Det er godt dokumentert at dyrevelferden er dårlig for mesteparten av kyllingene i Norge, og dette gjelder også kylling solgt via dagligvarekjeden Kiwi. Her er en oversikt over fagpublikasjoner, relevante for norsk konvensjonell produksjon.
Hurtigvoksende rase
I Europa er den hurtigvoksende rasen Ross 308 den mest anvendte i slaktekyllingproduksjon, og dette er standard rase på konvensjonelle gårder som leverer til dagligvarekjeden Kiwi.
En norsk studie publisert i 2024 har sammenlignet dødeligheten hos Ross 308 med dødeligheten hos den sakterevoksende Hubbard JA787. Datagrunnlaget var fra kommersielle besetninger. Ifølge studien har Ross 308 dobbel så høy dødelighet i fjøset og fem ganger høyere dødelighet under slakteritransporten. Det innebærer betydelig mer helseproblemer for Ross 308. [Forseth, M. et al., 2024]
Velferden for alle kyllingraser blir generelt dårligere med alderen, og en slik forverring skjer raskere for hurtigvoksende raser som Ross 308. Forverringen virker spesielt å gjelde bevegelsesevnen. Dette er blant konklusjonene i en review om eksisterende forskning vedrørende velferden til kyllingraser, finansiert av blant annet the British Poultry Council. [Nicol, C. et al., 2024]
Redusert veksthastighet kan forbedre dyrevelferden. Det er konklusjonen i en review publisert i 2024, om eksisterende forskning på sammenhengen mellom veksthastighet og dyrevelferd. Gjennomgangen viste at kylling som vokser fortere har høyere forekomst av benlidelser, hudlidelser og hjertesykdommer enn de som vokser saktere. Hurtigvoksende raser har oftere vanskeligheter med å gå, er mer utsatt for varmestress og har høyere dødelighet. Noen av studiene som ble gjennomgått viste at til og med en liten reduksjon i veksthastighet kan føre til velferdsforbedringer. [Riber, A.B. og Wurtz K., 2024]
EUs mattilsyn, EFSA, har i 2023 publisert en vitenskapelig uttalelse om velferd i slaktekyllingproduksjon. En av rapportens hovedanbefalinger er at det kun bør anvendes sakterevoksende raser. Det vil bedre helsen og aktivitetsnivå. Slike raser vil dessuten være et grunnleggende tiltak for å unngå helt eller delvis den restriktive fôringen av avlsdyrene. [EFSA Panel on Animal Health and Welfare, 2023]
Mattilsynet er i sitt høringsinnspill til dyrevelferdsmeldingen, som kom i desember 2024, kritisk til bruken av hurtigvoksende kyllingrase: ”Hurtig vekst har lenge gitt store velferdsproblemer for slaktekyllinger. Det finnes mer saktevoksende hybrider i norsk produksjon, som viser bedre velferdsresultater enn de hurtigvoksende. Dyreholdere bør motiveres til å gå over til raser med lavere veksthastighet og mindre omfattende helse- og velferdsutfordringer.” [Mattilsynet, 2023]
Rådet for dyreetikk henviser til dyrevelferdsloven i sin kritikk av hurtigvoksende kyllingrase, i uttalelsen om ny dyrevelferdsmelding: ”Slaktekyllingen Ross 308 er et eksempel på en fremavlet dyrerase med veldokumenterte helse- og velferdsutfordringer som neppe kan sies å være i stand til å være «robuste dyr med god funksjon og helse», og et eksempel på at avl «reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd». Avlen har også vekket «allmenne etiske reaksjoner». Alt dette taler for å ikke tillate bruk av Ross 308 i Norge.” [Rådet for dyreetikk, 2023]
