Kyr har det best i gode løsdriftsfjøs. Krav om at båsfjøs skal utfases ble reist allerede i 2003, men i 2016 ble fristen utsatt til 2034. Dette selv om løsdrift gir klart best dyrevelferd.

Bonde- og småbrukarlaget arbeider for å utsette kravet til løsdrift for storfe. Bondelaget støtter dem, så sant ikke staten betaler for omstilling. Fremskrittspartiets landsmøte vedtok i 2016 å støtte utsettelse av kravet i hele ti år til.

Løsdrift ofres for distriktspolitikk

Kravet om løsdrift ville har ført til at en del små gårder ville ha blitt avviklet i 2024, dersom de ikke hadde fått økonomisk støtte til omstilling. Slik avvikling vil være i strid med distriktspolitiske føringer. I 2016 ble kravet utsatt med ytterligere 10 år.

Landbruks- og matdepartementets arbeidsgruppe om storfehold konkluderte allerede i 2008 med at løsdrift gir bedre dyrevelferd enn å holde kyr på bås. Likevel valgte det samme departementet å utsette kravet som ble stilt allerede i 2003.

Verken myndighetene eller bondeorganisasjonene har prioritert å sikre tilstrekkelig omstillingsmidler. Generelt avvikles stadig flere små gårder, uavhengig av løsdriftskravet. Å forsøke å bremse avviklingstrenden ved å tillate fortsatt båsdrift, er å la dyrene betale prisen. 

Rundt 50 prosent av alle melkebønder i Norge har allerede løsdriftfjøs, og mer enn halvparten av alle norske kyr går i løsdrift. At enkelte bønder ikke har begynt denne prosessen allerede, bør ikke premieres.

Løsdrift gir bedre dyrevelferd

Løsdrift gir kyrne mulighet til mosjon og fri bevegelse, utøvelse av naturlig adferd og sosial samhandling med andre dyr. Dette er konklusjonen i rapporten fra Landbruks- og matdepartementets arbeidsgruppe om fordeler og ulemper ved båsfjøs og løsdriftsfjøs.

Rapporten gir en sammenfatning av forhold med betydning for dyrevelferd i båsfjøs og løsdrift.

Les mer: Fakta om storfe

Dyrevernalliansen krever stopp for båsfjøs

Til tross for at kravet om båsfjøs utsettes, mener Dyrevernalliansen at båsfjøs burde utfases så fort som mulig. Ifølge sivilagronom Marianne Kulø i Dyrevernalliansen trengs det et godt løsdriftsfjøs for å muliggjøre god dyrevelferd.

– Ku på bås er en forhistorisk oppstallingsform, sier hun.

Og Dyrevernalliansen er ikke alene om å mene dette. Under kan du lese hva de tyngste faginstansene på området har uttalt om saken.

Faginstanser om løsdrift

Mattilsynet (2023):
“Mange storfe har for liten bevegelsesfrihet og mangler en bekvem liggeplass: Fortsatt står mange norske kyr oppbundet på bås store deler av året, og mange ungdyr står svært trangt i binger med fullspaltegolv. En del okser står oppbundet i båser beregnet for melkekyr, uten mykt liggeunderlag eller mulighet for beite eller mosjon.”

TINE (2023): 
“Overgang til løsdrift: Vår oppfatning er at overgangen til løsdrift fortsatt er det viktigste dyrevelferdstiltaket for storfe.”

EFSA (2023): 
“Tethering imposes severe restriction of movement. Compared to loose-housing systems, it particularly restricts lying down and rising up movements, lying postures, oestrus, calving and social behaviour. […] Tethering thwarts the ability to perform self-grooming. Tethering should not be practised except for limited time periods for events such as veterinary treatments or milking, because it severely restricts the ability to perform comfort behaviour.”

Den Norske Veterinærforening (2016):
«Veterinærforeningen mener at melkekyr i riktig dimensjonerte, veldrevne løsdriftssystemer med godt stell tilrettelagt for utegang på beite har bedre helse og velferd enn melkekyr som står oppbundet i båssystemer. Derfor bør primært kravet om løsdrift opprettholdes.»

