Dyrevernalliansens forskningsfond har vedtatt å tildele 4,3 millioner kroner til prosjektet VELFISK. Det svært lovende prosjektet, som er ledet av NMBU, kan bedre velferden for millioner av viltfanget fisk i Norge.

Dyrevernalliansens forskningsfond kom høsten 2021 med en ekstraordinær utlysning på 5 millioner kroner rettet mot dyrevelferd for villfisk. Nå er det vedtatt at prosjektet VELFISK skal få støtten.
Det er NMBU som står bak VELFISK-prosjektet. De har fått tildelt hele summen de søkte om, som er 4.278.653 kr.
VELFISK kan gjøre en forskjell
VELFISK-prosjektet utgjør en unik kombinasjon av verdens ledende og mest anerkjente forskere på fiskens nevrobiologi, kognisjon og velferd, engasjerte fiskere og andre samarbeidspartnere fra næringen. Sannsynligheten for at resultater fra prosjektet vil bli tatt i bruk av næringen er derfor stor.
Prosjektet vil ta for seg velferden til fisk som fanges inn fra havet, og kan potensielt hjelpe millioner av fisk. Norge er en av verdens 10 største fiskerinasjoner, og torsk er en av artene vi fisker aller mest av.
Hele navnet til prosjektet er «Neurobiological and behavioral cognitive experience of being fished: how to improve wild fisheries from the fish’s perspective».
Stort behov for å bedre velferden
Norge er Europas største og verdens 9. største fiskerinasjon målt i tonn. Det ble fisket 2,49 millioner tonn fisk i 2018. Torsk, makrell, sild, sei, kolmule og hyse er de vanligste artene som fiskes vilt i Norge. Det er et stort behov for økt kunnskap om hvordan bedre velferden til villfisk i forbindelse med fangst og avlivning.
VELFISK skal konsentrere seg om fangst og avlivning av torsk. I motsetning til for oppdrettsfisk er det ikke krav om bedøvelse før slakt I norsk fiskerinæring. Det er også veldig lite kunnskap om hva fiskene utsettes for at smerte og lidelse i forbindelse med selve innfangningen. Det er mye som tyder på at det kan være alvorlige utfordringer, spesielt knyttet til enkelte fangstmetoder.
En viktig målsetning for VELFISK-prosjektet er å sammenlikne effekten på velferd avhengig av hva slags metode som benyttes for å fange torsk. Ulike fangstmetoder kan for eksempel være trål, nett, eller fiskefelle. De skal prøve å finne ut hvilken metode som er minst ille for torsken. I tillegg skal de finne ut hvordan bruk av elektrisk bedøvelse før slakt kan bedre velferden.
Levendelagring av torsk
Prosjektet har også knyttet seg til et allerede pågående prosjekt på levendelagring av torsk. Levendelagring betyr at torsken som fiskes holdes i fangenskap i flere uker før de slaktes. Det er et stort behov for mer informasjon om velferden til levendelagret torsk. Derfor vil forskerne også undersøke dette, og hvordan de ulike fangstmetodene påvirker velferden deres.
Dyrevernalliansens Forskningsfond søkte om og mottok midlene til denne ekstraordinære utlysningen fra den amerikanske organisasjonen Open Philanthropy.
LES OGSÅ: Fisk føler smerte