Mange henvender seg til Dyrevernalliansen med spørsmål om eksempelvis dyr i nød, om juss eller hvordan man kan bli fastgiver. Her får du svar på spørsmål vi ofte får fra publikum.
Har du spørsmål om pelsdyroppdrett, dyreforsøk, eller landbruk, kan du finne informasjon på de aktuelle menypunktene. Bruk også hovedsøket vårt!
Er det flere saker du mener vi bør ha med her? Tips oss!
Våre kommunikatører ringer blant annet rundt for å takke deg som er fadder for dyrene eller støtter dem på andre måter, f.eks. ved å skrive under på en underskriftskampanje! Tusen, tusen takk for at du har så stor omsorg for dyrene.
Dyrevernalliansen har jobbet i mange år for å gi dyrene en tryggere fremtid. Da er vi helt avhengige av å ha med faddere og støttespillere som deg på laget. Dette kan være grunnen til at du har blitt oppringt, med mindre du har en pågående dialog med noen i Dyrevernalliansen om noe annet.
Hvis den ikke ser ut til å ha brukket noe eller være alvorlig syk, legg den ute på et trygt sted. Ofte vil den komme seg, og fly vekk. Dette gjelder spesielt fugleunger som er i ferd med å lære å fly. Foreldrene kan være i nærheten, og hjelpe den når det blir stille rundt.
Er fuglen alvorlig skadet, ta den til veterinær for undersøkelse. Hvis den er så skadd at den åpenbart snart vil dø, kan du alternativt avlive den selv. Dette må du bare gjøre hvis du er sikker på at du klarer å gjøre det raskt, på en human måte.
Gjelder det en fugl som trolig kan rehabiliteres og du bor i nærheten av Oslo eller Bergen, kan du kontakte den frivillige gruppen Fugleadvokatene. Dersom de har kapasitet vil de forsøke å hjelpe.
Du har fått SMS fra Dyrevernalliansen fordi du har støttet dyrene ved å handle i nettbutikken vår, gitt en gave, er giver på SMS, har signert våre underskriftskampanjer eller lignende. Tusen takk for at du hjelper dyrene! Det er dyrevenner som deg som gjør arbeidet for dyrene mulig ❤️
Vil du ikke lenger motta SMS fra Dyrevernalliansen?
Om du ikke ønsker å motta SMS fra oss kan du melde deg av tjenesten ved å sende AVMELD til 2474.
Hva bør du tenke på ved innsending av bekymringsmelding til Mattilsynet
Dersom du observerer dyr som blir behandlet dårlig og har det vondt, er det viktig å sende inn en bekymringsmelding til Mattilsynet. Hvordan du beskriver forholdet og hvilke opplysninger du gir er avgjørende for om Mattilsynet kan hjelpe dyrene. Her er noen gode råd for innsending av slike bekymringsmeldinger.
Hvem er du?
Du kan være anonym, men det er lettere for Mattilsynet å følge opp saken dersom de vet hvem du er og eventuelt kan kontakte deg for å få flere opplysninger i saken. Det er for eksempel svært vanskelig å bevise mishandling av dyr dersom en ikke er til stede når det skjer og dyret ikke har observerbare skader eller avvikende atferd. I slike saker må man ha bevis for eksempel i form av video og vitnemål fra andre. Hvis du oppgir navnet ditt, vil du fortsatt være anonym ovenfor den du varsler om.
Det er også nyttig for Mattilsynet å vite om du har kompetanse på dyr, hvilken relasjon du har til dyreeieren og om det er du selv som har observert forholdet.
– Hvis du har spesiell kunnskap om dyrearten det gjelder, bør du skrive det. Dersom du for eksempel har dyr selv eller har en relevant utdanning kan dette gjøre varselet ditt mer troverdig for Mattilsynet.
– Dessverre er det noen som bruker varsleknappen for å hevne seg på naboen. Skriv meldingen slik at det blir tydelig for Mattilsynet at det ikke er hensikten.
– Meldingen er sterkere dersom melder har gjort observasjonene selv.
Dersom du likevel melder på vegne av andre vitner, bør du skrive navn og telefonnummer til dem.
Gi opplysninger om dyreeier, virksomhet eller andre ansvarlige
Navn på ansvarlige personer og adresse er viktige opplysninger. Mattilsynet forholder seg til folkeregisteret og har ikke ressurser til å bruke mye tid på å lete etter adresser eller ansvarlige. Det er derfor viktig med detaljerte og korrekte opplysninger om hvem og hvor. Finner du likevel ikke navn eller adresse, forklar så godt du kan, for eksempel ved hjelp av et vedlagt merket kart. Finner du landbruksdyr i utmark eller på et annet sted uten adresse, kan du fotografere øremerket til et av dyrene.
Beskriv konkret hva du har observert
Hvilke og hvor mange dyr er viktig å få med. Beskriv så konkret og objektivt som mulig hva du er bekymret for og har observert, når det skjedde, hva som kan være årsaken og eventuelt andre viktige opplysninger du har.
