Dyrevernalliansen er skuffet over regjeringens klimaplan, som ikke inneholder noen mål om å redusere produksjon og forbruk av kjøtt.

Faktagrunnlaget Klimakur har allerede vist at redusert konsum av kjøtt er et billig og svært effektivt tiltak for å få ned utslipp. I tillegg vet vi at lavere kjøttkonsum er positivt for både dyrevelferd og folkehelse.

Klimaplan burde anbefalt redusert kjøttforbruk

Høyt kjøttkonsum og intensivt landbruk har alvorlige konsekvenser for dyrevelferden. Norske husdyr er avlet til å vokse fort og produsere mye kjøtt, egg og melk. Intensiv avl og trang plass gir dyrene adferdsforstyrrelser, skader og sykdommer.

Dyrevelferd er relevant for å nå flere av FNs mål om bærekraft. Et bærekraftig landbruk krever lavere produksjon av kjøtt, egg og melk og bedre plass, mer aktivitet og sunnere kropp for dyrene.

Den norske stat pusher kjøtt til forbrukerne

Norske skattebetalere subsidierer landbruket med 27,6 milliarder kroner i året (2019) fordelt på direkte overføringer og importvern. Av den direkte støtten går bare seks prosent av subsidiene til planteproduksjon og 94 prosent til produksjon av kjøtt og melk. Husdyrhold i dag står for om lag 95% av klimautslippene fra jordbruket, og drøvtyggere alene står for 75% av disse.

– Den norske stat pusher kjøtt gjennom milliardbeløp i subsidier. Landbruksstøtten bør heller vris til å premiere bønder som satser på bedre dyrevelferd og klimavennlig planteproduksjon fremfor store volumer av billig kjøtt, sier kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

Norge henger etter i utviklingen av bærekraft

Danske myndigheter har nettopp tilrådet kjøttkutt for befolkningen. De danske rådene er ca. 350 gram kjøtt per person hver uke. Norske råd åpner for inntil 500 gram rødt kjøtt per uke, men forbruket ligger i dag på om lag 750 gram per uke. Totalt spiser gjennomsnittsnordmannen hele 51,4 kilo kjøtt i året.

– I dag er det slik at staten subsidierer kjøtt slik at hvis du kjøper for eksempel én kilo lam så betaler staten tre fjerdedeler av regningen. Samtidig blir tonnevis av kjøtt stående på fryselageret fordi folk ikke kjøper det. Staten bidrar altså til høyt kjøttkonsum, og stimulerer bøndene å produsere mat som forbrukerne ikke vil ha, sier Kleveland.

Dyrevernalliansen mener at forbrukere som ønsker å kjøpe kjøtt mye større grad bør finansiere dette forbruket selv. Kjøttkonsumet i Norge er for høyt, og da gir det ingen mening at staten skal sponse kjøttforbruket gjennom høye subsidier til kjøttproduksjon. Landbruksstøtten bør vris vekk fra støtte til høyt kjøttkonsum, og over på støtte til kvalitet til fordel for dyrene, klimaet og deg som er forbruker. Internasjonalt må også Oljefondet fokusere på bærekraft ved å ikke investere i industrilandbruk som ikke tilfredsstiller norske krav til dyrevelferd.