Pelsindustrien omsetter ikke bare pels fra pelsdyroppdrett. Pelsen kan også komme fra fellefangst, hvor dyrene kan lide i feller eller snarer i lang tid før de dør.
Ulike feller til fangst av pelsdyr
Noen felletyper er ment å drepe byttet straks. Men hvis feil dyreart går i fella, eller dyret setter seg fast på en uventet måte, kan fella klappe sammen rundt kroppen på dyret slik at det blir liggende og pines.
Les mer om pelsdyr og pelsdyroppdrett her.
Revesaks, båsfeller og andre felletyper fanger dyr levende. Dyret kan bli liggende lenge før fangstmannen kommer og sjekker fella. Ville dyr reagerer med panikk i en slik situasjon, og kan tygge av seg kroppsdeler i frykt eller for å komme seg løs.
USA, Canada og Russland tillater bruk av snarer som kan fange pattedyr rundt beina eller halsen. Dette er strengt forbudt til fangst av pelsdyr i Norge, fordi det anses som dyreplageri. Disse landene tillater også bruk av fotsaks, en fangstfelle som klapper sammen rundt beina på dyret og forårsaker ekstremt mye stress og grusomme smerter. Dyr som fanges i snarer eller fotsakser kan bli liggende og lide lenge før fangstmannen avliver dem med en klubbe eller skudd mot hodet. Disse fangstmetodene foretrekkes fordi de ikke skader pelsen til dyret. Feller er vilkårlige og dreper ofte andre ville eller tamme dyr enn de er ment til. Se video om fangst av pelsdyr – kanskje det er pelsen på din jakke? Vi advarer mot sterke bilder!
Fangst i Norge
Mesteparten av pelsen som selges i norske butikker er fra dyr som er drettet opp i bur på pelsfarmer, men det selges også pels fra dyr som er fangstet i feller. Et eksempel er pelskantene på jakker fra Woolrich og Parajumpers (PJS).
Fellefangsten forsvares med at fotsaksene er fôret med en liten gummikant for å gjøre mindre vondt. Dette sikrer imidlertid på ingen måte dyrevelferden, og fellene er derfor fortsatt forbudte å bruke i Norge og mange andre land.
