Det er en sammenheng mellom vold mot mennesker og vold mot dyr. Internasjonal forskning viser at gjerningsmennene i større grad enn andre hadde en fortid som dyremishandlere, ifølge forsker Margunn Bjørnholt. Vold mot dyr er et samfunnsproblem vi må ta på største alvor.
Skrevet av kommunikasjonsrådgiver Karen Frivik
Sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker
Internasjonale studier har på vist en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Men i Norge er vold mot dyr nærmest et ikke-tema, skal vi tro forsker Margunn Bjørnholt. Dette til tross for at blant annet krisesentre erfarer problemet.
– Kvinner vegrer seg for å oppsøke krisesentre av frykt for at gjerningsmannen skal øve vold mot kjæledyret som blir igjen, forteller Bjørnholt.
Hun har nylig gjort en pilotstudie av norske forhold, finansiert av Dyrevernalliansen.
– Jeg ble oppmerksom på at i Sverige samarbeidet krisesentre og dyrevernorganisasjoner, og jeg ville gjerne finne ut hvordan situasjonen var i Norge. I samarbeid med Krisesentersekretariatet søkte vi om midler fra aktuelle departementer, dessverre med negativt resultat, forteller Bjørnholt som er sosiolog og seniorforsker i Policy and Social Research AS. Midlene fra Dyrevernalliansen gjorde det mulig å gjennomføre denne pilotstudien.
Ingen spør om dyret i familien
Det er gjort omfattende studier av sammenhengen mellom vold mot dyr og mennesker i blant annet USA, Storbritannia, Australia og Sverige. Men Bjørnholts undersøkelser viser at vold mot dyr ikke står på agendaen i Norge. Blant annet fant hun ikke faglitteratur om dette tema på bibliotekene. Offentlige undersøkelser der vold i samfunnet kartlegges, hadde heller ikke med et eneste spørsmål om dyr.
– I USA bruker FBI dyremishandling som del av profileringen av gjerningsmenn, forteller Bjørnholt.
Flere amerikanske studier viser at voldskompetansen et mennesker tilegner seg gjennom dyremishandling, kan overføres på mennesker.
Hindrer kontakt med krisesentre
Pilotstudien til Bjørnholt viser at krisesentrene var oppmerksomme på at omsorg for dyr kunne inngå i voldsrammedes forpliktelser, og at vold og trusler mot dyrene kunne være del av trusselbildet. Flere krisesentre har gjort grep for å bistå med plassering av dyr, men håndteringen var gjerne tilfeldig. Til tross for at problemstillingen var noe alle hadde møtt, ble dette heller ikke diskutert i faglige fora på krisesentrene.
– Det er traumatiserende både for barn og voksne å skulle reise fra et dyr som er igjen hos overgriperen. Det kan føre til at voldsrammede utsetter å oppsøke krisesenter, forteller hun. – I andre land ser man at krisesentre samarbeider med dyrevernorganisasjoner om tilbud til voldsrammede dyr.
Dyremishandling må etterforskes
Både Riksadvokaten og Statsadvokaten har gjort det klart at dyremishandlingssaker skal tas på alvor, men foreløpig har lite skjedd. Margunn Bjørnholt påpeker at det er flere aspekter ved dette som gjør at slike saker bør etterforskes.
– Man får avdekket og avverget vold mot dyr. Samtidig kan dyremishandling være et varsel om at det også er andre former for vold og omsorgssvikt i familien. Det å etterforske dyremishandling er derfor viktig.
Ond sirkel – vold mot dyr er et samfunnsproblem
Det at vold mot dyr nærmest er et blindt område der folk bare kan få holde på, kan bidra til å skape og opprettholde voldsmønstre i samfunnet.
– Det er rimelig å anta at det å ha vært vitne til eller selv ha utøvd vold kan føre til avstumping av følelser. Man tenker seg videre at barn som er offer for vold selv tar ut frustrasjonen nedover, i form av vold mot dyr, fremholder Bjørnholt.
Enkelte hevder at barn som bevitner eller selv utøver vold mot dyr opparbeide seg en generell voldskompetanse og kan medvirke i voldskriminalitet som voksen. Dermed er man inne i en ond spiral. Dette er et av de tema Bjørnholt ønsker å forske videre på.