Eksempel på alvorlige brudd på regelverket om dyrevelferd er mishandling og grov vanskjøtsel samt alvorlig svikt i dyrets levemiljø, tilsyn eller stell som:
Fôr, beite eller vann dekker ikke dyrets eller dyrenes behov
Dyr beskyttes ikke mot fare for sykdom, skade og andre farer
Syke og skadde dyr følges ikke opp
Dyrene mangler oppholdsrom om vinteren
Alvorlig svikt i renhold der dyrene oppholder seg, for eksempel at gjødsel ikke fjernes
Dyrene mangler tørr liggeplass
Hvis du har tatt bilder, eller har andre dokumenter med opplysninger som er viktige for saken, bør du legge disse ved meldingen din. Dette vil styrke meldingen og gi Mattilsynet viktig informasjon før et eventuelt tilsyn i dyreholdet.
Takk for at du engasjerer deg for dyrene og melder fra dersom du ser dyr som ikke har det bra og trenger hjelp.
Are you a Ukrainian refugee who has questions about your pet animal?
The Norwegian Animal Protection Alliance (Dyrevernalliansen) focuses on helping animals in intensive farming and does not work with pets or provide rehoming services. However, here is some practical information for pet owners in your situation:
If you brought your pet to Norway: Register it with the Norwegian Food Safety Authority. Pet Registration Formand additional information can be found here.
If your pet is an amphibian or reptile: Follow guidance from the Norwegian Environment Agency. More information here.
If your pet is in quarantine: Pets in quarantine must stay there until the period ends, after which you will be reunited.
If you need accommodation with your pet: Many hotels do not accept pets, but some do. Keep searching for options that work for you.
If your pet is ill: Contact a Norwegian veterinarian. Regular fees may apply, so ask for an estimate when booking. If you are in a refugee center, staff can help you find a local veterinarian. Major vet chains like Evidensia and Anicura operate across Norway.
For additional support: Eurogroup for Animals, of which we are members, is working to help pets affected by the war in Ukraine, including facilitating safe evacuation and movement across borders.
We hope this information is helpful. Thank you for caring for your pet during this challenging time.
Er mer saktevoksende kyllingraser (for eksempel Hubbard fra Solvinge) bedre enn Ross 308?
I Norge er det ikke ennå gjennomført vitenskapelige studier, men produksjonstallene presentert i Norsk Kyllings ansvarsrapporter viser tydelig at Hubbard har bedre velferd enn hurtigvoksende raser som Ross 308. Det er betydelig lavere dødelighet både i selve produksjonen, altså tiden de er i fjøset, og det er også langt færre kyllinger som må kasseres på slakteriet. Det betyr at færre dyr drettes opp per år for å produsere samme volum kjøtt som før. For Norsk Kylling sin del har det betydd hele tre millioner færre kyllinger hvert år.
Foreldredyrene har også bedre helse og mindre dødelighet. Siden morhønene til mer langsomtvoksende raser har høyere eggleggingsprosent trengs det betydelig færre foreldredyr.
I Nederland og Storbritannia er det utført sammenlignende studier, der raser tilsvarende Hubbard er sammenlignet med Ross 308. Disse slår fast at velferden er bedre, og viser til de samme aspektene som erfaringene gjort i Norsk Kyllings ansvarsrapporter.
Er kyllingrasen Ross 308 mer klimavennlig enn saktevoksende raser?
Det er viktig å inkludere hele verdikjeden når klimaavtrykk skal beregnes, og ikke kun fokusere på én faktor. Ross 308 kommer klart best ut på fôrutnyttingsevnen til slaktekyllingen. Men å kun fokusere på dette er imidlertid misvisende. At en såpass stor andel Ross 308-kyllinger dør underveis i produksjonen, fører til høyere fôrforbruk per kilo produsert kyllingkjøtt. Mer langsomtvoksende raser har betydelig lavere dødelighet, både i avlsdyr- og i slaktekyllingflokkene. Mer langsomtvoksende raser kommer dessuten best ut på fôrutnyttelse hos avlsdyrene, når fôrforbruket beregnes per nyklekket kylling (fordi det er trengs færre høner og hver enkelt høne spiser mindre).
Per i dag er det ikke utført sammenlignende studier som inkluderer alle disse faktorene. Dermed er det ikke faglig grunnlag for å konkludere om det er hurtigvoksende eller de mer saktevoksende rasene som har lavest klimaavtrykk.
Dersom man er opptatt av å redusere klimaavtrykk fra maten man spiser, bør man redusere forbruket av kjøtt, inkludert kylling, til fordel for plantebaserte proteinkilder. At kyllingene får en sunnere kropp og litt mer plass i fjøset gir uansett marginale utslag på klimautslippet fra kyllingproduksjonen.
Hvordan er reglene for Dyrevernmerket i forhold til ECC (European Chicken Commitment)?
