Dyrevelferdsmeldingen er under arbeid i regjeringen. Vi jobber for å stanse tilbakeslag og stiller krav til økt plass, frisk luft og redusert dødelighet.
Dyrevernalliansen har levert omfattende innspill til dyrevelferdsmeldingen i flere omganger. Vår fagavdeling både gjennomgår forskning og samler praktiske erfaringer som kan bidra til å gi dyr et bedre liv. Vi har også finansiert flere eksterne rapporter for å gi politikerne tryggere beslutningsgrunnlag.
Som alltid er vårt hovedfokus områdene der flest dyr lider, der lidelsene er sterkest og der dyrene har best sjanse til å vinne frem.
Høyt kjøttkonsum og intensivt landbruk har alvorlige konsekvenser for dyrevelferden. Norske husdyr er avlet til å vokse fort og produsere mye kjøtt, egg og melk til lavest mulig pris. Intensiv avl og trang plass gir dyrene adferdsforstyrrelser, skader og sykdommer. Norsk fiskeoppdrett kan ikke kalles bærekraftig på grunn av høy dødelighet hos fisken. Vi mener at dyrevelferdsmeldingen må svare på disse utfordringene.
Her er en oversikt over noen av de viktigste sakene vi har tatt opp i dyrevelferdsmeldingen:
Bedre dyrevelferd må lønne seg for bonden
Dyrevernalliansen arbeider for et grønnere landbruk der bedre dyrevelferd lønner seg. Norske bønder presses til å løpe stadig fortere for å få driften til å gå rundt. Støtteordningene i landbruket må vris fra å utelukkende belønne effektiv produksjon til å i større grad belønne bedre dyrevelferd.
Mer plass til grisen
En gris på størrelse med en voksen mann har kun krav på 0,8 kvm plass i bingen. Grisen trenger plass til å undersøke, grave og tygge med trynet i bakken. Fordi de ikke får tilfredsstilt sine naturlige aktivitetsbehov, blir grisene ofte frustrerte. Derfor kan de begynne å mobbe hverandre, for eksempel tygge hverandres haler til blods.
Mer plass til grisene er et hovedkrav fra Dyrevernalliansen i forbindelse med dyrevelferdsmeldingen. Vitenskapelige undersøkelser tilsier at grisene må få minimum 50 prosent mer plass for at det skal ha noen merkbar effekt.
Vekk med monsterkyllingen Ross 308
Kyllingrasen Ross 308 er avlet til ekstrem vekst og unormalt stor brystfilét. Tung kropp og feil vektfordeling gjør det vanskelig for den å gå og å vagle seg. Det er som å gå med en ryggsekk på magen. Bruk av Ross 308 i norsk landbruk er ikke i overenstemmelse med dyrevelferdsloven.
Kyllinger trenger også dagslys, men det har de ikke krav på i dag. Minstekravene bestemmer at det er lovlig å holde inntil 36 kilo kyllinger per kvadratmeter. Da har hver av dem mindre plass enn de får når de er slaktet og tilberedes i en stekeovn. Vi arbeider for avvikling av Ross 308 og krav om dagslys og mer plass til kyllingene.
En målrettet innsats for alternativer til dyreforsøk
Norge bruker et høyt antall forsøksdyr hvert år. En studie utført av Norecopa med støtte fra Dyrevernalliansens forskningsfond viser at ingenting tyder på at det store forbruket avtar. I tillegg dokumenterer studien at belastningsgraden i dyreforsøkene øker, altså at flere dyr lider stadig mer.
Dyrevernalliansen arbeider for et statlig forskningssenter for alternativer til dyreforsøk, der målet må være å redusere antall forsøksdyr merkbart i Norge i løpet av en femårsperiode.
Redusert dødelighet må lønne seg i fiskeoppdrettet
Flere enn én av fem fisk dør i norsk oppdrettsnæring. Enda flere lider. At så mange fisk dør før de blir mat er forkastelig av hensyn til både dyrevelferd og miljø.
Det er i dag fritt frem for å utvide driften og drette opp enda flere fisk, selv om dødeligheten er skyhøy. En studie som Menon Economics og Nofima har gjort på oppdrag fra Dyrevernalliansen viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å regulere oppdrettsselskapenes vekst basert på dødelighet. Dette vil gi fiskeoppdretterne sterkere motivasjon til å jobbe for at færrest mulig fisk skal dø.
