Kyllinger trenger dagslys

I norske fjøs hemmes kyllingenes orienteringsevne av det dårlige lyset, og det er lite erfaring med å slippe inn dagslys. Ny kunnskap om belysningskilder gir muligheter til å bedre dyrevelferden.

Fagartikkel av Marianne Kulø, sivilagronom og fagleder i Dyrevernalliansen

Synet er trolig det viktigste sanseorganet til kyllinger. De ser best i dagslys, siden arten har utviklet seg i samspill med dagslysets fargespekter. Dagslys er fullspektrumlys, med bred fordeling av bølgelengder.

Dagslys er dermed det lyset som de er mest tilpasset til for å kunne identifisere hverandre, finne mat, orientere seg og oppdage mulige rovdyr. Dagslys har unike skiftende kvaliteter med stadig myke endringer. I løpet av dagen endrer dagslyset seg, noe som bidrar til balanserte hormonnivåer.

Manglende kunnskap om lysbehov

Tradisjonelt har belysningen i kyllinghus vært utformet ut fra hensyn til effektiv produksjon og menneskers evne til å se lys. Kravet til belysningskilden som stilles i norsk forskrift omhandler kun lux-styrke, som blir feil siden det ikke korrelerer bra med kyllingers faktisk opplevde styrke til ulike lyskilder. Grunnen er at lux-enheten er basert på menneskers lysoppfattelse, som skiller seg radikalt fra kyllingens.

Kyllingenes lysbehov er dermed et forsømt tema. På grunn av den nye LED-lysteknologien er det nå økt satsing på forskning om belysning, også innen fjørfeproduksjon. Når belysningen skal bedres i kyllingproduksjon bør det tas utgangspunkt i utfordringene og behovene som oppstår på grunn av intensive produksjonsforhold, heller enn belysningbehovene til en liten hønseflokk i sitt naturlige habitat. Det er imidlertid fortsatt manglende kunnskap om hvordan den optimale «oppskriften» på belysning bør være for fjørfe, og hvordan belysningsbehovet eventuelt endrer seg med alderen. Dermed, selv om det teknologisk sett er mulig å utforme avansert LED-belysning, gjør den manglende biologiske kunnskapen det foreløpig umulig å vite hvordan slike lyskilder optimalt sett bør være.

Vinduer slipper inn dagslys

Norske kyllinghus har normalt ikke vinduer, men de siste årene har det blitt mer vanlig. Dette gjelder spesielt gårder som leverer til premiummerker som Stange og Lerstang. Det er vanlig med vinduer av samme type som i bolighus, plassert 1-1,5 meter over gulvet. Det virker å være manglende rådgiving i Norge om hvilken glasstype og veggplassering som gir best dyrevelferdseffekt under norske lys- og klimaforhold. 

I Sverige er det påbudt med vinduer i kyllinghus. Myndighetene og bransjeorganisasjonen Svensk Fågel anbefaler å plassere vinduene høyt oppe. Høy plassering gir trolig størst lyseffekt og dessuten jevnere belysning. Erfaring har dessuten vist at høy plassering er viktig for å forhindre direkte sollys inn i dyrerommet, som i verste fall øker risikoen for skadelig hakking.

I et forsøk av Bailie et al. (2013) ble det påvist at vinduer kan ha positiv effekt på kyllingers beinhelse og aktivitetsnivå. Det var imidlertid forsøksdesignmessig ikke mulig å vite om det var fargespekteret, lysintensiteten eller lysets stadig skiftende kvaliteter som var årsak til dyrevelferdseffekten. I forsøket tilsvarte vinduenes sammenlagte totalareal 4,5% av gulvets areal. Vinduene var av dobbelt forsterket standardglass, som slapp gjennom også litt UVA.

UVA-lys fremmer dyrevelferden

Kylling kan se lys i UVA-spekteret, men det mangler fortsatt spesifikk kunnskap om nøyaktig spekter og mengde for ønsket velferdseffekt. UVA har et stort velferdspotensial for kyllinger fordi det øker deres aktivitetsnivå og utførelse av naturlige adferder som fjørpleie og hakking mot gulvet. Dessuten reduserer det frykt/stress-reaksjoner. Belysning som inneholder UVA kan dermed føre til mer sosial harmoni i flokken.

Det er påvist at mangel på UVA fører til høyere kronisk stressnivå hos kylling, sammenlignet med et levemiljø med fullspektrumlys. Standard kunstig belysning i kyllinghus inneholder ikke UVA-lys, mens vindusglassene trolig er litt transparente for UVA. 

LED-belysning som etterligner dagslys

I Sverige har det de siste årene vært mulig å få dispensasjon fra vinduskravet, for fjørfehus der vinduer har vist seg å ikke fungere bra. I slike tilfeller skal det i stedet anvendes dagslysetterlignende kunstig belysning. Svensk forskrift stiller da krav om spektralbredde på 300 nm som inneholder UVA-lys, i tråd med dagens til dels begrensede kunnskap om artens lysbehov. Foreløpig foreligger det noe erfaring, men lite uavhengig dokumentasjon om dyrevelferdseffekten av denne typen LED-belysning.

Per i dag er det dermed hverken for kunstig belysning eller vinduer tilstrekkelig faglig grunnlag for å konkludere at den ene belysningstypen er mer ideell enn den andre. Ut fra helhetlig faglig skjønn bør nok dermed begge belysningstypene brukes – både kunstig belysning og vinduer – og det er nødvendig med spesifikke kvalitetskrav til hver av dem for å oppnå betydelig velferdsmessig bedring av belysningen for kyllingene.

Les mer fakta om kylling her.

Kilder:

• Bailie, C. L., Ball, M. E. E. and O’Connell, N. E., «Influence of the provision of natural light and straw bales on activity levels and leg health in commercial broiler chickens», Animal 7(4): 618-626, 2013.
• Bøe, K. E. og Bagley, M. F., «Bygninger og inneklima for fjørfe», I: Bagley, M. F. (red.), Fjørfeboka, Fagbokforlaget, 2016.
• Hansen, T. B. (Animalia), «Lys i fjørfehus», I: Bagley, M. F. (red.), Fjørfeboka, Fagbokforlaget, 2016.
• James, C., Asher, L.G. and Wiseman, J., «The impact of ultraviolet wavelengths on broiler chicken welfare indicators», In: Proceedings of the UFAW International Symposium 27-29 June 2017.
• Jones, R., «Environmental enrichment», In: Perry, G. (ed.), Welfare of the laying hen, CABI Publishing, 2004.
• Jordbruksverket, Statens jordbruksverks föreskrifter och allmänna råd om fjäderfähållning inom lantbruket m.m.; SJVFS 2017:28, beslutade den 3 november 2017.
• Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av høns og kalkun, 12. desember 2001.
• Metlid, B., «Intressant lösning för dagsljusinsläpp», Fjäderfä, URL: fjaderfa.se, publisert 13. april 2009.
• Nilsson, C., Hermansson, A.,  Säter, M., Röklander, J., Hjalmarsson, B. och Gunnarsson, S., Provning och utvärdering av nya typer av artificiellt ljus i hönsstallar, Rapport, Sveriges lantbruksuniversitet, 2013.
• Prescott, N.B., Jarvis, J. and Wathes, C., «Vision in the laying hen», In: Perry, G. (ed.), Welfare of the laying hen, CABI Publishing, 2004.