ECC er et sett med minstekrav som er utviklet av dyrevernsorganisasjoner i flere land. ECC-kravene ligger over det vanlige norske regelverket, men under kravene for å få dyrevernmerket. Leverandører som forplikter seg til ECC, forplikter seg til å levere kylling av sunnere rase, som har hatt bedre plass, dagslys og miljøberikelser. For å få Dyrevernmerket, må dyrene i tillegg blant annet ha vinterhage, grovfôr og flere miljøberikelse i fjørfehuset.
Dyrevernalliansen arbeider for at alle kjæledyr skal ha et trygt og godt hjem. Vårt mål er at dyrene skal få riktig mat, helsestell og aktiviteter som passer dem.
Dyrevernalliansen har:
Fått inn krav i dyrevelferdsloven om at dyr skal få passende aktiviteter og mosjon
Fått på plass 16-års aldersgrense for å ha selvstendig ansvar for dyr
Oppnådd forbud mot bruk av vold i trening og oppdragelse av dyr
Oppnådd forbud mot å etterlate dyr uten tilsyn
Oppnådd forslag om endring av avlivningsparagrafen: Mattilsynet vil få rett til å omplassere dyr som tas fra eieren etter dyremishandling
Samarbeidet med Mattilsynet om veiledninger for hold av kjæledyr
Nå arbeider Dyrevernalliansen for:
Å formidle kunnskap til dyreeiere om hold av hund, katt, kanin og andre dyr
Obligatorisk ID-merking av alle katter, for å redusere antallet hjemløse katter
Vår erfaring er at mange dyreeiere vil det beste. Gode råd fra Dyrevernalliansen kan gjøre hverdagen lettere for både dyr og mennesker.
Kastrering av gris er noe ganske annet enn kastrering av hund og katt. Familiedyrene våre får narkose og langvarig smertelindring, mens grisunger får kortvarig lokalbedøvelse injisert rett i pungen.
Når familiedyr kastreres, får de full narkose i sterile omgivelser og oppfølgende smertebehandling i opp til fire dager etterpå. Grisunger er fullt bevisste og må holdes fast under operasjonen. De får kun lokalbedøvelse og smertestillende middel. Lokalbedøvelsen blir injisert rett i pungen, noe som er svært smertefullt.
Lokalbedøvelsen grisungene får, må stikkes dypt inn i testikkelen for at bedøvelsen skal nå sædstrengene. Etter at testiklene har blitt klemt ut og sædstrengene er kuttet, sys ikke såret i pungen igjen. Grisungene settes rett ned i bingen etter operasjonen, og de får ingen oppfølgende smertebehandling.
Unntak fra loven for kirurgisk grisekastrering
Dyrevelferdsloven sier klart og tydelig at dyr ikke skal opereres eller få fjernet kroppsdeler uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Kirurgisk kastrering av grisunger gjøres kun av hensyn til mennesker som ikke liker rånesmak på kjøttet, og har ingenting med hensynet til grisungenes helse å gjøre. Kirurgisk kastrering gir tvert i mot høyere dødelighet og økt risiko for infeksjoner. Det åpne operasjonssåret medfører en infeksjonsport for bakterier som finnes i grisens miljø.
Det har blitt gjort et unntak fra dyrevelferdsloven for å lovliggjøre kirurgisk grisekastrering, selv om det fins et fullgodt alternativ – nemlig vaksine mot rånelukt.
Dyrevernalliansen har laget en infografikk som gjør det lett å sammenlikne kirurgisk kastrering av gris, katt og hund.
1. Overtredelsesgebyr Mattilsynet nå kan gi gebyr for dyremishandling. Dette gjelder saker som ikke er så alvorlige at de vil bli prioritert av politiet. Dette gjelder typisk saker der næringsutøvere har en økonomisk gevinst av å bryte dyrevelferdsloven. Et gebyr kan derfor være effektivt for å hindre nye lovbrudd
2. Samarbeid med politiet Politiet og Mattilsynet samarbeider for å avsløre flere dyremishandlere. Politiets arbeid ledes av miljøkoordinatoren i hvert politidistrikt. Miljøkoordinatoren skal ha tett kontakt med Mattilsynet lokalt. Målet er oppklaring av flere dyremishandlingssaker.
Dyrevernalliansen har lenge jobbet for et dyrepoliti spesialisert på dyremishandling. Den nye ordningen er et skritt i riktig retning, og vi jobber nå videre for et dyrepoliti integrert i vanlig norsk politi.
3. Registrering av dyremishandlere Har du begått grov dyremishandling, kan Mattilsynet forby deg å holde dyr. Det samme kan domstolene. I 2014 inngikk Mattilsynet samarbeid med Lovdata. Nå blir alle som er ilagt aktivitetsnekt registrert, og kan derfor kontrolleres av Mattilsynet.
Dyrevernalliansen tok initiativ til et slikt register i 2009. Muligheten til registreringen ble da lovfestet.
4. Stopp i produksjonstilskudd Bønder som bryter dyrevelferdsloven og forskrifter om dyrevelferd, skal nå miste produksjonstilskuddet sitt.
