Genredigering kan brukes til dyrenes beste, men det kan også bidra til en mer intensiv husdyrproduksjon. Derfor ønsker Dyrevernalliansen at føre-var-prinsippet legges til grunn.
Genene bestemmer i stor grad hvordan dyrene blir. Størrelse, farge, helse og til og med personlighetstrekk ligger kodet i genene. Gjennom målrettet avl har vi laget ei høne som legger langt flere egg enn før, en kylling som vokser i monsterhastighet, ei purke som føder stadig flere grisunger, og ei ku som produserer mye mer melk enn kalven klarer å drikke. Men avl tar lang tid, og det kan være uforutsigbart.
CRISPR har revolusjonert genmodifisering
Endring av gener på laboratoriet har lenge vært mulig gjennom å produsere genmodifiserte organismer (GMO). Dette gjøres ved å sette inn hele gener inn i arvestoffet til for eksempel en plante eller et dyr. Frem til oppdagelsen av CRISPR har metodene for å endre gener vært kostbare, upresise, og de har tatt lang tid.
CRISPR står for «Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats», og har de siste årene tatt forskningsverdenen med storm. Med CRISPR-teknologien kan arvematerialet påvirkes direkte, ved å klippe og lime i genene. Dette gir forskere en mulighet til å endre på gener med en helt ny presisjon. Teknologien er en form for genredigering, som kan lese basene som genene våre er bygget opp av, og klippe og lime i dem etter oppskrift fra forskerne. På denne måten kan gener fjernes, legges til eller endres.
Hva blir konsekvensene for dyrevelferden med CRISPR?
Selv om potensialet i CRISPR lovprises i mange forskningsmiljøer, er nye metoder for genredigering fortsatt uprøvd teknologi. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål om hvordan CRISPR vil kunne påvirke dyrevelferden. I tillegg er det sannsynlig at arbeidet med å utvikle CRISPR-metoder for husdyr vil innebære belastende dyreforsøk for et høyt antall individer.
Man har allerede lykkes i å bruke CRISPR til å skru av skadelige sykdomsgener og sette inn gener som beskytter mot sykdom. På tross av at metoden regnes som svært presis, kan det skje at CRISPR endrer genet på feil sted. Dette kan føre til ukjente og kanskje uønskede effekter.
Det fremheves gjerne at CRISPR kan brukes til dyrenes beste. Ved for eksempel å lage dyr som er motstandsdyktige mot bestemte sykdommer, eller ved å lage dyr som slipper å gjennomgå smertefull avhorning og kastrering. Samtidig er teknologien et tveegget sverd. CRISPR kan nemlig også potensielt brukes til å presse dyrets biologi til å produsere stadig mer kjøtt, melk eller egg. Da vil den industrielle matproduksjonen intensiveres ytterligere.
Genredigering kan bli en hvilepute
Den norske svinenæringen er verdensledende på avl av griser til kjøttproduksjon, og det vil bli stadig mer aktuelt for næringen å ta i bruk CRISPR i dette avlsarbeidet. Svinenæringen har allerede påbegynt et prosjekt der målet er å avle frem en gris som ikke blir kjønnsmoden. Dersom prosjektet lykkes, vil det ikke lenger være nødvendig å kastrere alle hanngriser. Dette vil være positivt for dyrevelferden ettersom dagens kirurgiske kastrering gjennomføres kun med lokalbedøvelse, og derfor påfører grisungene betydelig smerte, stress og risiko for infeksjon. Dette er grunnen til at Dyrevernalliansen jobber for et forbud mot kirurgisk kastrering av griser.
Men det er også potensielle negative sider ved bruken av CRISPR i griseavl. Fordi velferdsproblemene for griser i industrielle driftsformer er betydelige, kan det være svært lønnsomt for næringen å ta i bruk denne teknologien for å avle frem en gris som tåler det triste livet i betongbingen bedre enn dagens griser. Fremfor å investere i nye driftsformer som i større grad imøtegår grisens naturlige adferdsbehov, er det en fare for at investeringene gjøres i å endre grisene så de skjuler lidelsene bedre. Idéen om at genredigering skal løse alle problemer kan dermed bli en hvilepute for svinenæringen.
Dyrevernalliansen mener at drifstformer må tilpasses dyrenes naturlige behov, ikke omvendt.
Målkonflikt kan forverre dyrevelferden
Selv om det kan høres attraktivt ut å endre dyr for å løse praktiske problemer i produksjonen, er dette ikke alltid like enkelt å få til i virkeligheten. Endringer i dyrenes gener kan gå på bekostning av dyrs velferd. Dette blir særlig aktuelt når ulike interesser må måles opp mot hverandre, for eksempel økonomi, miljøpåvirkning og dyrevelferd. Dyrevernalliansen har erfart at dyrevelferden ofte blir nedprioritert i slike tilfeller.
I Norge har forskere som arbeider med oppdrettslaks allerede brukt CRISPR til å lage en steril laks. Denne laksetypen ble utviklet fordi det er et problem at oppdrettslaks som rømmer fra merdene blander sine gener med villaks. Denne nye laksevarianten kan trolig redusere miljøbelastningen av fiskeoppdrett, men CRISPR-laksen er ikke foreløpig testet ut i stor skala.
Føre-var-prinsippet må legges til grunn
Dyrevernalliansen er bekymret for at CRISPR vil benyttes for å tilpasse dyr til unaturlige eller uegnede forhold, og at den nye teknologien vil legge enda mer press på dyrenes interesser og egenverdi. Derfor mener vi at det er viktig å legge føre-var-prinsippet til grunn.
Dyrevernalliansen mener at det trengs en grundig utredning av hvilke langsiktige konsekvenser CRISPR kan ha for dyrenes velferd, og at det bør utformes et strengt dyreetisk regelverk som setter rammene for når genredigering av dyr kan og bør tillates. Inntil dette er på plass, vil vi avvente med å omfavne alle mulighetene som genredigering kan gi oss.
