Slik arbeider Dyrevernalliansen for å hjelpe griser. Vårt arbeid har ført til mindre smerte for mange millioner griser. Likevel, mye gjenstår for å gi grisen et liv verdt å leve! En gris på størrelse med en voksen mann har krav på 0,8 kvm plass i bingen. Les om milepælene og la oss stå sammen som en allianse for å gi norske griser en bedre fremtid.

I forbindelse med dyrevelferdsmeldingen fortsetter vi å pushe på for at alle slaktegriser må få minst 50% mer plass. Næringen anslår at rundt 70% av svinefjøsene må oppgraderes de nærmeste årene. Vi har gjort beregninger som viser at noen forbedringer for dyrevelferden vil det uansett koste 3,3 milliarder kroner å erstatte dagens fjøs som huser slaktegris med nybygg. Disse tallene er basert på kalkyler fra Fjøssystemer, som leverer svinefjøs.

Samtidig viser beregningene at 50% mer plass til slaktegrisen vil øke kostnadene med omtrent 1 milliard kroner. Dette er en helt rimelig investering når alternativet er at hele Norges svinenæring baseres på utdatert kunnskap om dyrevelferd!

Les også: Gris – Dyrevernalliansen jobber for at flere griser skal få et liv verdt å leve

I løpet av 2024 skal regjeringen legge frem en ny dyrevelferdsmelding. I forbindelse med det sendte fag- og forskningsmiljøer landet rundt inn høringsinnspill.

Større plass til grisene er det aller viktigste kravet fra oss i Dyrevernalliansen. I vårt høringssvar til ny dyrevelferdsmelding skriver vi:

"De siste årene har vi sett en rekke avsløringer av forferdelige forhold for griser på norske gårder. Arealkravene i dagens forskrift har ikke blitt oppdatert siden 2003, og samsvarer ikke med det vi nå vet om grisens behov. Forskning viser faktisk at grisen trenger minst 50 prosent mer plass enn hva dagens krav legger opp til. I tillegg er fiksering, praksisen hvor purker spennes fast i trange bur, fortsatt utbredt."

Flere faginstanser er enige om at grisen trenger bedre velferd.

I løpet av 2023 publiserer Mattilsynet resultatet fra sin tilsynskampanje med norsk svinenæring. Mange hundre gårder ble sjekket. På forhånd ga Dyrevernalliansen faglige innspill til Mattilsynet om hvilke forhold de burde sjekke ute på gårdene. Våre veterinærer holdt også et foredrag for Mattilsynet. Vi gjennomgikk den nyeste kunnskapen om dyrevelferd for griser.

Mattilsynet viste at over halvparten av norske svinebønder bryter offentlige minstekrav for dyrevelferd.

Dyrevernalliansen deltok i panelet sammen med Bondelaget da den endelige tilsynsrapporten ble presentert for mediene. Vårt budskap var klart: Stortinget må ta grep for å beskytte dyrene og sikre alminnelige forbrukere mat produsert med akseptabel dyrevelferd.

Vi samlet inn over 17 000 signaturer for bedre dyrevelferd for grisene. Signaturene ble samme vår overlevert til Stortingets næringskomité.

Mange norske griser får magesår. Dyrevernalliansens forskningsfond bidrar til å finansiere et nytt prosjekt der målet er å finne ut om mer fiber i maten kan gjøre at færre griser blir syke.

I løpet av 2023 tar vi til orde for dyrevelferdstilskudd for frilandsgris. Bedre dyrevelferd bør lønne seg for bonden. Derfor har vi i flere år jobbet for å få på plass et eget dyrevelferdstilskudd. Målet med et slikt tilskudd vil være å støtte bønder som ønsker å satse på mer dyrevennlige driftsformer, slik som frilandsgris.

Venstre tok initiativ til et felles krav fra flere partier om bedre dyrevelferd for griser og andre dyr. Dyrevernalliansen bidro med faglige innspill.

