Mange norske griser får magesår. Forskere ved NMBU prøver å finne løsninger, med støtte fra Dyrevernalliansens forskningsfond.
Da Dyrevernalliansen kommer på besøk til Senter for husdyrforsøk ved NMBU blir vi møtt av et uvanlig syn: En flokk griser galopperer gryntende og bjeffende i korridoren utenfor bingene. De er heldige som får ekstra plass til å leke. Det er ikke vanlig i norske svinefjøs. Kvikke øyne titter opp på de fremmede menneskene: Hvem er dere?
Førsteamanuensis Rasmus Bovbjerg Jensen og professor Inger Lise Andresen er kjente stemmer. De leder forskningsprosjektet som grisene deltar i, og viser Dyrevernalliansen rundt i fjøset på NMBU.
Målet er å finne ut om mer fiberrik mat kan gjøre at færre griser får magesår. Det er satt opp videokameraer som overvåker grisene tre ganger i døgnet, og de er delt inn i grupper som får forskjellige typer fôr.
Les også: Dyrevernalliansens forskningsfond
Stress og mangel på aktivitet gir magesår
– Hvorfor får griser magesår? spør vi.
– Det kan skyldes flere ting. En kombinasjon av stress og at grisene ikke har noe positivt å gjøre. Da ser vi magesår, halebiting, ørebiting… Om grisene kan bruke mer tid på å spise, så kan det hjelpe dem, forklarer professor Inger Lise Andersen. Hun er ekspert på dyrs adferd, og har jobbet spesielt mye med griser.
Det er ikke vanskelig å se at grisene er aktive dyr. Når vi hilser på dem i bingene dytter de med trynet og undersøker alt: de biter i skoene, snuser på hendene, napper og drar i klærne. Slik er de med hverandre også. Hele tiden vil grisene undersøke, lete, gnage og grave. I en trang binge, der hver gris har rundt en kvadratmeter plass, blir det forferdelig kjedelig.
Les også: Fakta om gris
Griser er skapt til å lete med trynet
Vanlige griser fôres i hovedsak med kraftfôr, som er pellets laget av en blanding korn og soya. Det går raskt å spise og gir mye næring, men grisene er egentlig skapt til å bruke lang tid på å grave opp og gnage i seg en variert diett.
Grisene i forsøket får ulike mengder høy og halm. Håpet er at det skal gi bedre helse.
– Vi ser på både adferd, stresshormoner og magesår, forteller førsteamanuensis Rasmus Bovbjerg Jensen.
Han har lang erfaring med studier av fôring til dyr, spesielt hester. Nå kommer kunnskapen til gode for griser.
Forskerne håper at den tverrfaglige tilnærmingen de sammen har, kan bidra til å avdekke sammenhenger som kan hjelpe grisene.
Et bedre liv for griser uten magesår
Veterinær Céline Løstegård i Dyrevernalliansen er opptatt av at norske griser skal få et bedre liv. Hun mener det er en uholdbar situasjon at norske griser får magesår i fjøset.
– Som veterinær mener jeg det er helt uakseptabelt at vi mennesker påfører dyra sykdommer på grunn av måten vi behandler dem på. Forskningen her på NMBU er viktig, og dette er et prosjekt som Dyrevernalliansens forskningsfond er glad for å støtte, fastslår hun.
Dyrevernalliansens forskningsfond takker våre sponsorer
