blir det lettere for deg som er forbruker å velge med hjertet; å velge mat fra dyr som har hatt det bedre, og heller betale litt mer og spise kjøtt, egg og meieriprodukter litt sjeldnere enn du ellers ville gjort.
Det er ikke bare du som forbruker som vil ha nytte av en tydelig dyrevernmerking. God dyrevelferd har ofte en kostnad. Dyrevernmerket kan bidra til å dekke disse ekstrakostnadene, og dermed føre til at flere bønder har mulighet til å gi det lille ekstra for å sikre at dyrene har et bedre liv.
For matbutikker og serveringssteder vil bruk av Dyrevernmerket være en enkel måte å synliggjøre bedre dyrevelferd på.
For myndighetene kan Dyrevernmerket gjøre det enklere å innføre tilskuddsordninger som støtter bønder med investeringer eller driftstilskudd.
Hvilke produktgrupper innbefattes av Dyrevernmerket?
Så langt finnes egg, kylling, svinekjøtt, meieriprodukter og storfekjøtt med Dyrevernmerket.
Er mat med Dyrevernmerket mat dyrt?
Dyrevernmerket mat vil ofte koste litt mer, slik at dyrene skal få et bedre liv. Noen av de dyrevernmerkede produktene er premiumprodukter, og er priset som det. Andre er hverdagsprodukter, og koster bare litt mer enn konvensjonelt produsert mat.
Kan jeg spise mat med Dyrevernmerket med god samvittighet?
Hvis du uansett spiser kjøtt og egg eller bruker meieriprodukter kan du spise dyrevernmerket mat med bedre samvittighet.
Hvis det er et alternativ for deg å spise plantebasert, vil det være det beste valget for dyrevelferden. Plantebasert mat er bra for deg, dyrene og planeten. Dyrevernmerket er kanskje for andre enn deg, for eksempel har du sikkert familie eller venner som spiser kjøtt, egg eller meieriprodukter. Da bør du tipse dem om hva slags mat de kan kjøpe med Dyrevernmerket.
Hvorfor finner jeg ikke merkevaren jeg leter etter i listene?
Vi har prioritert merkevarer som er til salgs i de største dagligvarebutikkene, som Meny, Kiwi, Rema 1000, Joker, Oda og Coop. Vi inkluderer også merkevarer som selges av mindre forhandlere, så sant vi har kapasitet til å vurdere dem. Forbrukerguiden blir jevnlig oppdatert, og nye merkevarer kan da bli lagt til. For utfyllende informasjon om enkelte merkevarer eller tips til merkevarer du ønsker inkludert i listene, kontakt Dyrevernalliansens fagavdeling: fag@dyrevern.no
Hvorfor oppfordrer dere ikke utelukkende til vegansk kosthold?
Dyrevernalliansen er her for dyrene. Vi arbeider for å snu norsk landbruk i mer dyrevennlig retning. Kjøttforbruket må ned, og du som er forbruker må få mulighet til å velge mat fra dyr med bedre dyrevelferd.
Dyrevernalliansen er selvfølgelig ingen motstander av en plantebasert eller vegansk livsstil; vegetarmat er godt for dyrene, for deg og for planeten. Samtidig kan vi ikke lukke øynene for dyrene som lever i den intensive kjøttproduksjonen i påvente av en mulig vegansk helomvending av samfunnet. Selv om du kanskje er veganer, spiser flertallet av nordmenn fortsatt kjøtt, egg og meieriprodukter.
Vi er opptatt av at dyrene som brukes i landbruket skal ha levd et så godt liv som mulig. Vi mener også at forbrukerne har rett på ordentlig informasjon, og at flinke bønder som faktisk gjør en forskjell for dyrenes liv skal belønnes.
Vi håper at Dyrevernmerket på sikt vil bidra til å redusere nordmenns forbruk av kjøtt, egg og meieriprodukter, ved å gjøre det mulig å betale mer for bedre dyrevelferd. Og ikke minst ønsker vi at Dyrevernmerket skal bidra til folkeopplysning og refleksjon rundt kjøttet vi spiser, som også kan få flere til å ta et bærekraftig valg om å spise mer plantebasert kost. Dette vil føre til at vi løfter velferden for dyrene i intensiv produksjon, hvor det er flest individer med dårlig velferd.
I tillegg til å arbeide for bedre dyrevelferd tilrettelegger vi for at det skal bli lettere for flere å velge plantebasert. Sjekk ut vår forbrukerguide med oversikt over vegetar og vegan matvarer, sortert etter butikk.
Har importerte merkevarer dårligere dyrevelferd?
Ja, ofte – men ikke nødvendigvis. Når norsk mat er laget av utenlandsk råvare er det vanligvis for å spare penger, og dyrevelferden kan være på norsk minimumsnivå eller enda lavere. Utenlandske merkevarer kan stille krav som er både lavere og høyere enn norske minstekrav. Økologisk merking på utenlandske merkevarer kan bety at dyrevelferden er bedre enn i Norge, men er ingen garanti. Dyrevernalliansen anbefaler generelt å velge mat sertifisert med Dyrevernmerket, fordi dette alltid gir den beste sikkerheten for bedre dyrevelferd. Dyrevernmerket finnes kun på utvalgte norske merkevarer.
