Argumenterer du mot pels til venner og bekjente? Mytene og spørsmålene er mange. Her finner du mange gode grunner til å kjempe pelsdyrenes kamp.
Mange argumenter mot pelsindustrien
I Norge har vi fortsatt over en million rev og mink som avles frem i små nettingbur på pelsfarmer. De får ikke utløp for sine behov når de lever hele livet i et lite bur.
Se vår oversikt over de vanligste spørsmålene og svarene om pels her.
Pelsdyrene utsettes for en lang rekke fysiske plager i bur. Den intensive avlen fører til nye sykdommer og helselidelser. Les mer om pelsdyrenes triste liv.
Sju myter om pelsdyroppdrett
Myte nr 1: Pelsdyrene i oppdrett er domestisert og er ikke ville lenger, derfor er det greit å holde dem i bur.
Feil. Mink og rev er og blir ville rovdyr som passer best i naturen. De har sterke instinkter som ikke lar seg avle bort. Stortingets dyrevernmelding (2003) ga næringen ti års frist på å sikre tamme pelsdyr. Å avle på tamme dyr er fullt mulig, men å få oppdrettere til å gjennomføre dette i praksis har ikke vært mulig. Oppdretterne velger heller å avle på profittgivende egenskaper som pelskvalitet og skinnstørrelse. Dette har resultert i mentalt og fysisk syke, sterkt overvektige pelsdyr. Forskning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (nå NMBU) viser at bare 37 prosent av minken og 40 prosent av reven besto en tamhetstest. Og selv om en rev skulle bli tillitsfull, så betyr ikke det at den vil trives i et nakent nettingbur på under en kvadratmeter.
Les også: Pelsdyrene er ikke tamme
Myte nr 2: Pelsen er vakker og blank, det beviser at dyrene har det bra.
Feil. Pelsen er blank og fin primært på grunn av intensiv avl og optimalisert fôrsammensetning.
Myte nr 3. Pelsdyrnæringen er miljøvennlig, og en viktig renovatør
Feil. Pelsdyrnæringen markedsfører seg selv som miljøvennlig, fordi de bruker slakteriavfall til pelsdyrfôr. Men av den totale mengden biprodukter fra fiskeri- og husdyrslakterier benyttes kun 2,6 % til pelsdyrene. Dette burde heller brukes til biogass, eller som fôr til oppdrettsfisk og produksjon av omega 3-olje. I tillegg er CO2-utslippet mye større for pels enn andre klesmaterialer. Miljøbelastningen til en kilo pels er på rundt 140 kilo CO2, i motsetning til ull, som kun har et utslipp på rundt 20 kilo.
Myte nr 4. Rolige dyr betyr at de har det bra og er fornøyd.
Feil. Apati må ikke forveksles med å være rolig. For et rovdyr er det en enorm psykisk belastning å være innesperret i et lite nettingbur. Forskerne sier at dyrene som sitter stille hele tiden har en «passiv mestringsstrategi», og sannsynligvis lider mer enn dyrene som hysterisk løper i ring.
Myte nr 5. Hvis vi slutter med pelsdyroppdrett i Norge, flyttes produksjonen til Kina der forholdene er mye verre.
Feil. Norsk pelsdyroppdrett er tvert imot med på å skape nye markeder for pels: Norsk pelsbransje har lenge markedsført seg aktivt i Russland og Kina gjennom markedsføringsorganet Saga Furs og Kopenhagen Fur. De bidrar dermed til å bygge opp markedet i land der bevisstheten om dyrevelferd er lav. Slik brukes den norske subsidieringen indirekte også til å øke etterspørselen etter pels på verdensbasis. Pelsdyroppdrett i Norge ligner dessuten på pelsdyroppdrett i andre land, regelverket er veldig likt, og burene er de samme. Nok en grunn til å være mot pels.
Les også: Norsk pelsbransje bidrar til oppblomstring av pelsnæringen i Kina
Myte nr 6. Det blir for dyrt å avvikle
Feil. Det er billig å avvikle: En ny rapport fra Menon Economics på vegne av Landbruks- og matdepartementet viser at det kan lønne seg. Hvis man legger til grunn gjennomsnittlige pelspriser de siste 25 årene, vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å forby pelsdyroppdrett i Norge i løpet av en tiårsperiode. Basert på gjennomsnittlig pelspris siste 10 år estimerer de ellers at det vil det koste 227 millioner kroner å avvikle næringen i løpet av ti år. Gjennom styrt avvikling kan den statsstøtten som i dag gis til næringen vris til omstillingsstøtte.
Les også: Kostnadene for avvikling av pelsdyroppdrett
Myte nr 7. Pelsdyrnæringen er viktig for Norge og økonomisk lønnsom
Feil. I løpet av de siste 15 årene er tre av fire pelsfarmer nedlagt. I 2017 var det kun 201 pelsfarmer igjen i Norge. Pelsdyrfarm er ingen trygg næringsvei. Pelsbransjen hadde i 2016 et ekstremt dårlig år økonomisk sett, muligens det verste siden slutten av åttitallet. Manglende etterspørsel både lokalt i Kina og fra utlandet treffer pelsindustrien hardt. Det er færre som vil kjøpe pels, og butikkene sliter med å få solgt ut det de allerede har. Det fører til lave priser på pelsskinnene, og på verdensbasis har antall mink på pelsfarm har sunket drastisk. I tillegg vil de få pelsdyroppdrettere få minst 26 millioner kroner i statlige tilskudd og fradrag i 2018.
