Dårlig fiskevelferd og høy dødelighet preger den norske oppdrettsnæringen. Dyrevernalliansen jobber for at oppdrettere med høy dødelighet ikke skal få lov til å øke produksjonen. Dette støttes nå av både faginstanser, flere fiskeoppdrettere og investorer.
Dødeligheten i norsk oppdrettsnæring er ekstremt høy, med over én av fem fisk som dør. Enda flere lider. Dyrevernalliansen jobber for at dødelighet må inkluderes i trafikklyssystemet for laks, slik at oppdrettsanlegg med høy dødelighet ikke får lov til å utvide produksjonen.
Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Mattilsynet ønsker krav til dødelighet
At myndighetene bør stille krav om at oppdrettsselskapene har lav dødelighet for å kunne gi tillatelse til å øke produksjonen støttes av flere viktige instanser, deriblant Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet. Også Mattilsynet etterlyser at myndighetene oppstiller en grense for maksimal dødelighet, og knytter grensen til lønnsomhet.
Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttets innspill til NOU 2023: 23 – Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping, 19. desember 2023.
«Veterinærinstituttet har flere ganger etterlyst klare mål som næringen kan jobbe mot, og vi mener fremdeles at tallfestede målsettinger og grenser vil være nødvendig for å snu den uheldige utviklingen som næringen er inne i.
(…)
Vi oppfordrer derfor til at det settes grenser for hva som er akseptabel og uakseptabel dødelighet på lokalitet for både laks og rensefisk, slik at både Mattilsynet og oppdrettsnæringen kan bruke disse grensene i sitt arbeid.
(…)
Veterinærinstituttet mener at dødelighet på lokalitetsnivå bør innføres som et mål på fiskevelferd. Det langsiktige målet for næringen bør være under 5 % dødelighet i sjøfasen, og dette bør også innføres som et krav ved kjøp av produksjonskapasitet i et grønt produksjonsområde. Har man dødelighet over 5 % i disse grønne områdene, bør denne reduseres før man kan kjøpe ytterligere produksjonskapasitet.»
Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet, «Svar på høring – NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for
«Hvis en dødelighetsbasert velferdsindikator innføres som en del av vekstregulering av havbruksnæringen, kan dette også tenkes som et system for kontinuerlig forbedring der grenseverdiene for hva som er akseptabelt skjerpes etter hvert som en får erfaringer med beste praksis og hva som er mulig å oppnå. En fordel med å basere seg på et slikt prinsipp er at det vil være uavhengig av teknologi og oppdrettsmetode. En vil f.eks. kunne gjennomføre mange avlusinger hvis en har funnet frem til en skånsom avlusingsmetode som ikke fremmer resistens, mens det vil begrense bruken av avlusingsmetoder som gir stor risiko for skade og dødelighet for fisken. Havforskningsinstituttet anbefaler derfor at dødelighetsbaserte indikatorer basert på prinsippene i LAKSVEL-protokollen utredes nærmere.
(…)
En mulighet som kan vurderes er å kombinere enn maksimal grense for antall utsatt smolt med begrensing for dødelighet som skissert over. Da får oppdretter ekstra insitament til både å ha lav dødelighet totalt sett og å unngå situasjoner med langvarig, eller gjentatt, forhøyet dødelighet i populasjonen.»
bærekraftig verdiskaping», 2024.
Mattilsynet
Mattilsynets forslag til mål og tiltak for bedre dyrevelferd i Norge, 15. september 2023.
«Det bør settes mål om minst 50 % reduksjon av smittepresset fra lakselus. Videre bør dødelighet og antall sykdomsutbrudd i både settefisk- og matfiskfasen reduseres med minst 50 %. Det bør også settes mål om at belastningsgrad ved håndterings- og avlusingsmetoder må reduseres til et minimum. Målene bør tidfestes og nås senest innen 2035. For å oppnå dette bør det etableres regelverk og regulatoriske ordninger som gjør det mer lønnsomt å ta vare på fiskene.»
Nofima
Administrerende direktør i Nofima, Bente Torstensen, og divisjonsleder akvakultur, Linn Anne Bjelland Brunborg, i en debattartikkel i Folkebladet 24. april 2024.
«For god fiskevelferd er det grunnleggende å ta ned behovet for håndtering av fisk siden det kan gi sår og økt stressnivå som fisken i ytterste konsekvens dør av. Løsninger som tar ned dødelighet er ofte de som reduserer behovet for lusebehandling, håndtering og som øker laksens motstandsdyktighet».
