Dyrevelferd handler om dyrets fysiske og mentale helse, og i hvilken grad dyret får tilfredsstilt sine medfødte atferdsbehov. Dyreslagene har ulike behov som må dekkes for at velferden skal være god. God dyrevelferd er ikke det samme som fravær av sykdom.
Akkurat som oss har dyr behov for å være i aktivitet, for å ha positive opplevelser og holde seg i god form. I mange dyrerom er det trangt om plassen og lite å gjøre, noe som reduserer dyras mulighet til et godt liv. Lite bevegelse medfører rastløshet og dårlig helse.
Naturlig adferd er viktig for dyr. For eksempel har isbjørnen behov for å jakte og streife, mens høna har behov for et reir til å ruge ut eggene i. Vi mennesker tilbyr ofte dyrene et miljø uten tilstrekkelig aktivitet, eller med feil aktivitet for arten.
Les mer om hønenes dyrevelferdsbehov her.
Dyr har behov for positivt samvær med artsfrender
For å kjenne trygghet og trivsel har dyrene behov for å være sammen med andre dyr de kjenner og liker. Hvis dyrene står for trangt eller kjeder seg, begynner de sterkeste lett å plage de mindre eller svakere. Å leve sånn over lengre tid kan gjøre svake dyr deprimerte.
Hold av landbruksdyr krever derfor en kompetent og årvåken bonde. Dyr bør alltid ha plass til å trekke seg unna. Fjørplukking hos høns er et eksempel på hva som kan skje hvis dyrene har for lite plass og bonden ikke har den nødvendige kompetansen. Halebiting hos gris er et annet eksempel. Når dyrene skal fraktes til slakteriet, blir totalbelastningen mindre hvis de holdes i en stabil sosial gruppe med dyr de kjenner fra før.
Dyr har behov for å utforske
I naturen er det viktig for dyr å undersøke omgivelsene og søke etter mat. Dette er så grunnleggende behov for dem, at selv om vi gir dyra nok mat og trygge omgivelser, har de fortsatt et stort behov for stadig å prøve seg på nye ting og få nye inntrykk. Gris har behov for å rote med trynet i underlaget og høna har behov for å skrape med foten og hakke med nebbet, på jakt etter noe spiselig.
Ensformige omgivelser over lengre tid gjør derfor dyr frustrerte. Et miljø som ser koselig ut med menneskeøyne kan være helt feil for dyret. Et bur med gul halm kan for eksempel fremstå for oss som fint for mink, selv om minken da hverken får dekket sitt behov for badevann eller sitt behov for å bevege over større områder.
Les mer om pelsdyrenes dyrevelferdsbehov her.
Dyr har behov for å holde seg velpleide og rene
Alle dyr har behov for å holde seg velpleide, og bruker tid på å stelle seg. Ofte hjelper de hverandre med dette, noe som også kan være en form for sosial omgang.
Levemiljøet bør gi mulighet for slik kroppspleie, tilpasset artens behov. Ei ku i båsfjøs er bundet fast, og har dårlig mulighet til å stelle seg selv eller å kunne ha slik positiv sosial kontakt med andre. For høner er det å kunne støvbade i finkornet sand viktig, mens for griser på en varm sommerdag er det gjørmebad som gjelder. I levemiljøet bør det alltid være et tørt og rent liggeområde.
De fem frihetene for dyr
De såkalte «fem frihetene» er internasjonalt aksepterte prinsipper for god dyrevelferd. De stammer fra Brambell-kommisjonens utredning av dyrevelferdsbegrepet på 1960-tallet og ble utviklet i samarbeid med professor John Webster. Prinsippene har spilt en viktig samfunnsrolle, som utgangspunkt for å vurderinger av dyrevelferd og som rammeverk for utvikling av regelverk i mange land.
