Kyllingoppdrett drives intensivt for billigst mulig kjøtt. Den vanligste norske kyllingrasen, Ross 308, er avlet for ekstrem vekst. Dyrevernalliansen arbeider for en mer dyrevennlig produksjon og bedre levemiljø for kyllinger.

I moderne industriell produksjon lever flere tusen kyllinger sammen i enorme haller. I vanlige haller har de ikke mulighet til å søke tilflukt, og liten mulighet til å få utløp for aktivitetsbehov. Den vanligste kyllingen, Ross 308, er i tillegg avlet for tungt brystparti og stor kjøttfylde. Kroppen blir for tung for skjelettet. Mange opplever beinlidelser, belastningsskader og dårlig helse.

Vil du hjelpe kyllingene? Krev at dagligvarekjedene tar ansvar for dyrevelferd. Skriv under i dag!

Hva skal til for å bedre forholdene for kyllinger?

Dyrevernalliansen har siden vi startet i 2001 arbeidet politisk og faglig for å bedre oppdrettsforholdene for kyllingene. Et viktig punkt for oss har vært å stanse bruken av kyllingraser med alvorlige helseproblemer. Det var derfor en stor seier da Rema 1000 byttet ut Ross 308 med en sunnere rase. De andre dagligvarekjedene selger fortsatt Ross 308. 

Oppsummering av Dyrevernalliansens arbeid for kyllinger

2024

• Nortura sier at de starter utprøving av en kyllingrase som vokser saktere: Nortura er Norges største produsent av kylling, og leverer blant annet til Kiwi, Meny, Joker og Spar. De vil fortsatt ikke si når den hurtigvoksende kyllingen Ross 308 skal være faset ut, så Dyrevernalliansen fortsetter presset overfor dagligvarekjedene, og følger opp Nortura med spørsmål om fremdriften.

2023

• Kiwi selger fortsatt monsterkylling: Norges største dagligvarekjede, Kiwi, selger fortsatt Ross 308. Det gjør også de andre NorgesGruppen-butikkene Meny, Joker og Spar. Planene som de og Nortura gikk ut med for over et år siden er forsinket. De vil ikke oppgi noen sluttdato for sitt salg av Ross 308. Dette er altfor dårlig, og Dyrevernalliansen starter derfor en kampanje mot Kiwi.
  
  
• Avsløring av kannibalisme: I oktober avslører skjulte opptak at avlsdyrene til de norske Ross 308-kyllingene lever under forferdelige forhold i Sverige. Kannibalisme, fjærplukking og store sår er blant det som avdekkes. Avlsdyrene spiser hverandre fordi de er avlet til ekstremt rask vekst og glupsk appetitt. Disse avlsdyrene er en forutsetning for Ross 308-kyllingene som produseres av Nortura og Den Stolte Hane, og selges av Kiwi, Joker, Meny, Spar og Coop. Nortura sier i forbindelse med avsløringen at de vil slutte å selge Ross 308. De vil likevel ikke oppgi når dette skal skje.
  
  
• Mattilsynet og Rådet for dyreetikk ut mot Ross 308: Mattilsynet påpeker at produsenter bør motiveres til å gå vekk fra hurtigvoksende kyllinger, som Ross 308. Rådet for dyreetikk går inn for å forby bruk av hurtigvoksende kylling.
  
  
• Dyrevernmerket utvider: Hovelsrudkylling, som er sertifisert med Dyrevernmerket, utvider med enda en gård.

2022

Bedre plass og dagslys

• Norsk Kylling i Trøndelag gir kyllingene bedre plass og dagslys. Som en av landets tre største produsenter av kylling viser bedriften igjen vei for andre. Kravene til dagslys er utarbeidet av Dyrevernalliansen, og innebærer blant annet store vinduer. Vanligvis holdes kyllinger i halvmørke haller, men hos Norsk Kylling flommer lyset inn. I tillegg får kyllingene mer plass til å bevege seg på, slik at de lettere kan leke med hverandre. Samarbeidet som startet i 2016, har nå ført til at kyllingene både får friskere kropp, mer plass, lys og aktivitet. Forbedringene fører til at Norsk Kylling oppfyller de internasjonale kravene fra dyrevernbevegelsen, kalt European Chicken Commitment.
  Les mer her: Mer plass og dagslys til kyllingene

2021

Gjennombrudd for kyllingene!

• Adams Matkasse og Godtlevert faser ut monsterkyllingen Ross 308 innen 2026! Avgjørelsen skjer etter flere henvendelser fra oss, om lidelsene denne rasen medfører. Dette er et stort steg i riktig retning for dyrene som trenger det aller mest. Det å skifte til en sunnere rase er helt avgjørende for kyllingenes livskvalitet. Det vil nemlig hjelpe lite å gjøre forbedringer ellers i kyllingnæringen, om kyllingene ikke har en kropp som er til å leve med.
  
