I løpet av 2023 skal regjeringen legge frem en ny dyrevelferdsmelding. Dyrevernalliansen krever tiltak for dyrene som trenger det aller mest.
Før nyttår varslet regjeringen en stortingsmelding om dyrevelferd. Hensikten er å få oversikt over både forholdene for norske dyr og ny kunnskap, og vurdere om det trengs endringer i lover og regler.
Kyllinger med saktere vekst
Årlig slaktes det rundt 70 millioner kyllinger i Norge. Flertallet er av den hurtigvoksende rasen Ross 308. Disse kyllingene vokser raskere enn hva den lille kroppen tåler. Den enorme brystfiléten gir dem en «ryggsekk» å bære på magen. Dyrevernalliansen krever at bruken av hurtigvoksende raser forbys.
Mer plass til grisene
De siste årene har vi sett en rekke avsløringer av forferdelige forhold for griser på norske gårder. Arealkravene i dagens forskrift har ikke blitt oppdatert siden 2003, og samsvarer ikke med det vi nå vet om grisens behov. Forskning viser faktisk at grisen trenger minst 50 prosent mer plass en hva dagens krav legger opp til. I tillegg er fiksering, praksisen hvor purker spennes fast i trange bur, fortsatt utbredt. Større plass til grisene er det aller viktigste kravet fra Dyrevernalliansen.
Forbud mot ku på bås
I den forrige dyrevelferdsmeldingen, som er 20 år gammel, ble fristen for å avvikle båsfjøsene satt til 2024. I 2016 lyktes bondeorganisasjonene med å få utsatt fristen til 2034. Fortsatt står så mye som en tredjedel av alle norske melkekyr bundet på bås. Dette er en skam for landbruket. Dyrevernalliansen krever at forbudet mot bås i 2034 må ligge fast, og at kyr som står på bås frem til da må få luftegård hele året og lengre beitetid.
Et mer dyrevennlig og bærekraftig landbruk
Mesteparten av landbrukssubsidiene går i dag til produksjon av kjøtt, egg og melk. Over 90 prosent av alle norske landbruksdyr lever i intensiv produksjon. Dette har alvorlige konsekvenser for dyrevelferden. Norske husdyr er avlet til å vokse fort og produsere mye. Intensiv avl og trang plass gir dyrene adferdsforstyrrelser, skader og sykdommer. Dyrevernalliansen mener støtteordningene i landbruket må vris til å belønne planteproduksjon og dyrevelferd som er vesentlig bedre enn minimumskravene i forskrift.
Oppdrettsfisken dør i hopetall
Fiskeoppdrett drives intensivt for å få størst mulig profitt. Hver merd kan romme om lag 200.000 fisk. Dette fører til høy dødelighet, sykdommer og parasittplager.
Hvert år dør rundt 50 millioner laks i norske merder. Børsting, spyling og varmtvannsbad er blant årsakene til både dårlig velferd og høy dødelighet. Dyrevernalliansen krever at dødelighet må inkluderes i reguleringen av fiskeoppdrett, slik at oppdrettere med høy dødelighet nektes å utvide produksjonen.
Når kommer innsatsen for forsøksdyrene?
Norge er en storforbruker av forsøksdyr, og står alene for en femtedel av alle dyrene som brukes i forsøk i EU og EØS. Bare i 2021 ble det brukt nærmere 2,3 millioner dyr i norske forsøk, og over 96 prosent av de norske forsøksdyrene var fisk. Dette er ikke et enestående år. Dyrevernalliansen krever derfor at det opprettes et statlig forskningssenter for alternativer til dyreforsøk.
Bedre rettsvern
Mattilsynet gjennomfører altfor få tilsyn med dyrevelferden, og hos dyrepolitiet må mange saker henlegges. I tillegg er straffenivået for dyrevelferdskriminalitet lavt. Dyrevernalliansen arbeider for økte midler til Mattilsynet, bedre budsjettstyring i Dyrepolitiet, flere forebyggende tiltak og strengere straffer.
Import og Oljefondet
Gjennom vår store kjøpekraft bidrar nordmenn til å opprettholde dyremishandling i utlandet. Dyrevernalliansen ønsker forbud mot import av pels og gåselever. Gjennom Oljefondet eier vi nordmenn intensivt landbruk i andre land. Dyrevernalliansen mener at eierskapet bør brukes aktivt til å forbedre dyrevelferden. Dette kan hjelpe mange hundre millioner dyr.
Ingen dyr bør lide for penger, uvitenhet eller tradisjoner. La oss stå sammen for å snu Norge i mer dyrevennlig retning!
Les også: Statsbudsjettet: regjeringen svekker dyrevelferden