1. Frihet fra sult og tørste
2. Frihet fra fysisk ubehag
3. Frihet fra smerte, skade og sykdom
4. Frihet fra angst og frykt
5. Frihet til å utføre naturlig adferd
I nyere tid har professor Webster foreslått at den femte friheten i stedet burde være «frihet til å velge». Han mener at en hovedkritikk av intensiv husdyrproduksjon er at det fratar dyrene friheten til å selv velge hvordan de ønsker å innrette livet sitt. Dyr har behov for å kunne gjøre aktive valg for å tilpasse seg ulike utfordringer, slik at de opplever å mestre sin egen livssituasjon. Et levemiljø bør være tilpasset at enkeltdyrene i en flokk har individuelle behov, både fysisk og mentalt.
Et liv verdt å leve
En anerkjent videreutvikling et supplement til de fem frihetene er konseptet «et liv verdt å leve». Det er en mer helhetlig tilnærming om alt dyret opplever gjennom livet av negative og positive opplevelser. Balansen må gå i pluss, der det negative i betydelig grad må oppveies av det positive.
«Et liv verdt å leve» kan ikke måles direkte, men er et rammeverk for etisk diskusjon eller for praktiske avveininger. For eksempel kan det være et nyttig rammeverk ved avveining av om en skal utsette okser for den belastningen kastrering medfører, hvis det muliggjør at de får være på beite store deler av livet.
Dyrevernmerket er en merkeordning for mat som gir dyrene et liv verdt å leve.
Dyrevelferd kan måles
I husdyrhold er det anerkjent at gode produksjonsresultater – slik som mye melk eller blank pels – i seg selv ikke nødvendigvis er et tegn på god dyrevelferd. Det er enighet om at andre perspektiver også bør inkluderes: dyrehelse, dyrets mulighet for å få utøve sitt artstypiske adferdsreportoar og dyrets subjektive opplevelse. Sammenlagt kan dette gi et helhetlig bilde av hvordan dyret har det.
Dyrevelferden kan måles ved hjelp av vurderinger av helsetilstand, fysiologiske registreringer og atferdsobservasjoner. Hvor grensen går for uakseptabelt dårlig dyrevelferd, er derimot et etisk spørsmål som beror på holdninger.
Enkelte målinger kan gi informasjon om flere faktorer i levemiljøet som påvirker dyrevelferden. Slike målinger kalles dyrevelferdsindikatorer. For eksempel kan det gjøres målinger av omfanget av sviskader på tråputene til kylling, såkalt tråputescore. Slike sviskader oppstår hvis strøunderlaget inneholder mye avføring og derfor blir bløtt. Tråputescore påvirkes av inneklima, hvor god plass kylllingene har, og deres aktivitetsnivå.
Samfunnets syn på dyrevelferd
De siste tiårene har dyrevelferd kommet mer på dagsorden i samfunnsdebatten, på grunn av økt kunnskap om dyrenes behov og en økende bevissthet på forbrukernivå. Vegetarianisme og veganisme har økt – både som ideologier og med hverdagslige miljøtiltak som kjøttfri mandag. Forbrukeren har blitt mer opptatt av både ernæring, miljø og dyrevelferd. Dette ser man tydelig på utvalget av vegetar og vegan i butikkene.
Dyrevernalliansen ønsker å snu landbruket i en mer dyrevennlig retning. Et ideelt fremtidsbilde ville ha vært en bonde som kunne bruke bedre tid og ressurser på hvert dyr, og en forbruker som nøyde seg med mindre kjøtt for en litt høyere pris. På denne måten vil dyrevelferden for landbruksdyr bli bedre. Derfor har vi utviklet Dyrevernmerket – Norges første matmerke med dyrevelferd i fokus. Dyrevernmerket gir den beste sikkerheten for bedre dyrevelferd.
Bedre dyrevelferd gjennom forskning
Dyrevernalliansens forskningsfond (The Norwegian Animal Protection Alliance’s Research Fund) – tidligere Dyrevernfondet – har som formål å støtte forskning av god vitenskapelig kvalitet som bidrar til å fremme dyrs interesser i liv og velferd. Forskningsfondet utlyser 1,5 millioner kroner i året til forskning og utvikling til beste for dyr.
Kilder:
Webster, J., «Animal Welfare: Freedoms, Dominions and “A Life Worth Living”», Animals, published 24 May 2016.
Yeates, J. W. (RSPCA), Is ‘a life worth living’ a concept worth having?, Animal Welfare 20: 397-406, 2011.