Dyrevelferd defineres som ”Individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø”. Dyr har behov som må dekkes for at velferden skal være god. God dyrevelferd dreier seg ikke bare om å unngå helseproblemer eller belastninger, men også det å ha frihet til å få utfolde seg og oppleve glede og mestring.
De fem frihetene er et internasjonalt akseptert og bredt anerkjent utgangspunkt for å sikre god dyrevelferd:
Frihet fra sult og tørste
Frihet fra fysisk ubehag
Frihet fra smerte, skade og sykdom
Frihet fra angst og frykt
Frihet til å utføre naturlig adferd
Menneskelige interesser begrunnet i underholdning, økonomi, vitenskap, religion eller tradisjon gir oss ingen ubetinget rett til å utsette dyr for negative opplevelser, eller frata dem retten til positive opplevelser.
Dessverre er mye av tilbakegangen av fugleartene på grunn av oss mennesker. I Norge er fuglereir, egg og unger vernet mot skade og unødvendige forstyrrelser, dette for at fuglene skal sikres minst mulig stress i en sårbar og vanskelig periode.
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) og Dyrevernalliansen mottar hver sommer mange bekymringsmeldinger. Løse hunder, eierløse katter, nedspylinger av svalereir, punktering av måkeegg, avliving av ungfugler, friluftslivsarrangement og utbygging i hekkeområder er blant de hyppigst rapporterte truslene mot fuglene i hekketida.
Hovedgrunnen til at fuglebestandene går tilbake i Norge er at vi ødelegger miljøet de lever i. Da blir det vanskelig for dem å finne nok gode hekkeplasser og nok mat til å gjennomføre hekking og fø opp unger. Men også forstyrrelser og tankeløshet er mange steder en alvorlig tilleggsbelastning. Her kan alle bidra!
Dyrevernalliansen og NOF sine tips til hvordan du kan hjelpe fuglene!
Vis hensyn. Dersom fugler varsler eller viser engstelig atferd bør du trekke deg unna. Noen fugler, som måker og terner, prøver å skremme deg vekk ved å stupe ned mot deg. Situasjonen er stressende for fuglene, som er bekymret for eggene sine, eller for sine små unger som venter på mat i nærheten.
Ikke fell trær i hekketiden, da kan fugleegg og -unger bli skadet eller drept. Trefelling kan gjøres resten av året.
Heng opp fuglekasser! Det moderne skogbruket har medført en mangel på naturlige hulrom i skoglandskapet. For mange av våre hullrugende fuglearter vil det derfor være av stor betydning at du bruker vinter og vår til å bygge og henge opp fuglekasser. Man kan sette opp fuglekasser for hele 25 forskjellige arter! Her finner du mål for ulike typer fuglekasser.
Følg med på hva kommunen din gjør. Byggesaker og anleggsarbeid som kan vente til etter hekkesesongen må gjøre nettopp det.
Katter tar en del fugler, og størst er nok problemet i hekketiden. Hold derfor katten innendørs i fuglenes hekketid, og spesielt om natten og morgenen. ID-merking og sterilisering av huskatter er viktig, både for pus og fugler!
I perioden 1. april–20. august er det båndtvang for alle hunder. Fugleliv og øvrig dyreliv er ekstra sårbart i denne tiden, respekter derfor båndtvangen!
Dersom måker har laget reir ved eller på bebyggelse må de få være i fred. Hekkesesongen er kort, og fuglene ruger cirka tre–fire uker før ungene blir klekt. Da er ungene spesielt sårbare. Etter hvert som de blir større flytter de ofte til nye områder. Fjerner eller ødelegger man egg er sjansene store for at fuglene legger et nytt kull, og man forlenger tiden måkene oppholder seg i området.
Bidra til å bedre villfuglenes omdømme gjennom ord og handlinger! Måker er blant fuglene med et frynsete rykte, som følge av at de ofte lever nært mennesker og nyttiggjør seg av matavfall. Funksjonen som naturens renholdere blir stort sett lite verdsatt, men den er likevel viktig og undervurdert!
Hvordan er dyrevelferden i økologisk matproduksjon i forhold til konvensjonell matproduksjon?
Dyrevernalliansen verdsetter øko-merkets grunnleggende prinsipp om dyrevelferd. Selv om det norske øko-regelverket er en EU-forordning som ikke i seg selv sikrer dyrevelferden fullt ut, vet vi at mange øko-bønder frivillig gir dyrene betydelig bedre velferd enn minstekravene.
For flere dyreslag er det marginale forskjeller på det regelverkspålagte dyrevelferdsnivået i økologisk og «vanlig» drift.
En annen utfordring er at øko-regelverket ofte bare gir anbefalinger, uten å stille krav. Det er derfor i stor grad opp til hver enkelt gård å sette dyrevelferden høyt.
Enkelte bønder gjør mye fint for dyra og skal ha all honnør for det, men Dyrevernalliansen ønsker seg et økologisk regelverk som setter dyrevelferd høyere på agendaen. I Sverige er forskjellen på økologisk og konvensjonelt dyrehold større, når maten er merket med det økologiske merket «Krav». Dette er fordi «Krav» er underlagt et ekstra regelverk i tillegg til EUs økologiforordning.
