Norsk pelsbransje er medansvarlig for produksjon og salg av pels i Kina. For å forhindre at pelsproduksjonen blomstrer mer opp i andre land, må vi legge ned pelsdyroppdrett i Norge.

Gjennom det nordiske markedsføringsorganet Saga Furs, og senere Kopenhagen Fur, er norsk pelsbransje medansvarlig for å bygge opp produksjon og salg av pels i Kina.

Saga Furs startet sitt arbeid i Kina på 1980-tallet. De har blant annet:

• Bidratt til oppstart av pelsfarmer i Kina
• Drevet opplæring av kinesisk pelsbransje
• Jobbet for å øke etterspørselen etter pels i Kina

Selv skrev Norsk Pelsdyrblad følgende om satsingen i Kina i 1995: 

«Fra 1986 og fram til dagens salgssituasjon i Kina med stor omsetning ligger det flere års hardt arbeid. Det kontakt- og markedsføringsarbeidet SAGA gjør, synes svært nødvendig.»^[1]

Vil øke etterspørselen

Norske oppdrettere selger alle reveskinn og cirka en fjerdedel av minkskinnene hos Saga Furs. Saga Furs markedsfører seg som tilbyder av høykvalitets og sporbar pels fra farmer med god dyrevelferd. Men dette er bare tomme ord – kravene de stiller til pelsfarmene er på nivå med pelsdyrforskriften, som alle pelsoppdrettere skal rette seg etter. Pelsdyrene har altså ikke hatt det bedre på disse farmene. Formålet til Saga Furs er å øke omsetningen av pelsprodukter, og at kunden skal betale mer for det de blir lurt til å tro er dyrevennlig pels.

Siden 1954 har Saga Furs bidratt til å legitimere og øke etterspørselen etter pels globalt, ved å benytte seg av såkalt ”generisk markedsføring”, som profilerer produktet og ikke den spesifikke merkevaren. Målet har vært å øke produksjonen og forbruket av pels – også pels fra andre enn Saga Furs.

Dette kommer tydelig fram i følgende sitat fra Saga Furs egen årsrapport i 2013:

”A possible decrease in the use of furs in the fashion industry is clearly a risk for the company. The sharp increase in pelt price levels increases the risk that the fashion industry will start looking for less expensive alternatives to Saga furs. The company is engaged in active marketing and product development of Saga furs in order to influence the choices of the international world of fashion. The goal is to modernise fur as material and find new uses for fur in order to establish a stable position in the world of fashion.»[7]

Her kan du lese om at pelsdyrene lider både i Norge og Kina.

Nordisk satsing i Kina stoppet nedgangen i pelsindustrien

1995 var en kritisk periode for det globale pelsmarkedet. Den globale omsetningen av pels var på et minimum, og smertegrensen for opprettholdelse av næringen var nesten nådd. Saga Furs bestemte seg dermed for å intensivere arbeidet med pels i Kina. Dette markedet ble ansett for å ha stort potensial.

Fra slutten av 1990-tallet økte både kinesisk pelsdyroppdrett og pelsforbruk. Ifølge markedsanalyseinstituttet Mintel og flere i kinesisk pelsbransje har Saga Furs her spilt en sentral rolle.^[2]

Kina det viktigste markedet for norsk pelsbransje

I 2006 ble kinesisk reve- og minkproduksjon anslått til å være henholdsvis 6 og 14 millioner skinn, og årlig økning til å være mellom 35-60%. I 2014 var tallene 60 millioner minkskinn, 13 millioner reveskinn og 13 millioner vaskebjørnskinn. Det har altså være en veldig stor økning i produksjonen av minkskinn i Kina. [8,9,10,11,12]

På slutten av 2013 slår Pelsdyralslaget i sitt medlemsblad fast at det kinesiske markedet er viktigst: 

…De høye skinnprisene har resultert i at flere markeder er priset ut, og vi setter vår lit til at Kina skal konsumere tilstrekkelig med pels slik at de gode tidene kan fortsette. […] Kina har gjennom flere tiår hatt en årlig vekst i brutto nasjonalprodukt på rundt 10% i året. […] Kina er på vei vekk fra å produsere billige forbruksvarer til resten av verden til å skape en forbruksdreven økonomi innenlands… [13 ]

Saga Furs bruker millioner på markedsføring av pels

I perioden 2004 til 2009, har Saga Furs hvert år brukt mellom 3.6 og 5.4 millioner euro på markedsføring. Dette tilsvarer omtrent 28–42 millioner norske kroner. ^{[3, 4, 5, 6]}

Til sammenligning fikk norsk pelsnæring rundt 40 millioner kroner i statlig støtte i 2015.

Norsk pelsnæring må legges ned

Den politiske løsningen på den internasjonale pelsproblematikken er klar. Vi må legge ned norsk pelsnæring for å stoppe videre oppblomstring av pelsnæringen i utlandet.

Her handler det ikke bare om å gå foran med et godt eksempel. Det handler om å stoppe direkte bidrag til produksjon og salg av pels i utlandet. 

Dyrevernalliansen arbeider for en politisk styrt avvikling av pelsdyroppdrett.

Kilder:

1. Norsk Pelsdyrblad, Studietur til Østen, nr 7/8, 1995.
2. Kulø, M., Saga Furs i Kina. Dyrevernalliansen fagnotat, 2015.
3. Finnish Fur Sales, Financial Statements Bulletin, 30. november 2006.
4. Finnish Fur Sales, Annual Report Summary, 2008.
5. Finnish Fur Sales, Financial Statements Bulletin, 27. november 2009.
6. Finnish Fur Sales, Financial Statements Bulletin, 29. november 2010.
7. Saga Furs Oyj, Financial Statement Bulletin, 27 December 2013.
8. Norsk Pelsdyrblad, ”Saga skaper god pelsutvikling”, nr 9, 1999.
9. Copenhagen Fur Center, ”SAGA-samarbejdet ophører”, URL:cfc.dk, publisert 2005.
10. Norsk Pelsdyrblad, ”Kina”, Leder, nr 5, 2005.
11. Norsk Pelsdyrblad, ”Forventet skinnproduksjon i Kina i 2007”, nr 3, 2007.
12. NOAH og Animalia, Case Saga Furs: Nordic fur trade – marketed as responsible business, Report, 2014.
13. Norsk Pelsdyrblad, ”En ny, spennende sesong i møte”, nr 4, 2013.