I Norge holdes nesten all gris innendørs hele livet. Produksjon av utegris kan øke dyrevelferden og være en økonomisk gunstig løsning. Samtidig medfører utendørs grisehold utfordringer som kan virke fremmed for bønder som kun har erfaring med å holde gris inne.

Fagartikkel av Helle Haukvik, veterinær og fagrådgiver

Det er flere måter å holde gris ute på. Den minst drastiske endringen er driftsformer der grisene går inne, men har tilgang til utendørs luftegård på betongplatting. I den andre enden av spekteret ligger frilandsgris, som typisk innebærer at grisene holdes på uteområder hele livet, med tilgang til hytter. Mellom disse ytterpunktene finnes det mange varianter.

Et eksempel er produksjon der kun slaktegrisen er ute, og et annet eksempel er utendørs smågrisproduksjon der purke og spedgriser holdes inne ved fødsel og første del av dieperioden. Om vinteren vil jorda absorbere mindre av dyras avføring. Risiko for avrenning vil øke og frost i jorda vil begrense grisens roting. Noen velger derfor å kun holde grisen ute om sommeren. Det er da mulig å velge en ekstensiv driftsform med grising bare én gang i året [1].

Produksjon av utegris kan øke dyrevelferden 

Artstypiske adferdsbehov for en gris innebærer bevegelse over store arealer, matsøk og roting i jorda. For grisen er dette medfødte basale adferdsbehov, utformet gjennom evolusjonen. Slike behov kan ikke fjernes via avl [2]. Studier viser at når gris holdes under semi-naturlige forhold vil den velge å være i aktivitet over 70 prosent av tiden, hvor mest tid brukes til å lete etter mat [3].

Grisen er en alteter som for eksempel spiser gress, frø, nøtter, frosker, biller og insekter [4]. Fordi dagens gris har like stort adferdsbehov for matsøk og utforskning som sine forfedre, vil stress og frustrasjon oppstå dersom den ikke får mulighet til å utøve dette. Utendørs produksjon innebærer større potensiale for å tilfredsstille disse viktige behovene, sammenlignet med konvensjonell innendørs produksjon. 

Les mer fakta om gris her.

Antall utegris må tilpasses areal og jordsmonn 

Grisens roting med trynet kan være god jordbearbeiding og redusere ugress, lette nydyrking av beite og hjelpe selvsåing av treplanter for skogbruk [1]. Arealbehovet ved hold av gris på friland vil variere med blant annet jordsmonn og årstid. Det er essensielt at antall dyr tilpasses størrelsen på utearealet. Området der grisene holdes bør ideellt sett ligge høyt i terrenget og være godt drenert. Vegetasjonsdekke bidrar til å forebygge erosjon og uønsket tap av næringsstoffer, og en rand med permanent vegetasjonsdekke utenfor gjerdet/beiteområdet vil styrke denne effekten ytterligere [1,5]. Jordsmonnet har også betydning for hvor egnet arealet er: Leirjord gir mer fuktighet og vil kreve at det brukes mye halm for å unngå gjørme. Sandjord egner seg, men for å unngå avrenning bør den ikke være for lett [4,6].

Jevnlig flytting er gunstig

Grisene bør flyttes til et nytt areal minimum en gang i året. Dette vil bidra til å spre avføringen, unngå at jorda blir for tettpakket og forebygge opphopning av smitte, særlig parasitter. Av samme grunner bør hytter og fôrplasser også flyttes jevnlig, gjerne hver måned [1,5]. Ideellt tidspunkt for å flytte grisene til et nytt areal vil avhenge av hvordan man bruker jorda. For planteproduksjon er tidlig vår eller sommer gunstig slik at det kan sås rett etter flytting. Dersom purkene føder utendørs er det smittemessig gunstig å tilpasse flyttingen til grisungene, slik at det gjøres enten rett før grising eller rett etter avvenning [4].

Ideelt sett bør et brukt areal ikke benyttes på ny før det er gått fem år. Gris er relativt enkle å gjerde inn ved å bruke elektriske gjerder. Det er oftest tilstrekkelig med to tråder hvor den øverste heller litt innover slik at grisen ikke har mulighet til å rote opp jord inntil den nederste tråden. Voksen gris kan trenes opp for å venne seg til elektrisk gjerde [4].

Endret smitterisiko hos utegris 

Å få komme utendørs kan gi positiv helseeffekt. I Norge er infeksjonssykdommer, halebiting, liggesår og diaré mindre vanlig hos utegris. Frilandsbønder fremhever også liten forekomst av leddbetennelser og sårskader som følge av aggresjon [11,12,13]. Danske studier tyder på at utedrift kanskje kan gjøre grisen mer motstandsdyktigmot salmonella og den antibiotikaresistente bakterien MRSA [14,15].

Samtidig kan utemiljø gi et større smittepress fordi jordsmonn ikke kan desinfiseres på tilsvarende måte som innendørs betongbinger. Bakterien som forårsaker rødsjuke er utbredt i naturen, og griser som går ute bør vaksineres mot rødsjuke [16]. Risikoen for smitte med parasitter, som spolorm og toxoplasma, øker dersom grisene holdes lenge på samme område [4,10].