Stopp kriminalitet mot dyr – økte ressurser til dyrepoliti og Mattilsynet
Riksrevisjonen har konkludert med at Mattilsynet mangler systemer for å sikre at dyr i nød får hjelp. 70 anonyme veterinærer som arbeider i Mattilsynet som forteller at de har ikke mulighet til å gjøre annet enn brannslukking. De forteller at det gis et kunstig positivt bilde av at forholdene for dyr er gode i Norge.
På tross av at det skal være dyrepoliti i hele landet varierer aktiviteten. Få politidistrikter organiserer arbeidet i en egen dyrekrimgruppe, og etterforskning av kriminalitet mot dyr nedprioriteres ofte til fordel for annen kriminalitet.
Samtidig oppdages stadig grove og gjentatte brudd på dyrevelferdsloven. I 2023 viste for eksempel resultatene fra en tilsynskampanje at over halvparten av svinebøndene i Norge bryter loven. Dyrevernalliansen mener at bekjempelsen av kriminalitet mot dyr må få økte ressurser, at straffenivået må økes, og at dyrevelferdsloven må oppdateres for å gjøre det lettere å forfølge lovbrytere.
Dyrevern og bærekraft
Dyrevernalliansen arbeider for å snu norsk landbruk i mer dyrevennlig retning. Kjøttforbruket må ned, og forbrukerne må få mulighet til å velge mat fra dyr med bedre dyrevelferd.
Hva er dyrevelferdsmeldingen?
Dyrevelferdsmeldingen er en stortingsmelding som regjeringen har tatt initiativ til. Den innebærer en gjennomgang av alt dyrehold i Norge, og skal munne ut i noen mål for hvordan dyrevelferden bør utvikles videre. Regjeringen skriver dyrevelferdsmeldingen, og har invitert næringer, forskningsinstitusjoner og dyrevernorganisasjoner til å gi innspill. Når regjeringen har forslaget til dyrevelferdsmelding klart, sendes den til Stortinget. Stortingets næringskomité vil stemme over forslagene, og kan også legge til tiltak selv. Forrige stortingsmelding om dyrevelferd er fra 2002–2003. Den førte blant annet til at det ble laget ny dyrevelferdslov.
Dyrevelferdsmeldingen – en sovepute
Regjeringen har sagt at dyrevelferdsmeldingen skal komme en gang i 2024. Så lenge den er under behandling, er det lett for regjeringen å utsette alle spørsmål som gjelder dyrevern. De sier bare at de venter på at dyrevelferdsmeldingen skal bli ferdig.
Senterpartiet, som nå sitter i regjering og har landbruks- og matministeren, er ikke kjent for å være særlig opptatt av dyrevelferd. I Dyrevernalliansens gjennomgang av partiprogrammer har de gjennomgående gjort det veldig dårlig. Det gjelder også hva de har stemt i Stortinget, og gått inn for i regjering.
Videre arbeid med dyrevelferdsmeldingen
At Senterpartiet skal legge frem en dyrevelferdsmelding er derfor dårlige nyheter for dyrene. De ville vært bedre tjent med et hvilket som helst annet parti i Landbruks- og matdepartementet.
Dyrevernalliansen arbeider likevel for å gjøre det beste ut av situasjonen for dyrene. Vi samarbeider med forskere, bønder og politikere som ønsker at dyr skal få det bedre.
Når dyrevelferdsmeldingen sendes til Stortinget, vil vi være en stemme for dyrene. Vår politiske rådgiver kontakter partiene og informerer om dyrenes sak. Vi bruker vårt politiske kontaktnett og vil jobbe bredt for dyrene som trenger oss aller mest.
Forrige stortingsmelding om dyrevelferd er fra 2002–2003.
Her kan du lese noen av innspillene til Dyrevernalliansen:
Innspill om landbruksdyr (2022)
Utdypende innspill om landbruksdyr (2023)
Innspill til beskrivelse av dagens dyrehold for produksjonsdyr (2023)
Presentasjon på innspillsmøte (2022)
Dødelighet hos oppdrettsfisk (2023)
Virkemidler for redusert dødelighet i fiskeoppdrettet (2023)