Veterinærforeningen, Tekna og Bellona ønsker endring
Veterinærforeningen
Den norske veterinærforening, «Innspill til ny dyrevelferdsmelding for alle akvatiske dyrearter og akvatiske
«Veterinærforeningen imøteser systemer for vekst som premierer de oppdretterne som kan dokumentere gode helse og velferd hos fisken som holdes på anlegget, og som sanksjonerer oppdrettere som drifter på måter som medfører dårlig velferd.»
dyreholdkategorier som omfattes av dyrevelferdsloven», brev til Nærings- og Fiskeridepartementet, 30. august 2023.
Tekna
Teknas innspill til representantforslag 36 S (2023—2024) om tiltak for å bedre helsen til oppdrettsfisk, 28. november 2023.
«Tekna mener at næringen trenger nye regler som rammer oppdrettere med uholdbar dyrevelferd, og belønner dem som systematisk setter fisken i sentrum.»
Bellona
Bellona, Bærekraftig havbruk 2030, posisjonsnotat, 2024.
«Dødelighet inn som et prekvalifiseringskrav i trafikklyssystetmet; i områder med grønt lys kan vekst kun tildeles dersom gjennomsnittlig dødelighet på 5 %.»
Oppdrettere og investorer ber Stortinget stille krav
SinkabergHansen
SinkabergHansen, «Uttalelse – NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdigskapning», 2. januar 2024.
«SinkabergHansen mener at overlevelse må utredes som en mulig parameter, som både kan knyttes til selskap og enkeltlokaliteter. (…) Fiskevelferd i form av for eksempel overlevelse er en parameter som bør inkluderes i en slik utredning.»
Eide Fjordbruk, Lingalaks, Kvarøy Fiskeoppdrett, Egil Kristoffersen & Sønner, Br. Karlsen Farming, og Lovundlaks
Representanter for Eide Fjordbruk, Lingalaks, Kvarøy Fiskeoppdrett, Egil Kristoffersen & Sønner, Br. Karlsen Farming, og Lovundlaks, felles kronikk i Intrafish 7. mars 2024.
«Som et av flere tiltak mener vi at det nå vil være klokt av Fiskeriministeren å innføre en øvre begrensning på hvor lenge fisk i merder med uakseptabel dødelighet kan få stå i sjøen. En slik regel må håndheves tydelig og ensartet, og for å unngå utvanning er det få situasjoner vi ser for oss kvalifiserer for unntak fra grensen. De økonomiske sanksjonene om grensen brytes må stå i forhold til eventuell ekstra salgsgevinst oppnådd gjennom omgåelse av regelverket.»
Firda Seafood Group
President i Firda Seafood Group, Ola Braanaas, på LinkedIn 21. august 2024.
«Trafikklys systemet har feilet, det hensynstar ikke fiskevellferd, tvert imot straffes de oppdretterne hardest som har best velferd og som holder seg innenfor rammen av luseforskriften. Dette skjer samtidig som andre med dårlig fiskevelferd premieres ved å kunne kjøpe vekst. Dette må det tas tak i før resten av havbruksnæringens omdømme går helt opp i limingen.»
DNV (Det norske Veritas) & Åkerblå Group
«Vi mener at forslaget om å vurdere fiskedødelighet opp mot forhåndsdefinerte terskler for dødelighet ved avsluttet produksjonssyklus er nødvendig å ta inn som en del av reguleringen av vekst. Ved gjentatt høy dødelighet må dette få konsekvenser for lokaliteten i form av redusert produksjon.»DNV (Det norske Veritas) og Åkerblå, «Høringsinnspill til NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping», 2. januar 2024.
Investorer, gründere og fagpersoner
Johan H. Andresen, investor, laks- og sjøørretfisker, Benedicte Fossum, gründer og investor, Erlend Haugarvoll, Linga-laks, Hans Geelmuyden, gründer, Dag O. Hessen, professor Universitetet i Oslo, Georg F. Rieber-Mohn, tidligere riksadvokat og leder for villaksutvalget, Jostein Skurdal, styreleder Nasjonalt villakssenter, Ketil Skår, veterinær i kronikk på E24, 18. november 2024.
«Målene for en grønn kyst må defineres av regjeringen og vedtas i Stortinget. Vi tillater oss å komme med noen råd til begge; Om vi ser på dødelighetstallene i de grønne områdene der det er lite lus, bør det være mulig å komme under 10 prosent dødelighet langs hele kysten.»
Regulering lønner seg samfunnsøkonomisk
En studie som Menon Economics og Nofima har gjort på oppdrag fra Dyrevernalliansen viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å regulere oppdrettsselskapenes vekst basert på dødelighet.
Ja til bedre fiskevelferd!
Dyrevernalliansen forventer at regjeringen lytter til faginstanser og næringsutøvere, og innfører regler med krav til dødelighet norsk i fiskeoppdrett.
Les også: Havbruksutvalget glemmer hovedpersonen
