Bedre levemiljø for oksene

Kuene i Norge har krav på åtte uker grønt beite, men dette gjelder ikke oksene. Minstekravene i regelverket åpner for å holde oksene inne på spaltegulv. Ved slik oppstalling kan luftegård være et velferdstiltak.

Fagartikkel av Stine Helmsgård, master i husdyrvitenskap og fagkonsulent i Dyrevernalliansen
(En versjon av denne artikkelen er også publisert i Buskap 1-2019)

Til tross for at media som oftest viser storfe på beite, åpner regelverket for å holde okser inne. Det er lov å binde dem på bås, og fra seks måneders alder er de ifølge Hanndyrloven unntatt kravet om beite eller luftegård [1,3,4]. Det kan benyttes binger med fullspaltegulv av betong til disse dyrene [1,2]. Av mulighetene til å forbedre velferden til oksene med slik oppstalling, kan det å bygge luftegård være et billig og godt alternativ [6,19].

Utfordringer med dagens fjøs

Minstekravet for størrelse på en gruppebinge til en okse på 550 kilo er 3 kvadratmeter per dyr [3]. Forskning tyder på at slik oppstalling av ungdyr i vekst på spaltegulv kan føre til dårligere bevegelse og leddsmerter [16].

Oksene slaktes ved 17–18 måneders alder, og da veier de rundt 540 kilo [18]. Det er viktig med jevn alder og vekt på oksene som går i samme binge, for å redusere risikoen for uro mellom oksene [9]. For oksene som står i slik oppstalling reduseres dyrevelferden av små binger, mange dyr på liten plass og underlag av betongspalter uten liggeplass [27]. 

Okser kan oppføre seg aggressivt når de opplever frykt, eller når de forsøker å dominere i en situasjon der de kjenner sin status truet [11]. Det er viktig at driften tilrettelegges slik at bonden ikke utsettes for fare i sin arbeidshverdag. 

Dagens konsum belaster miljøet

Nordmenn spiser mye kjøtt, og etterspørselen dekkes ikke av produksjonen. I 2017 ble 16 prosent av storfekjøttet derfor importert [30]. Ved oppfôring av okse til slakt kan kraftfôrmengde variere fra 30 prosent til 60 prosent av totalt fôrforbruk [22,23]. En andel av kraftfôret må importeres [30]. Både høyt kraftfôrforbruk og importert kjøtt har derfor en negativ effekt på klimaet, på grunn av transport. Produksjonen av det importerte kjøttet kan i tillegg ha en enda større klimabelastning enn norsk kjøtt [24].

Kastrering gir nye muligheter

Kastrering av okser reduserer risikoen for aggresjon mot mennesker [10,11]. Kastrater vokser saktere, og slaktes ofte ved en høyere alder og lavere vekt enn ukastrerte okser. Bonden får dermed levert mindre kjøtt, som har krevd mer ressurser å produsere. Dette er en av hovedgrunnene for at kastrering ikke er en utbredt praksis i Norge. Fordi kastratene er roligere kan de imidlertid gå på beite. Det er en betydelig beiteressurs som i dag ligger brakk, som kunne vært benyttet til å produsere kvalitetskjøtt [9].

Beiting kan øke markedspotensialet

Ifølge Bondelaget og opinionsundersøkelser er mange forbrukere opptatt av dyrevelferd og hvordan maten blir produsert [25]. Det er også en tendens til økt etterspørsel etter grovfôrbasert storfekjøttproduksjon [26,27,28]. 

Grasfôrbasert produksjon gir mulighet for helårs utegang, og vil dermed kunne spare bygningskostnader når dyrene skal holdes gjennom vinteren. Omlegging av intensiv oksekjøttproduksjon til grasfôrbasert kastratproduksjon vil gjøre det mulig å utnytte beiteressurser og unngå gjengroing kulturlandskapet [31]. Slik grasbasert produksjon har en positiv effekt på planteveksten og øker karbonbinding i jord, samtidig som det krever mindre kraftfôr [24].

Kastratkjøtt har kvalitetsfordeler

Selv om kastrater gir mindre mengde kjøtt, er det funnet at de produserer det beste kjøttet; Større andel av kjøttet kan klassifiseres som biff, det er mer smaksrikt og har mindre variasjon i mørhet. Hvis kastratene er grasfôra, gir det også kjøtt med en sunnere fettsyresammensetning [12,27].