Til sammenligning er det norske «Debio»-merket kun på nivå med minimumskravene i EUs økologiforordning. Det er behov for særnorske økologiske tilleggsregler på dyrevelferd, både for å heve dyrevelferdsnivået generelt og for å tilpasse det til særnorske behov. Sammenlignet med land lenger sør i Europa, har Norge for eksempel gjerne lenger «innetid» om vinteren, noe som gjør at norske storfe og småfe blir værende mye innendørs mange måneder i strekk. EUs økologiforordning er i for liten grad tilpasset en slik lang periode inne.
Et annet eksempel er høner, som er jungeldyr og ikke liker kulde. For at de skal få samme mulighet til å være ute som høner i sørlige land, er det behov for vinterhage (overbygget veranda).
Hvorfor inngår Dyrevernalliansen kompromisser på vegne av dyr?
Ingen dyr fortjener å lide for penger, uvitenhet eller tradisjoner. Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyreforsøk.
Vi prioriterer temaer som har betydning for mange dyr, og involverer sterk grad av lidelse.
Dyrevernalliansen er opptatt av konkrete forbedringer for dyrene, her og nå. Vi forsøker å hjelpe dem med alle lovlige midler. Første prioritet er alltid dyrets beste. Klarer vi ikke å hindre lidelsen, arbeider vi for å begrense den.
Eksempler:
– Vi arbeider for å avvikle smertefulle dyreforsøk. Hvis vi ikke klarer å hindre et forsøk, arbeider vi for å redusere antall dyr og lindre lidelsene.
– Vi arbeider for redusert kjøttkonsum. Fordi det likevel eksisterer dyr i industrilandbruket, arbeider vi for å bedre dyrevelferden gjennom tiltak som økt plass, utemuligheter og mindre intensiv avl.
Når du blir fadder, handler i nettbutikken eller gir til dyrene på andre måter, brukes dine gaver til beste for dyrene. Sammen er vi dyrenes talerør ut til politikere, næringsliv, bønder og forbrukere. Pengene blir ikke øremerket til spesifikke dyr, men alle dyrene drar nytte av arbeidet når politikere, næringsliv og forbrukere velger å ta avgjørelser etter påvirkning eller samarbeid med Dyrevernalliansen.
Dyrevernalliansen er registrert i Frivillighetsregisteret, er godkjent av Innsamlingskontrollen og er medlem av Fundraising Norge. Organisasjonen er godkjent av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og mottar støtte fra Landbruks- og matdepartementet. Dyrevernalliansen blir regnskapsrevidert av statsautorisert revisor, og rapporterer hvert år til både Lotteri- og stiftelsestilsynet og Landbruks- og matdepartementet. Du skal føle deg trygg når du støtter dyrene med din gave.
Du skal være trygg på at vi tar vår oppgave med å forvalte dine penger til beste for de dyrene som trenger det aller mest på en god måte. Dette er våre nøkkeltall:
83 % går til arbeid for dyrene.
17 % går til å skape nye inntekter, slik at vi sammen kan hjelpe flest mulig dyr.
Alle som i løpet av et år bidrar med 500 kroner eller mer til Dyrevernalliansen, kan få skattefradrag. For inntektsåret 2025 er maksbeløpet for skattefradrag 25.000 kroner. Har du fått skattefradrag for gaver du har gitt til oss tidligere, så er ditt fødselsnummer allerede registrert. Du trenger da ikke å foreta deg noe.
Tusen takk for gavmildheten! Du skaper en bedre fremtid for dyrene som trenger deg aller mest.
Vi rapporterer inn alle bidrag der vi har fødsels- og personnummer eller organisasjonsnummer til Skatteetaten. Gavebeløpet blir oppført i skattemeldingen under «gave og arv». Hvis beløpet ikke er fylt inn i skattemeldingen du mottar fra Skatteetaten kan du føre opp beløpet selv, men du må også ta kontakt med oss slik at vi kan rapportere inn din gave.
På MinSide kan du sjekke om vi har registrert ditt fødselsnummer. Der kan du også registrere ditt fødselsnummer.
Les mer om gaver til frivillige organisasjoner hos Skatteetaten.
Reservasjon
Dersom du ikke ønsker at vi rapporterer dine gaver og ditt fødselsnummer til Skatteetaten, og dermed heller ikke ønsker skattefradrag, vennligst ta kontakt med oss og gi beskjed. Du kan kontakte oss på kontor@dyrevern.no eller på telefon 22 20 16 50 hverdager mellom kl. 9-12 og 13-15.
