Kalkunen stammer fra Nord-Amerika. Selv om villkalkunen og den tamme kalkunen ser forskjellige ut, har de mange fellestrekk i levemåte. Derfor får en god innsikt i tamkalkunens naturlige behov ved å studere villkalkunen i naturen. I kalkunoppdrett blir fuglene avlet til ekstrem vekst. De lever tusenvis sammen i en stor hall, med lite å sysselsette seg med.

Ville kalkuner bygger lune og skjulte rugeplasser, enten på bakken eller i tretopper. Moren lokker rovdyr vekk fra reiret, og passer på ungene sine til de er rundt fire måneder gamle.

Kalkunen er et flokkdyr. Den er både sosial og individualistisk, og kommuniserer med mange forskjellige lyder, kroppsspråk og utfoldelse. Hannfuglen er nesten dobbelt så tung som hunnfuglen, og har en gjennomsnittsvekt på cirka 7,5 kg.

Kalkunen er altetende og dagaktiv. Den spiser mest planter, men også mark og insekter, og storparten av dagen går med til å ete og lete etter mat. Den er nøye med å velge ut det den liker med det følsomme nebbet.

Kalkuner både ser og hører svært godt

Kalkunene lever i slettelandskap og skogsterreng. De trenger vegetasjon der de kan lage skjulte rugeplasser, og trær til å vagle seg i. De beveger seg innenfor et område på opptil 13 kilometer, fra der de har hvileplass.

I kalkunoppdrett lever mange tusen fugler sammen i en stor hall, med 4-5 kalkuner per kvadratmeter. Kalkunene er avlet for å vokse ekstremt fort, noe som gir høy risiko for beinlidelser og andre helseproblemer. For eksempel hemmes kalkuner i endel naturlige bevegelser. Den unormale størrelsen har gjort hannene så store at de ikke lenger kan gjennomføre naturlig parring.

Kalkunen som brukes i landbruket i dag kan hverken fly eller parre seg naturlig

Til tross for at kalkunene har behov for dagslys (UV-lys) for å orientere seg og gjenkjenne hverandre, har hallene i kalkunoppdrett normalt ikke vinduer. Elektrisk halvdempet belysning gjør kalkunene passive, og brukes for å hindre hakking og hysteri.

Avføringen fra flere tusen dyr kan føre til sviskader under føttene eller brystet. Det er mer problemer med slike skader hos kalkun enn hos slaktekylling. Høye konsentrasjoner av ammoniakk gjør at luftveislidelser er vanlig i kalkunoppdrett. Sammen med den høye dyretettheten gir dette et høyt smittepress.

Bedre rase gir bedre dyrevelferd

Kalkunoppdrett med bedre dyrevelferd

Kalkuner på økologiske gårder har bedre plass og får være ute så lenge været tillater det. På den økologiske kalkungården Homlagarden anvendes sunnere rase. Kalkunene fra Homlagarden har derfor bedre helse, og får i tillegg bedre plass og mulighet til å være ute.