  
• NorgesGruppen – med kjedene Meny, Kiwi, Joker og Spar – varsler kylling som vokser saktere! NorgesGruppen henter kyllingen sin fra Nortura, som eier merkevaren Prior Kyllinggården. På sine nettsider forteller Nortura at de vil begynne å produsere sakterevoksende kylling i 2022.
  
  Beslutningen kommer etter at Dyrevernalliansen har hatt en underskriftskampanje mot Meny, Kiwi og Coop gjennom flere måneder. Vi har vært i kontakt med NorgesGruppen gjentatte ganger om saken i løpet av de siste to årene, og sendt dem forskningsrapporter som begrunner hvordan hurtigvoksende kyllinger lider. I tillegg har TV2 satt fokus på grønnvasking av kylling, og bidratt til betydelig fokus. Hvor stor andel av kyllingen til Prior som skal ha saktere vekst er ikke ennå blitt bestemt, men dette er et tydelig signal om at Norges største kyllingprodusent endelig går i riktig retning.
  

2020

• Dyrevernmerket vokser! Tjerne gård i Hedmark er den andre gården i Norge som får kyllingproduksjonen sin dyrevernmerket. Gården leverer til Hovelsrud-merkevaren, som også er dyrevernmerket. Kyllingene på Tjerne gård er av en sunnere rase som vokser saktere. Fuglene har god plass, masse miljøberikelser, store vinduer i fjøset og tilgang til utearealer.

Les også: Kalkun og kylling: Ny kunnskap om bedre levemiljø

2018

Sunnere kyllinger med Dyrevernmerket

• Dyrevernmerket lanseres med sunnere kylling. Vi lanserer Dyrevernmerket, og produsenten Hovelsrud kylling sertifiseres som en av de første. Kyllingene fra Hovelsrud er av en mer langsomtvoksende rase, kyllingene har bedre plass og mer aktivitet.

• Ross 308 fjernes fra Rema 1000. Etter to års samarbeid med Dyrevernalliansen lanserer Rema 1000 i år kyllingen Hubbard fra Solvinge. Hubbard JA787 en kylling med bedre helse og velferd enn Ross 308, som hittil har vært den eneste rasen i konvensjonell kyllingproduksjon i Norge.
• I tillegg til ny rase gjennomføres også flere andre tiltak for å bedre dyrevelferden for kyllingene, blant annet innføring av ulike typer miljøberikelse som pappkasser, torvstrø og hakkeklosser. Rema 1000 er den første norske dagligvarekjeden som går over til en mer langsomtvoksende og sunnere kyllingrase enn Ross 308.

2017

Innføring av Hubbard

• Den nye rasen, Hubbard, er en sunnere og bedre rase enn Ross 308. Samarbeid med Rema 1000 og Norsk Kylling om vesentlige forbedringer i produksjonen.  Vår fagavdeling har i løpet av året vært i tett dialog med Norsk Kylling, som produserer alle produktene som Rema selger under navnet “Solvinge”. Dette har ført til at det i løpet av året har blitt innført mange tiltak som forbedrer livet til fuglene:
  

1. Bedre slaktemetode
2. Forsøk med en sunnere kyllingsrase (Hubbard) som vokser litt langsommere.
3. Færre kyllinger per kvadratmeter i noen av flokkene.
4. Tiltak for sunnere innemiljø i kyllinghusene.
5. Aktiviteter for kyllingene, slik at de kan oppfylle naturlige atferdsbehov.

2016

• Debatt i Stortinget om kyllingraser. Dyrevernalliansen samarbeider i den forbindelse med partiene Miljøpartiet de Grønne, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, og vi informerer Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Stortingets flertall, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fastslår at de «ser det ikke som aktuelt å forby bruk av Ross 308 i norsk kyllingproduksjon».
• Informasjonskampanje om bedre rase. Vi lanserer informasjonskampanjen #sekskroner der vi viser at en hel kylling vil koste seks kroner mer i butikken hvis den er av en sunnere rase og har fått mer plass.
• Samarbeid med Rema 1000 fortsetter. Vi er glade for å se at samarbeidet med næringslivet nytter. Dyrevernalliansens fagavdeling besøker Rema 1000s slakteri og kyllinggårder. Slakteriet bygges om, og vi råder til gjennomføring av store endringer. 

2015

Store steg i riktig retning for kyllinger i Norge

• Samarbeid med Rema 1000 starter. I juni kunngjør Dyrevernalliansen at vi innleder samarbeid med Rema 1000. Hovedfokuset er kylling.
• Rapport om ny og bedre rase. Dyrevernalliansen bidrar med råd til Miljøpartiet de Grønne, i forbindelse med rapporten «Konsekvensene av omlegging til Ross Rowan i norsk slaktekyllingproduksjon» fra AgriAnalyse. Rapporten viser at mer plass og en sunnere kyllingrase vil koste 15,5 prosent mer å produsere.

