Har dyrene i landbruket det bra så lenge de ikke er syke? Det finnes mange feiloppfatninger om dyrevelferd. Her får du de vanligste dyrevelferdsmytene.

I dag går intensivt landbruk ofte på akkord med dyrevelferd. Intensivt landbruk er basert på intensiv og rasjonell produksjon, med høye krav til inntjening. Også i Norge har vi i stor grad et slikt landbruk. Besetningene blir større og større og dyrene i produksjonen lever korte liv i en drift som stadig effektiviseres, med kropper som er avlet fram for rask tilvekst og økonomisk gevinst.

For å legitimere denne måten å behandle dyr på, settes det likhetstegn mellom dyrevelferd og produksjonsevne. Dyrehelse brukes gjerne synonymt med dyrevelferd selv om det å ha et godt liv rommer mye mer enn bare helse.

Her er de vanligste dyrevelferdsmytene:

Dyrevelferdsmyten om ytelse: «Hvis dyrene føler seg bra, vil de produsere slik bonden ønsker.»

Dette er en av dyrevelferdsmytene man ofte hører, men sannheten er en annen: Høy produksjon og yteevne betyr ikke nødvendigvis god dyrevelferd. Intensiv avl og fôring gjør at dyrene produserer som bonden ønsker, ofte på tross av at produksjonsforholdene påfører dem stress, sykdommer og adferdsforstyrrelser. Det skal eventuelt svært store belastninger til – gjerne over lang tid – før det gir nedgang i produksjon.

Helse: «Dyrene har det bra fordi de ikke er syke.»

Det er en dyrevelferdsmyte at dyrehelse og velferd er det samme. Lav forekomst av skader eller ingen påviste sykdommer gir ikke alene god dyrevelferd. Næringen har tradisjon for ensidig vektlegging på dyrehelse og veterinærmedisin. Det er lettere målbart og slike lidelser innebærer risiko for økonomisk tap. Depresjon eller mentale lidelser gir ikke nødvendigvis like lett utslag på produksjonsparametere.

Forventet adferd: «Jeg ser at dyrene mine oppfører seg normalt.»

Det som i driften ansees som normaladferd behøver ikke nødvendigvis være sunn, naturlig adferd. Bønder og oppdrettere har gjerne liten eller ingen erfaring med andre driftsformer. Mange har derfor ikke nødvendigvis innsikt i hva som er dyrenes basale adferdsbehov. Mangler i miljøet, kjedsomhet og frustrasjon kan gi seg utslag i ulike typer adferdsforstyrrelser. Motsatt er mange også så vant til å se slik forstyrret adferd, at de ikke forstår at dette er tegn på stress.

Les også: Vanlige spørsmål om dyrevern og dyrs rettigheter.

Dyreomsorg: «Dyrene har det bra fordi bonden bryr seg og steller godt.»

Dette er også en av de vanligste dyrevelferdsmytene. Selv om bonden er snill og bryr seg om dyrene, gir ikke det alene god dyrevelferd. Godt stell og tilsyn er viktig, men kan ikke kompensere for helseproblemer og stressbelastninger som oppstår når dyret ikke får mosjon eller utløp for adferdsbehov og sosiale behov.

Norsk: «Dyr i norsk matproduksjon har bedre velferd enn husdyr i utlandet.»

Dette er en av dyrevelferdsmytene landbruket er glad i å argumentere med. Det er ikke utført systematiske studier som gir dekning for å si at norsk dyrevelferd er bedre enn i andre sammenlignbare land. Norge har utfordringer og fordeler når det gjelder dyrevelferd. Et eksempel på en utfordring er at norske klimaforhold innebærer lang inneperiode vinterstid. Et eksempel på en fordel er relativt lav forekomst av smittsomme sykdommer.

I norsk husdyrproduksjon er det vanlig å ligge på minimumsnivået i offentlig regelverk, og driftsmåtene er nokså̊ like over hele landet. I utlandet er gjerne variasjonen i driftsformer større, blant annet på grunn av forskjellige private regelverk (merkeordninger, bransjekrav osv.). At det eventuelt er relativt verre et annet sted globalt, er uansett ingen friskmelding av norske forhold.

Dyrevelferdsmyten om tradisjon: «Slik har vi alltid gjort det.»

Tradisjoner behøver ikke bety god dyrevelferd. I flere generasjoner har husdyr blitt holdt i bur/bås/binger, og dette har blitt formidlet som godt dyrehold. Med moderne kunnskap om dyrs evner og behov vet vi at dyr ikke har god velferd i slike restriktive miljøer. Det gjenspeiles for eksempel i at det i St.meld. 12 (2002–2003) fastslås at løsdrift er et mål for alle dyreslag i landbruket (unntatt pelsdyr).

Lovlig: «Jeg følger offentlig regelverk, og norsk dyrevelferdslov sikrer at dyra har det bra.»

En av dyrefrelferdsmytene er at alt er bra så lenge loven følges. Dyrevelferdsloven tilkjenner dyr egenverdi, men dette har kun en symbolsk funksjon. I realiteten har dyr juridisk status som menneskers eiendom, ting – ikke levende og følende subjekter med rettigheter. Dyrenes juridiske beskyttelse mot lidelser avhenger av deres nytteverdi og status for mennesker, ikke deres egne interesser. Å følge regelverket er ikke det samme som at dyrene har det godt! Norske forskrifter er resultat av hestehandel mellom næringsbehov, politikk og dyrevelferd – der sistnevnte som oftest tillegges minst vekt. Med en formulering om at de kun skal beskyttes mot «unødige påkjenninger og belastninger», legger dyrevelferdsloven til rette for systematisk utnyttelse av dyr, på bekostning av deres helse og velferd. At pelsproduksjon er lovlig, på tross av de godt dokumenterte lidelsene til dyrene i næringen, er et eksempel på dette.

Vern mot sult og fare: «Dyrene har det bra fordi de får mat og beskyttelse»

Å redusere dyrevelferd til mat og fysisk trygghet, er foreldet og ikke i tråd med moderne kunnskap. I St.meld. 12 (2002–2003) er det fastslått at «utformingen av miljøet skal møte dyrenes atferdsmessige behov». Dette reflekterer oppdatert kunnskap om at mat og fysisk trygghet ikke er nok – dyrs behov omfatter også et levemiljø som oppfyller artsbestemte og individuelle atferdsbehov og sosiale behov.

Denne saken sto først på trykk i vårt Dyrevern Magasin.