Dyrevernmerkets historie

Dyrevernmerkets historie begynte i 2015. Norge trengte en merkeordning for mat med dyrevelferd i fokus! I september 2018 lanserte vi Dyrevernmerket. Følg reisen her!

Grøndalen gård var den første gården som fikk Dyrevernmerket. Foto: Iselin L. Hauge

2015: Starten på Dyrevernmerkets historie

Arbeidet med Dyrevernmerket begynner. For å finne ut hva matmerking vil kunne gjøre for dyrevelferden, undersøker vi temaet og produserer et fagnotat. Konklusjonen er at dyrevernmerking vil muliggjøre at offentlige myndigheter i større grad vil kunne innføre økonomiske incentiver for dyrevelferd.

Skap en bedre fremtid

Vil du gi dyrene et bedre liv?

Din hjelp har alt å si!

2016: Pilotforsøk høster ros

Vi lanserer et pilotprosjekt med dyrevernmerking sammen med Grøndalen gård for å sjekke reaksjonene hos forbrukere og i samfunnet forøvrig. Det er ferskosten Nýr som blir forsøksproduktet – fremstilt med melk fra kuer som får være mor for kalven sin. Prosjektet mottar gode tilbakemeldinger.  

2017: Satser for alvor

Med et vellykket pilotprosjekt bak oss, tar vi fatt på arbeidet med å starte et ordentlig dyrevernmerke. Vi utarbeider kriterier for kylling, og tilbyr de tre store dagligvarekjedene (Coop, NorgesGruppen og Rema 1000) å bidra til etableringen av en merkeordning for mat med dyrevelferd i fokus. Kun Rema 1000 velger å bidra. 

2018: Merkeår i Dyrevernmerkets historie – Dyrevernmerket lanseres!

I tillegg til å videreutvikle kriteriene for kylling, utarbeider vi kriterier for storfe som produserer melk og kjøtt. Vi besøker produsenter og gjennomfører prøveinspeksjoner sammen med tredjeparts sertifiseringsorgan. I september lanserer vi endelig Dyrevernmerket! Dette er et merkeår i Dyrevernmerkets historie! To merkevarer går ut i butikk (Kiwi og Meny). Dyrevernmerket høster ros og vekker debatt. Dyrevernalliansen fortsetter arbeidet med å lage kriterier for flere dyreslag, og gjør det enklere for forbrukere å velge mer dyrevennlig.

2019: Dyrevernmerket utvider

En ny produsent slutter seg til merkeordningen for melkeku, og vi utarbeider kriterier for verpehøns (egg) og gris. Flere av Norges fremste produsenter av utegris får merket i oktober, og Dyrevernmerket svinekjøtt blir dermed lett tilgjengelig hos Rema 1000 og Meny. Dyrevernmerkede produkter er også populære for salg til restauranter, direkte fra produsent og hos REKO-ringene. Vi arbeider videre for å merke flere produkter, og gjøre merket mer kjent blant folk flest.

I 2019 var også Hovelsrud Gård den aller første gården som ble tildelt Dyrevernmerket for kylling. På Helgøya i Mjøsa driver Marianne Olssøn og familien kyllingproduksjon med fokus på dyrevelferd.

2020: Kylling og utegris

Tjerne gård, som også leverer til Hovelsrud-merkevaren, blir den andre kyllinggården i Norge som blir sertifisert med Dyrevernmerket.

Dyrevernmerket utvides også med Kalvehagen gård som har utegriser.

2021: Egg med Dyrevernmerket blir tilgjengelig i butikkene

Fra og med februar 2021 ble egg med Dyrevernmerket tilgjengelig i norske butikker! Hønene fra Dyrevernmerket produksjon har bedre plass, frihet til å gå ut, mer naturlig mat og mulighet til lek og utforskning.

Det er tre eggprodusenter som oppfyller kravene for Dyrevernmerket.  Alle de tre bøndene leverer til Kolonihagen.

2022: Dyrevernmerket i takeaway og kommuneinnkjøp

Vi fortsatte arbeidet med påvirkning av matkasser i 2022. Palett, som lager fargerike takeaway-retter og spiseklare matkasser, forpliktet seg til å kun bruke kylling som er sertifisert med Dyrevernmerket.

Bergen kommune innførte i 2022 en rekke ambisiøse krav, deriblant et krav om at egg og meieriprodukter skal være sertifisert med Dyrevernmerket eller økologisk. Kylling kommunen kjøper inn skal også være enten økologisk eller sertifisert med Dyrevernmerket, eller som minimum av saktevoksende rase.

2023: Ny kyllinggård med Dyrevernmerket

I 2023 ble nok en kyllinggård sertifisert med Dyrevernmerket. På Kobberstad Gård ved Hamar er kyllingene av en sunnere rase som vokser saktere. De har mer plass og får komme ut når været tillater det.

2024: Stadig flere bønder med utegris får Dyrevernmerket

To nye gårder med gris får Dyrevernmerket. Heldrane Gard med frilandsgris utenfor Bergen. Og Veierud gård, hvor grisene frihet til å gå inn og ut som de vil, de har en badedam ute på jordet og kan underholde seg med halm og leker inne.

2025: Heldiggris og Jerseymeieriet får Dyrevernmerket

Bjerke Gård i Revetal, kjent for sin frilandsgrisproduksjon under merkevaren Heldiggris, har nå fått Dyrevernmerket. Her lever grisene store deler av livet ute i skogen, hvor de kan rote, leke og bevege seg fritt. Samtidig har de alltid tilgang til varme og trygge soveplasser.

Jerseymeieret på Bryne har skrevet historie ved å bli den første melkegården i Norge med dyrevernmerkete meieriprodukter og drikkemelk tilgjengelig i butikker, fra og med 2025. Her får kalvene være sammen med moren sin, kyrne lever i løsdrift med vannmadrasser, og beitesesongen er lang. Med Jerseymeierets dyrevernmerkede melk settes en ny standard for dyrevelferd i norsk melkeproduksjon.

Dyrevernalliansen jobber daglig for dyrene som trenger det aller mest.

Nyhetsbrev: Dyrevern Aktiv

Forbrukertips, finurlige fakta og engasjement.