Det er ingen aldersgrense for å bry seg om dyr – dyrevelferd berører alle i samfunnet vårt. Prosjektet Dyrevern Ung gir barn og unge bedre forståelse for dyrevelferd. Velkommen til Dyreskolen!
På denne siden finner du ressurser, aktivitetstips og kompetansemål tilknyttet dyrevern og dyrevelferd.
Dyrevelferd i lærerplanen
Dyrevelferd står nå på læreplanen som kompetansemål i naturfag for 4. klassetrinn.
Kompetansemålet fastslår at barna skal:
«kunne gi eksempler på god dyrevelferd og reflektere over hvordan dyrs behov kan ivaretas».
Dyrevern Ung og Dyreskolen: Hva er dyrevelferd?
Dyrevelferd defineres som ”Individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø”. Dyr har behov som må dekkes for at velferden skal være god.
Dyrevelferdsloven fastslår at alle dyr har en egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.
De fem frihetene for dyr
Disse fem frihetene er internasjonalt aksepterte prinsipper for god dyrevelferd:
- Frihet fra sult og tørste
- Frihet fra fysisk ubehag
- Frihet fra smerte, skade og sykdom
- Frihet fra angst og frykt
- Frihet til å utføre naturlig adferd
Materiell
Dersom du har brukt materiell fra Dyreskolen, og har spørsmål vedrørende dette – send en e-post til fag@dyrevern.no
Dyrevern Ung: Film – La oss spørre dyrene!
Filmen La oss spørre dyrene er gir en innføring i adferdsbehovene og evnene til vanlige landbruksdyr.
Filmen er produsert av the Association for the Study of Animal Behaviour i samarbeid med forskere fra Universitetet i Cambridge og Universitetet i Bristol. Den er anbefalt av Den norske veterinærforening og Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.
Filmen varer i 20 minutter og er med norsk tale.
Spørsmål til filmen:
- Hvordan lærte hønene? (så på film)
- Hvordan lærte sauene? (husket hva som hadde skjedd før)
- Hvordan lærte grisen og hunden? (ble forklart hva de skulle gjøre)
- Hvordan kan du lære noe nytt? ( for eksempel se på film, huske hva som har skjedd før, bli forklart hva du skal gjøre)
- Hva gjorde høna for å få bygge reir? (gikk gjennom en vanskelig hinderløype)
- Hva trenger dyr for å ha det bra? (finne mat å spise, leke, være med venner og familie, holde seg ren, å ikke være redd)
- Hvordan leker griser? Hvordan leker du?
Eksempel på god dyrevelferd: Dyr trenger å bevege seg
Akkurat som oss har dyr behov for å være i aktivitet for å holde seg i god form. Trang plass og lite bevegelse gir rastløshet og dårlig helse. For eksempel kan både høner og kaniner utvikle benskjørhet hvis de sitter i bur hele livet.
Eksempel på god dyrevelferd: Dyr trenger oppgaver
I naturen er det viktig for dyr å undersøke omgivelsene og finne seg mat. Dette er så grunnleggende behov for dem, at det ikke blir borte selv om vi mennesker gir dem nok å spise.
For eksempel har isbjørnen behov for å jakte og streife, og grisen har behov for å lete etter mat på bakken med trynet sitt.
For å ha god velferd må dyrene være i et miljø som passer for arten. Selv om miljøet ser koselig ut for oss mennesker, kan det være helt feil for dyret. Et bur med gul halm kan for eksempel se fint ut for oss, selv om minken i buret ikke får dekket sitt behov for å jakte eller utforske.
Eksempel på god dyrevelferd: Dyr trenger familie og venner
De fleste tamdyr er flokkdyr. Det gjelder for eksempel kyr, griser, høner, hunder og hester. For å kjenne seg trygge og trives har disse dyrene behov for å være sammen med andre dyr de kjenner og liker.
Hvis dyrene står for trangt eller kjeder seg, begynner de sterkeste lett å plage de mindre eller svakere. Å leve sånn over lengre tid kan gjøre svake dyr triste og deprimerte. Dyr blir også lei seg hvis de må være helt alene.
Både hester og kuer blir for eksempel lei seg hvis de må være alene hele livet, men koser seg hvis de kan leve i en flokk og bevege seg fritt sammen.
Eksempel på god dyrevelferd: Dyr trenger å holde seg rene
Alle dyr har behov for å holde seg velpleide, og bruker tid på å stelle seg. Ofte hjelper de hverandre med dette, noe som også kan være en form for sosial omgang.
Dyr steller seg på forskjellige måter. Høner steller seg for eksempel ved å støvbade, og katter steller seg ved å slikke hele kroppen sin.
Dyrevelferd kan måles og påvirkes
Dyrevelferden kan måles ved hjelp av helsetilstand, fysiologiske registreringer og atferd. Hvor grensen går for uakseptabelt dårlig dyrevelferd, er derimot et etisk spørsmål som beror på holdninger.
Forholdet mellom dyr og eier har betydning for velferden. Uvennlig, uforutsigbar eller brutal behandling gir fryktsomme dyr og redusert dyrevelferd.
Årsaker til dårlig dyrevelferd
I gamle dager var det nok ofte mangel på kunnskap eller fattigdom som gjorde at menneskene ikke tok godt nok vare på dyrene.
Nå er det i stedet kravene til økonomiske resultater og effektivitet som er de begrensende faktorene for dyrene i landbruket.
For både kjæledyr og landbruksdyr kan dårlig velferd også skyldes at eieren mangler kunnskaper.
Ikke alle som eier dyr er snille hele tiden. For eksempel kan eieren glemme å gi dyrene mat, eller slå dem. Den som oppdager dyremishandling må melde fra til Mattilsynet.
Dyrevern Ung: Å lære om dyrevelferd utvikler empati
Empati er ikke en statisk egenskap, den må stimuleres for å utvikle seg. Det barna erfarer om dyrevelferd, kan bidra til deres utvikling av empati for alle levende vesener.
For de minste barna kan insekter og andre småkryp være en fin inngangsport for utvikling av empati for alle levende vesener – alt liv har en verdi i seg selv.
Dyrevern Ung: Flere ressurser
- Dyrevernalliansen har laget et aktivitetsforslag om maur og hare og en idèbank for dyrekostymer.
- Mattilsynet har utgitt veiledninger om hold av kjæledyr.
- Rådet for dyreetikk har utgitt boka «Verdt å vite om dyras liv«.
- Djurskyddet Sverige har utgitt læringsmateriell for å hjelpe barn å utvikle sin empati.
Dyrevelferd på læreplanen
Da læreplanene for grunnskolen skulle fornyes, ble dyrevern tatt ut i de første rundene. Dyrevernalliansen jobbet hardt for å få dyr inn på læreplanen igjen.
Nye generasjoner av norske barn får nå lære om dyrevelferd.