Gaver som ikke gir rett til skattefradrag
Gaver gitt via Vipps og Facebook gir ikke automatisk skattefradrag. Dette er fordi Dyrevernalliansen ikke mottar personopplysningene til giver av gaven. Hvis du har gitt en donasjon til dyrene via Vipps eller Facebook, og ønsker skattefradrag for gaven, kontakt oss på kontor@dyrevern.no eller på telefon 22 20 16 50 hverdager mellom kl. 9-12 og 13-15. Ha gjerne dokumentasjon som f.eks. et skjermbilde eller kvittering på gaven klart slik at vi raskere får hjulpet deg. Dersom du har gitt en donasjon eller kjøpt et gavekort med Vipps som betalingsmåte vil gaven gi deg skattefradrag.
Innsamlinger er ikke fradragsberettiget for innsamleren. Å samle inn penger innebærer at en rekke andre mennesker har bidratt, og det blir da feil å gi skattefradrag til initiativtaker for hele beløpet.
Anonyme gaver og donasjoner, samt varekjøp i nettbutikken gir ikke rett til skattefradrag.
Bursdag/merkedag og minnegaver
Gaver gitt i anledning en merkedag eller som minnegave registreres på den som gir gaven. Registreres minnegavene på hver enkelt giver vil disse kunne gi skattefradrag. Dersom du ønsker skattefradrag for dette kan du kontakte oss for å registrere ditt fødsels- og personnummer.
Årsoppgave med informasjon om skattefradrag
I månedsskiftet januar/februar hvert år sender vi ut årsoppgave til alle våre givere som har gitt over 500 kr i året som gikk. Årsoppgaven gjøres tilgjengelig på MinSide senest 15. februar, og vi sender deg en mail eller en sms når den er tilgjengelig. Om vi ikke har ditt telefonnummer eller din e-postadresse, forsøker vi sende den til deg per post. Årsoppgaven inneholder informasjon om det totale beløpet du har gitt til dyrene i løpet av det foregående kalenderåret, samt ditt fødselsnummer/organisasjonsnummer.
Jeg har ikke fått årsoppgave
Da kan det være vi ikke har ditt korrekte telefonnummer eller adresse. Ta kontakt med oss på kontor@dyrevern.no eller på telefon 22 20 16 50 hverdager mellom kl. 9-12 og 13-15.
Jeg har fått oppgitt feil beløp
Dette kan skyldes at din gave er registrert på et annet telefonnummer eller navn. Ta kontakt med oss, så skal vi finne ut av det.
PS: Varer kjøpt i nettbutikken gir dessverre ikke rett til skattefradrag.
Du kan kontakte oss på kontor@dyrevern.no eller på telefon 22 20 16 50 hverdager mellom kl. 9-12 og 13-15.
Gaven jeg har gitt står ikke oppført i skattemeldingen
Hvis du vet du har gitt en gave til oss, og den ikke står ferdig oppført i skattemeldingen, kan det tyde på at vi ikke har ditt fødselsnummer registrert hos oss. Du kan føre opp gaven selv i din skattemelding, men du må også ta kontakt med oss direkte innen 1. mars, så vil vi rapportere gaven du har gitt videre til skattemyndighetene.
Jeg vil bli fadder for dyrene! Er det bindingstid på fadderskapet?
Nei, det er ingen bindingstid! Du er fadder så lenge du ønsker, til du selv sier opp. Som fadder hjelper du dyrene som trenger det aller mest i intensivt landbruk, fiskeoppdrett, pelsindustrien og dyreforsøk. I tillegg er du med på å styrke alle dyrs rettsvern.
Som fadder hjelper du dyrene som trenger det aller mest i intensivt landbruk, fiskeoppdrett, pelsindustrien og dyreforsøk. I tillegg er du med på å styrke alle dyrs rettsvern.
Når du er fadder, gir du et valgfritt beløp i måneden. Pengene blir brukt der vi ser størst muligheter til å få gjennomslag for dyrene akkurat nå. Slik har faddere som deg sikret at mektige næringer har snudd i viktige saker. Du har gitt dyrene lovendringer som gir store forbedringer i dyrenes hverdag. Du har vært dyrenes stemme i møte med politikerne.
Helt konkret har du blant annet bidratt til at en av Norges tre største kyllingprodusenter har byttet ut monsterkyllingen Ross 308 med en sunnere kyllingrase som får bedre plass og dagslys. Du har sørget for at dagligvaremarkedet har sluttet å selge egg fra burhøner. Du har vært med på å få innført et forbud mot kastrering av grisunger uten bedøvelse. Du har stått opp for pelsdyrene og kjempet for et forbud mot pelsindustrien helt til politikerne ga etter. Pelsdyroppdrett er avviklet i Norge! Du har også bidratt til at over 1000 merkevarer nå tar dyreetiske hensyn, for eksempel ved å ta avstand fra dyretesting.
Fortsatt er det mange dyr som trenger din hjelp. Griser som står innesperret i trange betongbinger og aldri får oppleve verden utenfor fjøset. Kalver som mister mammaen sin på fødselsdagen. Kyllinger som vokser fortere enn kroppen deres tåler. Forsøksdyr som utnyttes, i stedet for at dyreforsøk erstattes med teknologi som er både etisk og vitenskapelig akseptabel. Og dyr som venter forgjeves på hjelp, fordi dyrepolitiet mangler ressurser til å gjøre noe. Du kan gjøre en stor forskjell for alle disse dyrene.