Gode rutiner for håndtering er viktig 

Det er viktig at også utegris får jevnlig tilsyn og er vant til håndtering. To fôrtildelinger daglig er å anbefale for griser som går ute. Slik sikrer man at grisene ikke blir sky for mennesker og at man oppdager det raskt dersom noen blir syke. Gode rutiner for håndtering er viktig ved vaksinering, sykdomsbehandling og flytting av dyrene. Transportbinger som kan løftes med traktoren er en enkel og vanlig løsning. Noen fôrer dyrene i kasser som også kan brukes til slik transport [4]. 

Spedgrisen trenger ekstra omsorg 

Konvensjonelle griseraser får svært store kull, og har derfor behov for tilsyn ved fødsel. Svært høye kullstørrelser (14 stk eller mer) gir betydelig økt risiko for høy dødelighet i frilandsgrisproduksjon [10]. Spedgrisdødeligheten er generelt noe høyere i slik produksjon sammenlignet med når purkene holdes innendørs, men det varierer mye [7]. I Storbritannia, hvor både kullstørrelse og spedgrisdødelighet generelt ligger noe lavere enn i Norge, var dødeligheten i 2014 den samme som i innendørs norsk produksjon [8,9].

Det finnes flere tiltak som kan bidra til å redusere spedgrisdødeligheten ved utedrift. Å bruke raser som får mindre kull vil være et viktig tiltak. Det kan være gunstig å holde purka innendørs under fødsel og første del av dieperioden. Dersom purkene holdes ute og har tilgang til fødehytter, er det viktig å forebygge varmetap. Det bør brukes godt isolerte, individuelle fødehytter, uten trekk og med rikelig halm. Mens overvåkning av fødsel har en positiv effekt på innendørs produksjon, bør purker som føder ute få være mest mulig i fred. Årsaken er at forstyrrelse under fødsel har vist seg å ha negativ effekt ved utendørs drift [7,10].

Hold av utegris kan være god økonomi

Utendørsproduksjon er gjerne mer arbeidskrevende, men har samtidig lavere investeringskostnader enn konvensjonell produksjon [17]. Bruk av beite og grovfôr kan redusere utgifter til kraftfôr og gi bedre kjøttprosent. Samtidig vil utendørsproduksjon ofte kunne finne økt betalingsvile i nisjemarkeder [1]. Frilandsproduksjon og helårs utedrift i Norge har vist god økonomi sammenlignet med vanlig innendørs drift [12].

Dyrevernalliansen arbeider for at flere griser skal få være ute. Vi jobber for dette både gjennom dialog med dagligvarekjedene, og gjennom å påvirke politikerne. God dyrevelferd bør lønne seg, og vi mener at bønder som lar grisene få komme ut skal få økonomiske støtte til dette. 
Les mer om vårt arbeid for grisene her.

Grisen trenger mer plass. Krev handling NÅ – signer her!

Kilder:

1. Gjefsen, T. (Bioforsk), ”Frittgående gris”, URL: agropub.no, publisert 31. oktober 2011.
2. St.meld. nr. 12 (2002-2003), Om dyrehold og dyrevelferd, Landbruks- og matdepartementet.
3. Stolba, A. and Wood-Gush, D.G.M, ”The behaviour of pigs in a semi-natural environment”, Animal Science, 48 (2):419-425, 1989.
4. Gjefsen, T. (Bioforsk), ”Grisen et lærevillig og nysgjerrig dyr ”, URL: agropub.no, publisert 11. mai 2017.
5. Løes, A-K., og Hauge, A., «Vekstskifter og jordvern for utendørs økogris», Økologisk Landbruk 3, 2008.
6. Heggdal, Ø., ”Mot 25 avvente per purke”, Norsk Landbruk 14, 2017.
7. Bonde, M., og Serup, T., Manual Reduktion af pattegrisedødelighed, Intern rapport Husdyrbrug nr 19, Aarhus universitet, 2009.
8. Norsvin, Ingris årsstatistikk 2015, 2016.
9. Agriculture and Horticulture Development Board Pork, Pig cost of production in selected countries 2014, Report, 2016.
10. Früh, M.H.B. (Ed.), Improving health and welfare for pigs: A handbook for organic pig farmers, Research Institute of Organic Agriculture (FIBL), 2015.
11. Gjefsen, T. (Bioforsk), ”Forebygging og behandling av sjukdom”, URL: agropub.no, publisert 3. november 2011.
12. Østmoe, M., «Inne bra, men ute best»,  Svin 2: 27-29, 2015.
13. Reinertsen, M.B., «Økologisk trynefaktor», Morgenbladet, URL: morgenbladet.no, 27. juni 2014.
14. Vestergaard, T. og Elkjær, S.F., «MRSA-ramte grise bliver raske i den friske luft», DR, URL: dr.dk , publisert 1. mars 2017.
15. Zheng, D.M., Bonde, M., and Sørensen, J.T., «Associations between the proportion of Salmonella seropositive slaughter pigs and the presence of herd level risk factors for introduction and transmission of Salmonella in 34 Danish organic, outdoor (non-organic) and indoor finishing-pig farms», Livestock science 106 (2):189-199, 2007.
16. Lium, B. og Baustad, B., ”Noen spesifikke infeksjoner hos gris”, Norsk Veterinærtidsskrift 2: 218-226, 2002.
17. Mælumsæter, T., «Mye billigere enn å bygge – 80 prosent lavere kapitalkostnader», Svin 3:11-13, 2014.