Forskere ved Aarhus Universitet kartla i 2023 eksisterende kunnskap om veksthastighetens betydning for slaktekyllingers velferd. Konklusjonen er at levemiljøet påvirker velferden, men at det er genetikk og veksthastighet som spiller den største rollen. Også små forskjeller i hastighet kan ha stor betydning, når ulike sakterevoksende raser sammenlignes. [Riber. A og Wurtz K., 2023]
En sammenlignende studie publisert i 2023 har kartlagt velferden til Ross 308 versus den sakterevoksende Hubbard JA787, i form av omfang av kassasjon på slakteri. Datagrunnlaget var fra kommersielle besetninger. For alle de fem vanligste kassasjonsårsakene på norske slakterier ble det i studien påvist større registrert forekomst for Ross 308 enn for Hubbard JA787 – til tross for at Hubbards høyere kroppsvekt og levealder. De fem aktuelle kassasjonsårsakene var ascites, misfarging i kjøttet, hepatitt, hudskader og misvekst. [Forseth, M. et al., 2023]
En studie utført i kommersielle besetninger og publisert i 2022, har påvist dyrevelferdsforskjell mellom Ross 308 og medium saktevoksende kyllingrase. Forskjellen i velferd kan trolig delvis tilskrives at det var høyere dyretetthet i besetningene med Ross 308, men resultatene er ifølge forskerne helt klart bevis på at det er forskjell på rasenivå. [Averós, X. et al., 2022]
En studie publisert i 2022 har påvist at avlsdyr til sakterevoksende slaktekyllingraser virker å ha mindre velferdsproblemer og økt ytelse i eggleggingsperioden. For disse sakterevoksende rasene er avlsdyrene i betydelig mindre grad avhengig av å bli restriktivt fôret for å kunne yte i produksjonen. I denne studien ble velferden til fem raser, hvorav tre medium saktevoksende og to enda mer saktevoksende, undersøkt. Resultatene ble sammenlignet med tidligere studier av hurtigvoksende avlsdyr under samme eksperimentelle forhold. [Arrazola et al., 2022]
I en studie publisert i 2022 ble Ross 308 sammenlignet med den sakterevoksende rase, og det ble testet ut fire ulike dyretettheter. Tilfredstillelse av viktige adferdsbehov var bedre jo lavere dyretettheten var. Den sakterevoksende rasen var mer i bevegelse, anvendte miljøberikelsene mer og utførte mer komfort- og fødesøkadferd. Konklusjonen er at redusert dyretetthet og sakterevoksende rase vil bedre velferden, og det optimale er å både bruke sakterevoksende rase og senke tettheten. [Van der Ejik et al., 2022]
I en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø publisert i 2022, påpekes det at nyere studier om slaktekylling har indikert at bruk av sakterevoksende raser gir positiv dyrevelferdseffekter. Det vises også til at restriktiv fôring medfører lidelse for avlsdyrene til hurtigvoksende raser, og at ifølge forskning utpeker sakterevoksende raser seg som løsningen på problemet. [Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2022]
Det er vanlig at Ross 308 har bevegelsesproblemer allerede i tidlig alder. I en studie utført ved Aarhus universitet publisert i 2021, ble det påvist at også slike hurtigvoksende kyllinger med kun begrensede bevegelsesproblemer virker å ha nedsatt velferd. [Tahamtani, F. et al., 2021]
En sammenlignende studie av kommersiell produksjon publisert i 2021, har kartlagt velferden til Ross 308 versus den sakterevoksende Hubbard Redbro. Det ble påvist at den sakterevoksende rasen har signifikant positiv effekt på beinhelse, fjørdrakt, vaglebruk og lekeadferd. Den sakterevoksende rasen – slaktet 5,5 dager senere enn Ross 308 – har dessuten mindre bevegelsesproblemer, lavere dødelighet og mindre kassasjon på slakteri. [Baxter, M. et al., 2021]