Veterinærinstituttet (2016):
«Veterinærinstituttet mener at løsdrift totalt sett gir bedre grunnlag for god dyrevelferd enn båsfjøs, fordi det gir dyra adgang til mosjon og fri bevegelse, utøvelse av naturlig atferd samt at dyret får dekket sosiale behov.»

Rådet for dyreetikk (2016):
«Mulighetene for god dyrevelferd er bedre ved løsdrift enn i båsfjøs (…) Ut fra et dyreetisk perspektiv mener RDE at en utsettelse av løsdriftskravet til 2024 er uheldig og uønsket.»

Mattilsynet (2016):
«Mattilsynet mener det er godt dokumentert at løsdrift gir klart bedre velferd for storfe enn båsfjøs. Vi mener også at det har vært god tid til å få på plass økonomiske intensiver for å fremme denne overgangen i den grad det har vært nødvendig. Mattilsynet synes derfor det er uheldig å utsette kravet til løsdrift ytterligere.» […]
«Ombygging fra bås til løsdrift for okser, ungdyr og ammekyr vil imidlertid normalt være enklere og billigere. Mattilsynet har ikke oversikt over hvor mange okser, ungdyr og ammekyr som fortsatt er oppstallet på bås. Men det kan ikke være tvil om at særlig disse dyregruppene lider under oppstalling i båsfjøs , samtidig som betydningen av stabil norsk melkeproduksjon ikke er relevant for disse dyregruppene. De kompensatoriske tiltakene i form av utvidet beitetid fra 8 til 16 uker vil heller ikke komme oksene til gode, da beitekravet ikke gjelder for ukastrerte okser over 6 måneder.”

Organisasjonen TYR (2016):
TYR mener båsfjøs ikke gir god velferd for ammekyr, og påpeker at båsfjøsproblematikk har økende relevans for denne gruppen. «I disse planene må̊ det og gjøres vurderinger om en del dagens båsfjøs melkeku skal ombygges til ammekufjøs i og med at vi i dag mangler over 50 tusen mordyr for å produsere det storfekjøttet som markedet etterspør.»

Okser bør få være utendørs

Det er tillatt å oppstalle okser hele året i en trang binge med ukomfortabelt fullspaltegulv. Slik oppstalling er forbudt for kyr. Mens kyr har rett til å få komme ut hver sommer, står mange okser innendørs hele året. Det trengs bedre levemiljø for okser, som for eksempel at de kan være ute på beite. Begrunnelsen fra bønder er at ukastrerte okser er vanskeligere å håndtere for bonden, og at oksene kan være vanskeligere å gjerde inn. Ifølge Bioforsk er det imidlertid fullt mulig å finne alternative luftegårds-løsninger for ukastrerte okser. Kastrering er også en mulighet.

Kilder

Animalia, Nortura, KLF, Felles høringsinnspill til ny dyrevelferdsmelding om husdyrproduksjon, URL: regjeringen.no, 15. september 2023.

EFSA Panel on Animal Health and Welfare, ”Scientific Opinion on the Welfare of Dairy Cows”, EFSA Journal 21 (5): 7993, 2023.

Landbruks- og matdepartementet, «Høring – Endring av forskrift om hold av storfe, utsettelse av løsdriftskrav», URL: regjeringen.no, publisert mai–juni 2016.

Landbruks- og matdepartementet, Dyrevelferdstiltak i storfeholdet i en bredere miljøpolitisk sammenheng, Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av departementet, Innstilling avgitt 16. april 2008.

Mattilsynet, Høringsinnspill til ny dyrevelferdsmelding om husdyrproduksjon, URL: regjeringen.no, 15. september 2023.

TINE, Høringsinnspill til ny dyrevelferdsmelding om husdyrproduksjon, URL: regjeringen.no, 14. september 2023.