2014

• Stortingsseminar om kyllingavl. Vi deltar på et Stortingsseminar om avl, i regi av Miljøpartiet De Grønne. Dyrevernalliansen deler ut fagnotatet ”Dyrevelferdsproblemer relatert til kyllingavl og kyllingraser” til deltagerne.
• Bidrar til TV2 Mattagentene. Vi samarbeider med TV2 Matagentene om et program som viser hvorfor kyllingrasen Rowan 308 bør brukes fremfor den vanligste rasen Ross 308.
• Deltar i høring. Vi deltar i høring om ny forskrift for kylling, og påpeker behov for miljøberiking, sunnere rase og lavere dyretetthet. Vi deltar også på den internasjonale fjørfekonferansen til World’s Poultry Science Association.
• Publiserer to fagnotater: – Et om miljøberiking hos kalkun og kylling, og et om dyrevelferdsproblemer relatert til kyllingavl og -raser.

2013

• Politisk påvirkning. Vi fokuserer på politisk påvirkning, og arbeider for å få kyllingavl inn i partiprogrammene. SV, Venstre og MDG inntar målsettinger om bedre dyrevelferd i kyllingproduksjonen.
• Løfter frem kyllingprodusenter med god dyrevelferd. I forbindelse med prosjektet «Bedre dyrevelferd», der vi viser frem gårder som gir dyrene et bedre liv, publiserer vi et intervju med Holte gård.

2012

•  Vi har møte med statssekretær Harald Buttedahl (Sp) i Landbruks- og matdepartementet om arealkrav for kylling. Dyrevernalliansen foreslår maksimalt 14 kyllinger per kvadratmeter. I tillegg fortsetter vi opplysningsarbeidet overfor forbrukere, og oppfordrer folk til å slutte å kjøpe industrikylling. For å hjelpe publikum har vi laget en oversikt over hvilken kylling man bør kjøpe for best dyrevelferd. 

2010

• Setter fokus på kritikkverdige forhold. Kontrollorganet ESA melder om svært kritikkverdige forhold i norsk kyllingoppdrett. Under rutinekontroller av flere kyllingslakterier ble det blant annet meldt om at døde kyllinger rutinemessig ble kastet i samme kasse som syk kylling.
• Fokus på foreldredyr. Vi setter fokus på foreldredyrene til kyllingene. De lever lenger enn barna sine, fordi de skal brukes til avl. Den abnorme veksten gjør at de må sultefôres for å ikke spise seg til døde. De lider derfor av konstant sult. Vi fortsetter også det politiske arbeidet for lavere tetthet i kyllinghus.

2009

Kyllinger trenger større plass!

• Kamp om større plass. Slik vi fryktet åpner EUs nye kyllingdirektiv (2007) for enda trangere plass. Fjørfenæringen argumenterer for at det bør bli lovlig å holde enda flere kyllinger enn før per kvadratmeter. Dyrevernalliansen argumenterer overfor Mattilsynet, og viser til Vitenskapskomiteens vurdering fra 2008. Vitenskapskomiteen har konkludert med at dyretettheten må være under 25 kg/m2 for at de større velferdsproblemene skal kunne unngås, og at dyrevelferden forverres ytterligere ved en tetthetsøkning på over 33 kg/m2. Fjørfenæringen ønsker å tillate hele 39 kg/m2.

2006

• Påvirkningsarbeid mot Mattilsynet. Vi presser på Mattilsynet for at de skal bidra til å påvirke utformingen av EUs nye direktiv om kylling. Først og fremst forsøker vi å stoppe forslagene om å tillate enda flere kyllinger per kvadratmeter. Vi fokuserer også på krav om sunnere raser.

2005

• Anmelder kyllingslakteri. Dyrevernalliansen politianmelder et kyllingslakteri for gjentatte brudd på dyrevernloven, og sender brev til Mattilsynet med krav om anmeldelse og strengere reaksjoner mot flere kyllingslakterier som har brutt loven.

2003

• Gehør i Storingsmelding om dyrevelferd. Dyrevelferdsmeldingen (st.meld. nr. 12 2002–2003) fastslår de samme problemene som Dyrevernalliansen har påpekt, blant annet ekstrem vekst og abnorm appetitt hos kyllingene.

2002

• Fokus på uakseptabel slaktemetode. Vi undersøker rutinene for slakting av kylling, og finner indikasjoner på at tusenvis blir ført levende gjennom skoldekaret hvert år. Vi begynner å jobbe for å få slutt på praksisen hvor fuglene slaktes ved å bli hengt opp etter beina på et samlebånd, og blir slept gjennom et elektrisk vannbad som skal bedøve dem før de får strupen kuttet over. For å informere publikum lanserer vi en egen nettside om kyllingproduksjon.

2001

• Publiserer rapport om problemer i norsk kyllingproduksjon. Dyrevernalliansen etableres og publiserer samme år rapporten «Norsk kyllingproduksjon – groteske problemer og praktiske løsninger». Vi bidrar samme år med informasjon til TV2s dokumentarserie «Rikets tilstand» om kyllingproduksjon. Dokumentaren og rapporten fører til debatt, og til de første forskriftsbestemmelsene om hold av kylling.

Dyrevernalliansen jobber for dyrene som trenger det aller mest.