Tilskuddsordninger kan være et alternativ for å motivere til kastrering og grasfôrbasert storfekjøttproduksjon. Det samme vil klassifisering av kjøttkvalitet der det betales for kvalitet og ikke kvantitet. Et eksempel på dette er Norturas produktserie kalt Urfe, der målet er ivaretakelse av gamle norske storferaser. Disse dyrene skal gå på utmarksbeite, og oksene kastreres slik at de kan gå sammen kuene. Kvaliteten på kjøttet er så god at restauranter og forbrukere er villig til å betale mer for det. Bonden får dermed bedre betalt per kilo kjøtt, i tillegg til midler fra støtteordningen [32,33].

Okser har et stort aktivitetsbehov

Det er faglig anerkjent at storfe har medfødte basalbehov for å beite [13,14]. Tabellen viser hvordan okser ønsker å bruke tiden på beite, og det kommer tydelig frem at den ønsker å være mye i bevegelse. Statistikken er basert på observasjon av hvordan kastrerte kjøttfeokser på beite fordeler sin tidsbruk av timene i døgnet med dagslys [15]. Til sammenligning er det vist at okser som står oppstallet enkeltvis av døgnets 24 timer kun bruker 0,8 prosent av tiden på å gå, og 11 prosent av tiden på å spise [17]. 

Luftegård forbedrer levemiljøet

Utfordringene med kastrering kan vanskeliggjøre å ha okser på beite i Norge. Installering av luftegård kan derfor være et svært aktuelt tiltak å vurdere. En luftegård vil øke det totale arealet oksene har å bevege seg på, og dessuten gi oksen kjærkommen tilgang til mer utfoldelse og variert levemiljø. Bedre plass og mindre krangling om ressurser bidrar til mer harmonisk sosial omgang, og at lavt rangerte individer kan få større mulighet til å unngå konfrontasjoner [5,6,7,8]. Mer mosjon og mindre sosialt stress vil også være gunstig for helsen. De positive velferdseffektene av en slik løsning er godt dokumentert, og at luftegårder har disse velferdsfremmende effektene støttes av norske fagmiljøer [6,7,8,29].

Ingen luftegård er lik

Forutsetningene for å bygge luftegård varierer fra gård til gård, både klimamessig og i forhold til arealtilgang. Generelt deles luftegårder inn i to kategorier; luftegård i terreng og luftegård med fast underlag [6,7,19]. Det er viktig at luftegården utformes på en god og funksjonell måte, for både dyrene og bonden. Stort og variert areal er mer attraktivt for oksene, enn små binger [6]. Vedlikehold og godt renhold er viktig for å unngå sykdom og skader på oksene [7,9,19,20,21]. 

Det er rom for forbedring innendørs

Selv om det er tillatt, anbefales det ikke å benytte små binger med fullspaltegulv til okser. Spaltegulv omtales som et kompromiss mellom renhet og velferd [2]. Et slikt underlag gjør det mulig å ha mange dyr på få kvadratmeter, og innebærer lite arbeid med renhold i bingen. Samtidig er det vist at denne oppstallingen påvirker tilveksten negativt, og har negativ effekt på helsen [2,16]. Storfe har behov for å bevege seg for normal utvikling av muskler, sener og knokler [16]. I tillegg har spaltegulv en negativ effekt på klauvene, og det egner seg ikke til å ligge på [2,8,16]. Det er ikke lov å bygge slike binger til kviger, så hvorfor er det tillatt til okser?

Få oksen frem i lyset 

Å bygge en luftegård er gjerne et billigere velferdstiltak enn å redusere antall dyr eller å bygge større binger inne [6]. Forbedring av levemiljøet vil kunne føre til at oksene er mer harmoniske, har bedre beinhelse og fungerer godt sosialt sammen [8]. Det koster penger å utføre velferdstiltak, men det er også kostbart for bonden med veterinærutgifter og dårlig tilvekst på oksene. Bonden er den viktigste nøkkelfaktoren for god dyrevelferd, og kunnskapen om velferd hos storfe må også gjelde oksene.

Les fakta om ku, kalv og okse her.

Dyrevernalliansens arbeid

Dyrevernalliansen arbeider for å snu norsk landbruk i mer dyrevennlig retning. Kjøttforbruket må ned, og forbrukerne må få mulighet til å velge mat fra dyr med bedre dyrevelferd. 