10 gode grunner mot pels
1. Veterinærene ønsker avvikling av pels
Veterinærforeningen og Veterinærinstituttet mener dyrene lider på norske pelsdyrfarmer. Det samsvarer med konklusjonen til EUs vitenskapelige komité.
Les også: Oversikt over all faglig kritikk av pelsdyroppdrett.
2. Avvikling av pelsdyrhold gir ikke fraflytting
Det var i 2017 kun 201 pelsfarmer igjen i Norge. Pelsdyrfarm er ingen trygg næringsvei. I løpet av de siste 15 årene er fire av fem pelsfarmer nedlagt.
Erfaring viser at distriktene klarer seg fint uten pelsdyroppdrett. For hver enkelt oppdretter finnes det mange alternative jobber. Subsidiene næringen mottar kan heller brukes på å bistå oppdretterne i å starte annen næring.
Les også: Avvikling gir ikke fraflytting.
3. Norge kan vise vei internasjonalt
Internasjonalt har Norge en viktig rolle i å forby hold av rovdyr i små bur. Her handler det ikke bare om å gå foran som et godt eksempel. Norsk pelsnæring må legges ned for å hindre oppblomstring av pelsdyroppdrett i utlandet.
4. Rev og mink er fortsatt redde for mennesker
Stortingets dyrevernmelding (2003) ga næringen ti års frist på å sikre tamme pelsdyr. Pelsdyralslagets avlsarbeid har vært mislykket, og fristen er utløpt.
5. Pelsdyroppdrett finansieres med dine skattepenger
Tidligere mottok pelsdyrnæringen rundt 40 millioner kroner i offentlige overføringer årlig. Fôrfraktstøtten, et særtilskudd til pelsnæringen over statsbudsjettet, var på 17,8 millioner og er nå fjernet. Pelsdyroppdrettere vil få minst 26 millioner kroner i statlige tilskudd og fradrag i 2018.
6. Pelsdyr er ikke som vanlige husdyr
Siden rev og mink er rovdyr, trives de dårligere i fangenskap enn vanlige husdyr. Rovdyr har behov for å jakte og streife over store områder. Mulighetene for å oppnå god og anstendig dyrevelferd for pelsdyr er derfor urealistisk – spesielt når bur er eneste driftsform. Norges Pelsdyralslag avviser at andre driftsformer enn burdrift er mulig.
Les også: Pelsdyr er ikke som andre husdyr.
7. Pelsdyrforskriften følger ikke dyrevelferdsloven
Pelsdyrforskriften er ikke i tråd med dyrevelferdsloven. Forskriften ble revidert i 2010, men viderefører burhold som eneste driftsform. Mattilsynet innrømmer at burene kun er marginalt større.
8. Folk flest er mot pels
Nordmenn flest ønsker avvikling av pelsdyroppdrett. Blant bønder mener mange at pelsdyrnæringen skjemmer ut norsk landbruk.
Stadig flere i motebransjen tar avstand fra pels. Over 200 motekjeder og merker har sagt nei til pels, og de fleste motebladene i Norge har vedtatt retningslinjer mot å vise ekte pels.
Les også: Pelsfri Mote
9. Dyremishandling også på sertifiserte farmer
Som svar på kritikken om vanskjøttede dyr, har pelsdyrnæringen innført sertifiseringskrav for alle farmene. Godkjenning på glanset papir er imidlertid verdt lite for dyrene – kravene for sertifisering er kun på nivå med forskriften.
Tilsynet med hvert dyr er minimalt – fordi driften er automatisert.
Les også: Har fire sekunder per mink.
10. Pels er miljøskadelig
Pelsindustrien er langt fra miljøvennlig.I tillegg til transport og bearbeiding av skinn, er selve pelsdyrholdet en betydelig miljøbelastning.
Faginstanser argumenterer mot pels
Skulle pelsdyroppdrett bli foreslått tillatt i dag, er sannsynligheten stor for at forslaget hadde blitt forkastet på bakgrunn av lov om dyrevelferd.
Pelsdyroppdrett er ikke bare i strid med dyrevelferdsloven. Det er også en næring de mest sentrale faginstansene på området vil avvikle, blant annet Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk. Også Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen ønsker en avvikling grunnet driftsformen i pelsdyroppdrett, da de våren 2015 leverte høringssvar til utredningen om pelsdyroppdrett.
I sitt svar vurderte Mattilsynet dagens driftsform for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende.
Pelsdyroppdrett i Norge ligner på pelsdyroppdrett i andre land. Dyrevernalliansen arbeider politisk for en avvikling av pelsdyroppdrett.
