Kylling er avlet til ekstrem vekst og unormalt stor brystfilét. For kyllingen blir det som å gå med en tung ryggsekk på magen. I kyllingoppdrett lever dyrene tusenvis sammen i en hall der det blir trangere om plassen etterhvert som de vokser.
I naturen lærer kyllinger mye av hønemor, og kommunikasjonen dem imellom starter allerede inni egget. Svakt lys trenger inn gjennom skallet sammen med ulike lyder. Først og fremst er det lyden av morens klukking som tar oppmerksomheten. Når kyllingen piper, svarer høna. Hønas mange forskjellige lyder og kyllingens svar, gjør at de kjenner hverandre når de klekker. Kyllingen følger moren i åtte til ti uker etter klekking. Den lærer blant annet hvor den finner mat, hvor reviret går og om sosiale forhold.
Lik andre fugler legger høna eggene i et reir på et skjermet sted og ruger fram ungene sine. Høna fôrer reiret med halm og strå. Kyllingene klekkes etter en rugetid på cirka 21 døgn. Hønas kroppsvarme og trofaste tilhold i reiret gir eggene en lun varme gjennom hele rugetiden.
En høne som får mulighet gir varm omsorg til sine små kyllinger
Kyllingoppdrett
I moderne oppdrett blir befruktede egg klekket ut i rugemaskiner. De transporteres til oppdretter når de er daggamle. Hos oppdretteren lever de i en stor hall uten hønemødre, med en tetthet på opptil 23 kyllinger per kvadratmeter.
Ubehagelig å tenke på, men
det slaktes over 70 millioner kyllinger i Norge hvert år.
Kyllinger er avlet for å vokse ekstremt raskt, noe som gjør at det etterhvert blir trangt i hallen. Veksten kan føre til hjerte- og beinlidelser. Dyrevelferdsloven forbyr avl av denne typen raser, men på grunn av næringsinteresser blir de tillatt importert inn likevel.
På grunn av den unormalt raske veksten har flere ekstrem appetitt. De spiser mye hele dagen, så sant det er lys i rommet. Maten er lett tilgjengelig i fôrautomater langs gulvet.
Vinduer er ikke påbudt i kyllinghaller
Det er unaturlig for en kylling å vandre omkring alene, uten hønemor. Hallen mangler skjulesteder, og har begrensede muligheter for vagling eller andre naturlige aktiviteter. Maten serveres i fôrskåler, så de ikke får tilfredstilt utforskningsbehovet sitt relatert til å utføre matsøk. Minimumskravet er kun 20 lux, og fargespekteret er ikke tilpasset deres behov. Vinduer er ikke påbudt.
Du kan hjelpe kyllingene
Gi flere kyllinger et liv verdt å leve
Din hjelp har alt å si!
Tilværelsen er dermed kunstig monoton, og fører til at de ligger stille mesteparten av tiden. Avføring fra tusenvis av andre kyllinger kan gi sviskader på både brystet og føttene.
De fleste er slakteklare når de er 4-5 uker gamle, og sendes da med dyretransport til slakteriet. Hvert år dør titusener av kyllinger under disse transportene.
En stor andel sliter med beinlidelser
Spiser du kylling?
Dersom du spiser kylling, bør du kjøpe de med Dyrevernmerket. Er du nysgjerrig på velferdsforskjellene for de ulike produktene? Sjekk ut Dyrevernalliansens forbrukerguide, som gir oversikt over kjøtt-, egg- og meieriprodukter.