 Kilder:

1. Forskrift 22. april 2004 nr 665 om hold av storfe, § 10.
2. Ruud, L. E., Stokke, T., Bøe, K. E., Hettasch, T og Skjølberg, P. O., (4. utgave) «Hus for storfe – Norske anbefalinger», URL: storfehelse.no, 2015.
3. Mattilsynet, Veileder til forskrift om hold av storfe, URL: mattilsynet.no, 2010.
4. Lov 03. mars 1970 nr 5 om avgrensing i retten til å sleppe hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite (Hanndyrlova), § 3.
5. Tuomisto, L., Ahola, L. et al.,”Comparison of time budgets of growing Hereford bulls in an uninsulated barn and in extensive forest paddocks”, Livestock Science 118: 44–52, 2008.
6. Bioforsk, Luftegårder til okser i økologisk kjøttproduksjon, Rapport, URL: bioforsk.no, Bioforsk, 2010.
7. Tine, Mosjonsløsninger for mjølkeku, Rapport, URL: nlr.no, hentet 21. juni 2018, udatert.
8. Aanensen, L., «Lufting av okser» URL: https://okologisklandbruk.nlr.no, Økologisk landbruk 1: 30–31, 2010.
9. Hansen, I. og Jørgensen, G., Arktisk storfékjøttproduksjon, Rapport 2 (92), NIBIO, 2016.
10. St.meld. nr. 12 (2002-2003), Om dyrehold og dyrevelferd, Landbruks- og matdepartementet.
11. Grandin, T., «Safe handeling of large animals (cattle and horses)» Occupational Medicine: State of the art reviews 14 (2), 1999.
12. NMBU, «Den beste biffen kommer fra kastrater», URL: nmbu.no, 2014.
13. Hall, S. J. G., «Chillingham cattle: social and maintenance behaviour in an ungulate that breeds all year round» Animal Behaviour 38 (2): 215–225, 1998.
14. Kilgour, R. J. «In pursuit of «normal». A review of the behaviour of cattle at pasture» Applied Animal Behaviour Science 138: 1-11, 2012.
15. Kilgour R. J., Uetake, K., Ishiwata, T. and Melville, G. J., «The behaviour of beef cattle at pasture» Applied Animal Behaviour Science 138: 12-17, 2012.
16. Dansk Landbruksrådgivning, Indretning af stalde til kvæg – Danske anbefalinger, 4. utgave, URL: landbrugsinfo.dk, 2015.
17. Houpt, K. A. and Wollney, G., “Frequency of masturbation and time budgets of dairy bulls used for semen production” Applied Animal Behaviour Science 24: 217–225, 1989.
18. Geno, «Karakteristikk hos NRF» URL: geno.no, 2017.
19. Bioforsk, Luftegård til økologiske okser – anbefalinger for utforming og bruk, Temanotat 24, URL: .bioforsk.no, 2010.
20. Bioforsk, «Dyrevelferd ved bruk av luftegård – refleksjoner etter en studietur til Sveits», URL: bioforsk.no, hentet 10. juli 2018, udatert.
21. Bioforsk, Hvorfor luftegård, URL: bioforsk.no, Presentasjon på bygningsseminar i Stjørdal 23.-24. november 2009.
22. Nortura, Fôring av okser til slakt, Temahefte, URL: geno.no, 2016.
23. Nortura, Fôring av okser – og slakteklasser, URL: agder.nlr.no, 2015. 
24. Bergslid, R., Hansen, S. m. fl., Storfe, driftssystem og klima, Rapport, NIBIO, 2016.
25. Wangberg, Anne C., «Har gjensidig nytte av hverandre», URL: bondelaget.no, Bondelaget, 2016.
26. Rekdal, Y. og Angeloff, M., Beiteressursar i Hedmark, Rapport, NIBIO, 2016.
27. Veterinærinstituttet, God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen – muligheter i fjellregionen, URL: tydal.kommune.no, Presentasjon på årskonferansen Aktivt fjellandbruk 23. mars 2017.
28. Mellemstrand, C., «Hva spise kua» Norsk Landbruk, URL: norsklandbruk.no, 2016.
29. Hind, L. J., «Melkekyr må ut på beite – men hvordan?» URL: forskning.no, 2016.
30. Landbruksdirektoratet, Markedsrapport, Rapport 4, 2018.
31. Rivedal, S., Arealekstensive driftsformer i vestlandsjordbruket. Sluttrapport frå prosjektet «Utvikling og tilpassing av rammevilkår for arealekstensive driftsformer i vestlandsjordbruket for å ivareta eit ope jordbrukslandskap, Rapport, Bioforsk, 2014.
32. Bondevennen, «Biff er biff, eller…» URL: bondevennen.no, 2017.
33. Urfe, «Urfe – et eksklusivt kjøtt» URL: urfe.norturaproff.no, 2017.