Høy og surfôr fungerer bedre enn halm både helsemessig, ernæringsmessig og velferdsmessig. Kanskje det er på tide å la grisen få velge vekk halmen?
Fagartikkel av Hanne Haugvaldstad, veterinær i Dyrevernalliansen. En versjon av denne artikkelen er også publisert i Svin nr 3-2020.
I dagens forskrift om hold av svin stilles det krav om fôr med høyt fiberinnhold. Samtidig stilles det ingen krav til fordøyeligheten eller næringsverdien av dette fôret. Forskriften stiller i tillegg krav om materialer til sysselsetting, men gir mulighet til å velge rotematerialer som er lite egnet til formålet. Hva hvis vi lot grisen selv få velge? Kunne det gitt noen fordeler, både for grisen og oss?
Forskriftens formuleringer gjør det i dag mulig å slå to fluer i en smekk. Grisen kan få halm, både som fôr og som rotemateriale. Vi sparer tid og penger, men sparer vi samtidig grisen for god dyrevelferd? Dyrevernalliansen har kartlagt helse- og velferdseffekter av grovfôr, der effekten av høy og surfôr sammenliknes med halm. Dette har gitt opplysninger både vi og grisen kan dra nytte av.
Høy og surfôr bedre som grovfôr
Et av hovedfunnene er at grisen har en tendens til å spise mindre ved tildeling av halm enn ved tildeling av høy og surfôr. Når vi i tillegg vet at mengden grovfôr inntatt er avgjørende for å kunne oppnå visse helseeffekter, kan vi hevde at høy og surfôr fungerer signifikant bedre enn halm på dette området. Ved å la grisen få velge høy og surfôr fremfor halm, øker altså sjansen betydelig for å oppnå størst mulig helse- og velferdsgevinst av grovfôret.
Høy og surfôr bedre som næringskilde
Halm appellerer mindre til gris enn annet grovfôr. I tillegg har halmen, på grunn av sin struktur og store mengde ufordøyelig fibrer, heller ingen næringsverdi for grisen. Dermed vil høy og surfôr også trumfe halmen som næringskilde. Nyere studier ved universitetet i Aarhus har gitt kunnskap om at purkas evne til å utnytte næringen i gress er mye større enn tidligere antatt.
Høy og surfôr bedre som sysselsetting
Dagens forskrift gir frihet til å velge mellom en rekke ulike materialer som skal kunne gi grisen utløp for naturlig adferd. Likevel er det dessverre ikke alle alternativene som egner seg like godt. Ifølge Europakommisjonens anbefalinger skal et rotemateriale, i tillegg til å kunne flyttes rundt og forandres på, helst også inneholde komponenter av næring. Grisen foretrekker rotematerialer som gir en såkalt «food-feedback». Dette gjør at halmen også på dette området kommer til kort.
Valg- og forbedringsmuligheter
Forskningen tyder på at det å kunne ta egne valg når det gjelder mat er en del av grisens naturlige adferd, og helt avgjørende for god dyrevelferd. Forskriften burde lagt tydelige føringer for at grisen skal tilbys gode alternativer for både fiberrikt fôr og rotematerialer. Dette vil utvilsomt kunne bidra til bedre helse og velferd hos grisene, og dermed også bedre svinehold i Norge.
Kilder:
- Forskrift 18. februar 2003 nr. 175 om hold av svin.
- Danielsen V., «Søer udnytter grovfoder bedre end slagtesvin», I: Optimal fodring av søer, DJF rapport 75, Aarhus universitet, 2006.
- Eskildsen M., Theil P. K. og Nørgaard J.V., «Søer udnytter kløvergræs overraskende godt», URL: au.dk, Aarhus universitet, 13. september 2019
- Holm L., Jensen, M. B., Pedersen L. J. and Ladewig J., “The importance of a food feedback in rooting materials for pigs measured by double demand curves with and without a common scaling factor”, Applied Animal Behaviour Science 111: 68–84, 2008.
- Manteca, X., Villalba, J. J., Atwood, S. B. et al., “Is diatary choice important to animal welfare?”, Journal of Veterinary Behaviour 3: 229–239, 2008.
- European Commission, Cutting the need for tail-docking, Leaflet, 2016.
- Ljøkjel, K. og Ekker, A. S. (Felleskjøpet Fôrutvikling), «Effekt av grovfôr, kornråvarer og partikkelstørrelse på forekomst av magesår hos norsk slaktegris», Foredrag på Husdyrforsøksmøtet 28–29. januar 2013.
- Holinger, M., Früh, B., Stoll, P., Kreuzer, M. et al., “Grass silage for growing-finishing pigs in addition to straw bedding: Effects on behaviour and gastric health”, Livestock Science 218: 50–57, 2018.