I en studie publisert i 2021 er adferden til to hurtigvoksende og tolv sakterevoksende kyllingraser blitt sammenlignet i et forsøk. Dyretettheten var lik i alle flokkene. Det viste seg at de sakterevoksende rasene, spesielt i første del av livet, var mer aktive og anvendte miljøberikelser i større grad. [Dawson, L.C. et al., 2021]
I en stor studie ved Guelph universitet publisert i 2020, har velferden til 16 ulike kyllingraser blitt testet. Studien har en unik bred faglig tilnærming, der kjøttkvalitet og produksjonsresultater er inkludert i tillegg til kyllingens velferd. Et hovedfunn er at selv under kontrollerte forhold med godt dyrestell, sliter de hurtigvoksende rasene med nedsatt bevegelsesevne og høyere risiko for defekter i muskelutviklingen. [The University of Guelph, 2021]
En studie publisert i 2020 omhandler forskjeller på hurtigvoksende og sakterevoksende raser. De hurtigvoksende rasene som ble undersøkt var Ross 308, Cobb 500 og Hubbard Flex. Konklusjonen er at kyllinger som vokser saktere har bedre velferd, lavere dødelighet, bedre kjøttkvalitet og beveger seg mer sammenlignet med hurtigvoksende raser. [Dixon, L., 2020]
Hurtigvoksende kyllingraser, for eksempel Ross 308, er svært utsatt for hjertelidelser. En studie publisert i 2020 konkluderer med at hjertelidelser og hjertesvikt er relatert til slike rasers raske tilvekst. Mange utvikler forstørret hjerte (dilatert kardiomyopati) og væske i bukhulen, som er blant hovedårsakene til sykdom, død og kassasjon på slakteri. [Olkowski, A.A. et al., 2020]
En sammenlignende studie om kyllingraser, utført av forskere ved NMBU og Bristol University, ble publisert i 2020. Studien ble utført under kommersielle forhold i besetninger med både lik og ulik dyretetthet for rasene. Konklusjonen er at hurtigvoksende raser, som Ross 308, har verre helse og sliter mer med å være i aktivitet. Rase ga større utslag enn dyretetthet på velferdsforskjell. [Rayner, A. et al., 2020]
En kartlegging av beinhelse hos Ross 308, basert på data fra 50 norske besetninger, ble publisert i 2019. Kun 3 % av kyllingene fikk påvist normal gange og 19 % var såpass halte at de var hemmet i å bevege seg. Beinlidelsene denne femtedelen har innebærer smerte. [Granquist, E.G. et al., 2019]
I 2019 ble det publisert en vitenskapelig gjennomgang av nyere fagkunnskap om dyrevelferdsproblemene til hurtigvoksende kyllingraser, inkludert Ross 308. Gjennomgangen viser at den intensive avlen har medført alvorlige konsekvenser for helse og bevegelsesevne. [Hartcher, K.M. and Lum, H.K., 2019]
EUs mattilsyn, EFSA, publiserte i 2010 en vitenskapelig uttalelse om hurtigvoksende kyllingraser. Ifølge rapporten er det flere kartlagte hovedfaktorer med genetisk årsaksforhold som kan føre til dårlig velferd når de interagerer med stell eller andre forhold i levemiljøet. De viktigste av slike faktorer er skjelettlidelser, sviskader, ascites og sudden death syndrome. Den framtunge kroppen til hurtigvoksende raser ansees å øke risikoen for dårlig velferd. [EFSA Panel on Animal Health and Welfare, 2010]
Høy dyretetthet
I Norge er det tillatt med dyretetthet opptil 36 kg/m2 for slaktekylling. Dette er bransjestandard for de fleste konvensjonelle gårder som leverer til dagligvarekjeden Kiwi.