Venstre fikk støtte fra SV, Høyre, Frp, MDG, Rødt og Pasientfokus, som sammen dannet flertallet som stemte gjennom flere forslagene om å bedre dyrevelferden for grisene. Disse partiene ba regjeringen Gahr Støre om å sette i gang arbeidet med å sikre større areal, bedre underlag og mer miljøberikelse for norske griser. I tillegg vedtok stortingsflertallet å be regjeringen om å stille strengere dyrevelferdskrav ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg innenfor svinenæringen, og om å prioritere forskning på alternativer til CO2-bedøvelse i slakteri.

Norske kommuner kjøper inn mat for mange milliarder kroner hvert år. Derfor har Dyrevernalliansen i flere år arbeidet for at store kommuner skal stille krav til dyrevelferd når de kjøper inn mat. I 2022 stilte først Bergen og deretter Oslo krav til dyrevelferd i sine innkjøpsavtaler. I tillegg til at vedtakene støtter landbruk med bedre dyrevelferd, sender dette viktige signaler til produsentene.

Les også: Fakta om gris

I 2022 finansierte fondet et prosjekt om dyrevelferden til utegris, med ansvarlig forsker professor Inger Lise Andersen (NMBU Fakultet for biovitenskap).

Prosjektet ble gjennomført på en norsk gård med kommersiell svineproduksjon, der grisene har tilgang til både fjøs og et skogkledd beiteområde. Målet er å kartlegge bruken av uteområdet og effekten på velferd, immunsystem og stressnivå hos grisene. Kunnskapen er viktig for videre utvikling av driftsformer med «semi-utegang», altså at slaktegrisene har tilgang til både fjøs og et uteareal.

I 2021 var det prosjektet «uteliv og bedre dyrevelferd for grisen», med ansvarlig forsker Kristin Sørheim fra Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) som fikk støtte. Her kartla forskerne praktiske erfaringer med å ha gris ute. Kartleggingen viste at utegris er fullt mulig!

Dyrevernalliansens forskningsfond ble opprettet i 2008 for å støtte forskning som hjelper dyr til et bedre liv. Her er en oversikt over alle de lovende prosjektene som har fått tildelt midler siden da.

Nok en gang ble det avslørt mishandling av norske griser, denne gangen fra film tatt undercover av gruppen Nettverk for dyrs frihet. I denne forbindelse deltok Dyrevernalliansen i debatten gjennom kommentarer i media og leserinnlegg. Vi drev også omfattende påvirkningsarbeid mot politikere, bondenæringen og næringslivet. Dyrevernalliansen krevde omfattende endringer for grisene, blant annet:

I løpet av året hadde vi kontakt med alle de store dagligvarekjedene og flere store leverandører av svinekjøtt. Vi krevde mer plass for grisene og bedre kontroll av gårdene. I forbindelse med dette finansierte vi en undersøkelse: "Kostnader ved økt arealkrav for å forbedre dyrevelferd hos gris" (Ruralis, 2021).

Vår fagavdeling utredet arealkrav hos gris. Dette grunnlaget ble senere benyttet av blant annet Rådet for dyreetikk, som i 2023 sluttet seg til kravet om økt plass for griser.

Vi skrev til Landbruks- og matdepartementet og begrunnet faglig hvorfor griser trenger mer plass.

Fagavdelingen utredet også forskning om fiksering av purkene i fødebingen, og viste til at det er tilstrekkelig forskning og praktisk erfaring for å forby praksisen. Senere har både bondeorganisasjonene og Mattilsynet tilsluttet seg dette standpunktet.

Vi utga en rapport og holdt et webinar om grønnvasking av dyrevelferd i matbutikken. I rapporten var det et stort fokus på gris, med flere eksempler på grønnvasking fra svinenæringen. Vi viste blant annet frem hvordan både «Gla´gris» fra Brødrene Ringstad, svinekjøtt fra Jæren Smak og Jacobs utvalgte, og Gilde svinekjøtt fra Nortura kommuniserer uredelig om dyrevelferden for svin i sine produksjon.

Vi finansierte en rapport for å bidra til økt kunnskap om hvordan holde utegris; "Utegris sammenlikna med innedrift: Investeringsbehov og dekningsbidrag"(Nibio, 2020). Rapporten viser blant annet at det er ganske lave investeringer til oppstart med utegris.