Sammen kan vi skape en bedre fremtid for dyrene som trenger deg aller mest.
Det er fadderne som skaper store endringer for dyrene som trenger det aller mest. Ingen dyr skal lide for penger, uvitenhet eller tradisjoner i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyreforsøk. Derfor har vi fokus på konkrete resultater for dyrene, basert på fagkunnskap. Vi tror på dialog, utholdenhet og realistiske mål.
Du hjelper dyrene ved å bidra til at flere næringslivsaktører tar etiske valg. Ved å jobbe opp mot næringslivet kan vi forbedre livene til millioner av dyr! For eksempel ved å kjempe for at den hurtigvoksende monsterkyllingen Ross 308 fases ut.
Du gir dyrene en stemme i møte med politikerne. Du er med på å påvirke politiske vedtak. Våre utredninger og fagnotater blir benyttet av politiske partier, Stortinget, departementer, medier og organisasjoner. Slik bidrar du til å endre lover og minstekrav slik at dyrene får det bedre.
Faddere i Dyrevernalliansen har bidratt til at vi kunne lansere Dyrevernmerket, som gjør det enklere for forbrukere å velge mer dyrevennlig. Dyrevernmerket viser frem bøndene som tør å gå foran, og som satser på bedre dyrevelferd. Det tydeliggjør for myndigheter og næringer at bedre dyrevelferd er mulig å kombinere med kommersiell drift. Du kjemper for at det skal være lønnsomt for bøndene å gi dyrene betydelig bedre velferd. Slik sørger du for å gi flere dyr et liv verdt å leve.
Du sikrer at smertefulle dyreforsøk blir erstattet med alternative metoder som er både etisk og vitenskapelig akseptable.
Du bidrar til et pelsfritt motebilde og kjemper for forbud mot import av pels.
Du bidrar til et sterkere dyrepoliti over hele landet, styrket rettsvern for alle dyr og strengere straffer for dyremishandling.
Jeg vil hjelpe! Hva får jeg av informasjon om jeg blir fadder?
Når du blir fadder, får du først et velkomstbrev fra oss. To ganger i året vil du motta Dyrevern Magasin hvor du kan lese mer om arbeidet du har bidratt til gjennom året. Du vil motta et informasjonsbrev 1-4 ganger i året om hvilke saker som er dagsaktuelle akkurat nå. Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å motta fra oss. Ta kontakt på e-post eller telefon for å endre hvilken informasjon du får.
Ta gjerne kontakt på epost eller tlf. 22 20 16 50.
Dyrene i intensivt landbruk, fiskeoppdrett, pelsindustrien og dyreforsøk får hjelp fra deg som fadder. I tillegg bidrar du til arbeidet for styrket rettsvern for alle dyr og et effektivt og slagkraftig dyrepoliti over hele landet. Vi har valgt å ikke øremerke støtten, slik at din gave går til de sakene hvor vi ser at det er størst sannsynlighet for å få gjennomslag for dyr som lider. Slik har dyrevenner som deg gitt dyrene seire som dyrepoliti over hele landet, stoppet smertefulle dyreforsøk, kuttet statsstøtten til pelsindustrien og gitt flere griser, kyr og høner muligheten til å gå ut når de vil.
Kosmetikk skal ikke testes på dyr i Norge og EU – det har vært forbudt i mange år. Likevel skjer det fortsatt i andre deler av verden, og produkter fra slike merkevarer selges også her. Det betyr at du som forbruker kan støtte dyretesting uten å være klar over det. I tillegg finnes det smutthull i EU-regelverket som enkelte selskaper utnytter for å fortsette praksisen.
Vil du unngå produkter som er testet på dyr?
Med vår gratisapp «Dyrevennlig» kan du enkelt sjekke hvilke merkevarer som er 100 % fri for dyretesting.
Ønsker du å jobbe på full tid for dyrevern, kan følgende fag være relevante: -Biologi -Kjemi/farmakologi -Dyrepleie –Veterinærmedisin -Husdyrvitenskap -Ernæringsfysiologi -Fiskehelsebiologi -Agronom
I flere av disse utdanningene vil du risikere å møte krav om å utføre dyreforsøk, eller behandle dyr på måter som du reagerer på. Ikke gå på tross av din samvittighet, men forsøk å gjennomføre studiet likevel. Ved å gjennomføre kan du bli én til blant stadig flere fagfolk som gjennomfører studiet sitt på grunn av dyr, og etterpå bruker det til dyrs beste!
Med disse fagene kan du også hjelpe dyr: -Journalistikk/kommunikasjon -Juss -Markedsføring/reklame -IT -Webdesign -Foto/film
Relevante arbeidsplasser der du jobber full tid med dyr kan være: -Dyrevernorganisasjoner i Norge eller utlandet (i utlandet finnes alt fra organisasjoner som fysisk tar hånd om hjelpetrengende ville eller tamme dyr, til lobbyorganisasjoner og kampanjerettede organisasjoner) Sjekk World Animal Net! -Forvaltningen (Mattilsynet, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeri- eller Landbruksdepartementet, naturoppsyn, viltforvaltning i kommuner og fylker) -Forsknings- og utdanningsinstitusjoner -Dyreklinikker -Hestesentre, hundeskoler, osv.
