Dyrepolitiet skal nå bli landsdekkende, men i praksis er vi fortsatt langt unna målet om å bekjempe kriminalitet mot dyr. Dyrevernalliansen krever et sterkere og mer slagkraftig dyrepoliti.

I 2019 kom Riksrevisjonen med ramsalt kritikk av Mattilsynets arbeid med dyrevelferd. Her ble det avslørt at mange dyr venter forgjeves på hjelp: I gjennomsnitt tar det syv år fra Mattilsynets første inspeksjon til et aktivitetsforbud blir ilagt.

Tall viser også at Mattilsynet politianmelder under en halv prosent av sakene de får bekymringsmelding om.

Dette viser ikke bare at Mattilsynet trenger økte ressurser og bedre kompetanse, men også at det er behov for et sterkere dyrepoliti som kan etterforske vanskelige saker og føre dem for retten.

Før dyrepolitiet kom på plass, var det vanlig at saker som omhandlet vold og mishandling av dyr ble nedprioritert. Få saker endte med dom, og straffenivået var langt under hva Stortinget hadde lagt opp til.

Les også: Dyremishandling fra A til Å

Med et fungerende dyrepoliti er det påvist at flere saker anmeldes, etterforskes og føres for retten. Straffenivået har økt. Dyrepolitiet viser at kriminalitet mot dyr må tas på alvor, og formidler gode holdninger til publikum.

Likevel er det store utfordringer: Dyrekrimgruppene som er opprettet i de ulike politidistriktene består av kun to til tre ansatte, og disse gruppene har ansvaret for å dekke en stor region med hundretusenvis av dyr.

Les også: Rent rulleblad for den som vil ha dyr

Etterforskning av dyrekriminalitet er svært krevende politiarbeid. Hunden som blir utsatt for grove overgrep er nemlig ikke stand til å fortelle politiet hva eieren har utsatt henne for. Uten nødvendig fagkunnskap kan det være vanskelig å se på grisen at han har blitt mishandlet av bonden hele livet.

Dyrevernalliansen kjemper for et sterkere dyrepoliti, som har kompetanse og ressurser til å gjøre en forskjell for de dyrene som trenger det mest.

Les også: Vårt arbeid for dyrepoliti