Vi har i mange år oppfordret svinebøndenes organisasjon, Norsvin, til å også vie oppmerksomhet til utegrisen, og bidra til å spre kompetanse om denne driftsformen. I 2020 fikk vi endelig gjennomslag, og Norsvin arrangerte for første gang et kurs om hold av utegris. Kurset var svært populært hos bønder, med mange deltagere.

Dyrevernmerket lanserte kriterier for gris høsten 2019. Og du som er forbruker fikk dermed mulighet til å kjøpe produkter fra griser med Dyrevernmerket hos Rema 1000 og noen Coop-butikker. Kolonihagen, Heinrich Jung og Norsk ullgris er sertifisert.

Dyrevernmerket gris betyr et bedre liv. Kriteriene i Dyrevernmerket retter seg mot noen hovedområder som gir vesentlige forbedringer for dyrevelferden:

Kriteriene til Dyrevernmerket er betydelig strengere enn de offentlige minimumskravene. Her kan du lese mer om Norges første merkeordning for dyrevelferd.

I 2019 finansierte vi også en rapport: "Differensiering av husdyrtilskot for gris" (NIBIO, 2019).

Dyrevernalliansen bidro til å få mange av tilsynsrapportene frem i lyset via media. Tilsynsrapportene, kombinert med Dyrevernalliansens rapport fra året før, førte til at forholdene for griser for første gang fikk stor oppmerksomhet i norske medier. Vårt budskap var blant annet at myndighetene må stille høyere krav til dyrevelferd for griser.

Dette året bidro vi også til å avsløre Norturas grønnvasking av svineproduksjon.

Dyrevernalliansen ga ut en rapport om svinenæringen i Norge, som tydelig viser at grisenes velferd i Norge bør bedres vesentlig. Dyrevernalliansen krever derfor at forskrift for hold av svin endres på en rekke områder.

Rapporten ble sendt til Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet. Rapporten førte til debatt, blant annet på NRK Dagsnytt atten.

Vi publiserte også tips til publikum om hvordan industrielt produsert svinekjøtt kan erstattes av plantebasert mat eller svinekjøtt fra gårder med bedre dyrevelferd.

Dyrevernalliansen finansierte dette året en undersøkelse av støtteordningene i norsk svineproduksjon (Støtteordninger i norsk svineproduksjon, Nibio, 2016). Undersøkelsen viste oversikt over de viktigste støtteordningene for svinebønder. Fordi ingen av disse ordningene har som formål å styrke dyrevelferden, foreslo Dyrevernalliansen i forbindelse med jordbruksforhandlingene et eget dyrevelferdstilskudd som hjelper bønder med å forbedre dyrevelferden. Forslaget ble sendt til både Bondelaget, Norsvin (svinebøndenes organisasjon), Bonde- og småbrukarlaget og Landbruks- og matdepartementet. Det ble ikke tatt til følge.

Vi holder foredrag på svinenæringens konferanse Gris i '16, der vi påpeker at avlen er en av hovedutfordringene. Vi oppfordrer til å sette seg mål om ei "dyrevelferdspurke" som er mer robust og egner seg for frilandsdrift.

Det er ikke nødvendig å kastrere griser for å unngå såkalt "rånesmak" i kjøttet. Vaksinen Improvac, som har blitt brukt i årevis i andre land, hindrer rånesmaken i å oppstå. Dyrevernalliansen har derfor lenge arbeidet for å få denne vaksinen tatt i bruk i Norge. Fordi kjøttnæringen motsatte seg endringen, blir dessverre fortsatt alle norske hanngriser kastrert i løpet av første leveuke.

Dyrevernalliansen oppnår at Norge, som første land i verden, innfører forbud mot kastrering av grisunger uten lokalbedøvelse. Dette var en av våre første seire, og redder rundt 700 000 grisunger i året fra å bli skåret i uten bedøvelse. Svinebøndenes organisasjon Norsvin kjempet for at bøndene fortsatt skulle få kastrere grisunger selv, uten bedøvelse.

Dyrevernalliansens seier var historisk fordi det var første gang Stortinget stemte for bedre dyrevelferd, på tross av at landbruksnæringen kjempet aktivt mot.