EUs mattilsyn, EFSA, har i 2023 publisert en vitenskapelig uttalelse om velferd i slaktekyllingproduksjon. En av rapportens hovedanbefalinger er å redusere dyretettheten til 11 kg/m2, for å fremme helse og for at kyllingene ikke skal hindres i å utøve naturlig adferd, eller få tilstrekkelig hvile. Også inneklima påvirkes av høy dyretetthet. Blant anbefalingene er også å unngå ammoniakkonsentrasjoner over 15 ppm. Det er betydelig lavere enn dagens bransjestandard, der retningslinjen jo er 20 ppm. [EFSA Panel on Animal Health and Welfare, 2023]
I en studie publisert i 2022 ble Ross 308 sammenlignet med den sakterevoksende rase, og det ble testet ut fire ulike dyretettheter (fra 24 til 42 kg/m2) Tilfredstillelse av viktige adferdsbehov var bedre jo lavere dyretettheten var. Konklusjonen er at redusert dyretetthet og sakterevoksende rase vil bedre velferden, og det optimale er å både bedre rase og dyretetthet. [Van der Ejik et al., 2022]
En sammenlignende studie om hurtigvoksende versus sakterevoksende kyllingraser, utført av forskere ved NMBU og Bristol University, ble publisert i 2020. Studien ble utført under kommersielle forhold i besetninger med planlagt tetthet 30 kg/m2 versus 34 kg/m2. Rase ga større utslag enn dyretetthet på velferdsforskjell, men det ble også påvist positiv velferdseffekt av redusert dyretetthet. Trolig bør tettheten være mindre enn 30 kg/m2 for å unngå at kyllingene hemmes i å støvbade.[Rayner, A. et al., 2020]
I en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø publisert i 2008 er konklusjonen at 36 kg/m2 medfører omfattende dyrevelferdsproblemer, etter hvert som kyllingene vokser seg større. Det er ikke mulig å oppnå god dyrevelferd når dyretettheten er over 25 kg/m2. Med for høy dyretetthet tråkker kyllingene på hverandre, de får ikke hvilt tilstrekkelig, og de hemmes i å bevege seg fritt. I tillegg øker risikoen for dårlig luftkvalitet og dårlig strøunderlag. [Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2008]
EUs vitenskapskomité konkluderte allerede i 2000 at 30 kg/m2 er en dyrevelferdsmessig kritisk grense: «When stocking rates exceed approximately 30 kg/m2, it appears that welfare problems are likely to emerge regardless of indoor climate control capacity. When ventilation and management is poor, welfare problems may arise at much lower stocking densities». [European Commission, 2000]
Nakent levemiljø
På gårdene holdes kyllingene og deres avlsdyr i store haller, uten tilgang til vinterhage eller uteområde. Hallen har for dårlig innredning for å sikre at alle individer får dekket sine aktivitets- og hvilebehov. Det mangler skjermede skjulesteder og de første levedagene er lyset påskrudd også om natta. Dette er bransjestandard for de fleste konvensjonelle gårder som leverer til dagligvarekjeden Kiwi.
EUs mattilsyn, EFSA, har i 2023 publisert en vitenskapelig uttalelse om velferd i slaktekyllingproduksjon. Blant hovedanbefalingene er at i besetninger med slaktekylling bør det være hevede plattformer som utgjør minst 10 % av tilgjengelig gulvareal og mørke skjulesteder. For besetninger med avlsdyr bør det være vagler. Det vises også til at en studie fra kommersiell produksjon tyder på at andelen plattformer bør være over 35 % for å dekke kyllingenes behov. En annen hovedanbefaling, for både slaktekylling og avlsdyr, er å gi tilgang til vinterhage. [EFSA Panel on Animal Health and Welfare, 2023]
En studie publisert i 2022 påviste at tilgang på mørkt, skjermet skjulested de tre første leveukene har positiv effekt på hvileadferden og kognitiv utvikling. Det virker imidlertid som lysprogrammet i rommet også bør tilpasses hvileøkter, for å sikre synkron adferd og dermed mindre forstyrrelser. [Forslind, S. et al., 2022]
I en studie utført i kommersielle besetninger og publisert i 2022, ble avlsdyrenes preferanse for ulike vagler undersøkt. Studien ble utført fordi næringen har for lite kunnskap om hvilken type vagle og vaglehøyde som egner seg best. Det er en utfordring for sikring av tilstrekkelig vaglebruk at avlsdyrene på grunn av den intensive avlen er tunge og ikke nødvendigvis hopper så høyt. Konklusjonen er at det fortsatt er mange uklarheter. [Vasdal, G. et al., 2022]
For mer informasjon, kontakt fag@dyrevern.no.