På arbeidsplasser der du møter dyr, kan du også møte foreldede holdninger og kritikkverdig behandling av dyrene. Ikke la deg overtale til å delta, men stå opp for dyrene og husk at du valgte jobben av hensyn til dem. Du kan bli én av dem som bidrar til endrede forhold for dyr i praksis.
Mange yrker gir mulighet til å gjøre en viktig innsats for dyr en gang i blant. For eksempel kan en journalist lage reportasjer om dyrevern når anledningen byr seg, en kokk sørge for at det er vegetarmat på menyen, en lærer undervise om dyrevelferd, en designer nekte å benytte ekte pels, en lege nekte å benytte dyreforsøk i utdanningen. Det finnes mange eksempler – tenk gjennom hva du kan gjøre på din arbeidsplass!
I fritiden kan man påta seg relevante verv, for eksempel: -Medlem i viltnemnd (krever jegerprøve) -Medlem i dyrevernnemnd (krever erfaring med dyr) -Frivillig på et omplasseringssenter for dyr
Jeg har sett dyremishandling på jobben min. Hva gjør jeg?
Du har rett til å varsle Mattilsynet eller politiet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen din. Det er forbudt for arbeidsgiveren din å gi deg problemer fordi du varslet. Du kan velge å være anonym, men saken blir lettere prioritert hvis du oppgir navn.
Er du hjemmehjelp, lege, eller jobber på psykiatrisk sykehus? Hvis du jobber i helsesektoren har du rett til å bryte taushetsplikten for å melde fra til Mattilsynet eller politiet om dyremishandling.
Jeg har sett kritikkverdig bruk av dyr i media. Hva kan jeg gjøre?
Hvis media selv har bidratt til kritikkverdig bruk av dyr, bør du sende en protest til dem.
Hvis du har sett eller lest om noe i media som kvalifiserer til anmeldelse, bør du politianmelde de eller den du mener er skyldig.
Dessverre er det vanskelig å gjøre noe med hendelser som har skjedd i utlandet. Det er derfor Dyrevernalliansen samarbeider internasjonalt for å få slutt på dyremishandling i alle land. Å støtte arbeidet mot dyremishandling er ofte det mest effektive man kan gjøre.
Det er tilstrekkelig å beskrive hva som har skjedd, og oppgi hvem du er. Sjansen for at saken skal bli prioritert, øker likevel veldig hvis du:
– Forklarer hvilke bestemmelser som er brutt. Se i dyrevelferdsloven med forskrifter. – Oppgir navn og adresse på dem du politianmelder. – Legger ved bevis, for eksempel film eller foto. – Oppgir navn og adresse til andre vitner.
Borettslaget mitt nekter meg å ha dyr, hva gjør jeg?
Du har rett til å ha dyr, så sant det ikke er til ulempe for de andre i borettslaget, og du har gode grunner for dyreholdet.
Dyr som bare er inne og på verandaen, som innekatt og kaniner, kan du fritt holde. Det samme gjelder små hunder som bæres ut, og ikke luftes på borettslagets eiendom.
Gjelder det større hunder bør du vise til gode grunner, som psykososiale forhold. Med attest fra lege eller psykolog på at dyret er svært viktig for deg, stiller du sterkt. Du styrker også din sak ved å vise hensyn, for eksempel holde hunden i bånd ned trappa, ta opp avføring, og lære den å ikke bjeffe høyt innendørs.
Du bør svare borettslaget skriftlig, og vise til lov om burettslag § 5-11 nr. 4. Borettslaget må kunne vise til ulemper av et visst omfang. At dyret blir sett på vei inn og ut, at naboer en gang i blant hører bjeffing, eller at en allergiker bor et annet sted i huset, er ikke tilstrekkelig.
En person påstår at han/hun ble angrepet av hunden min, hva gjør jeg?
Prøv å bli enig med personen om at vedkommende ikke skal politianmelde. Tilby heller en kompensasjon, og gjennomgå nøye hva som skjedde slik at du kan hindre noe lignende i å skje igjen.
Hvis saken blir politianmeldt, risikerer du at politiet henter hunden hjemme hos deg, setter den i kennel og avliver den. Dette kan skje fort.
Er hunden din blitt hentet av politiet, kan du redde livet dens ved å påklage vedtak om avlivning, innen fristen som blir gitt. Taper du, kan du gå til sak for å få hunden frigitt.
Fra 1. april til 20. august er det båndtvang for alle hunder. Ellers kan hunder være løse når de følges på forsvarlig måte.
Enkelte kommuner har i tillegg vedtatt båndtvang hele året i tilknytning til boligområder, handleområder, i parker, beiteoråder, rekreasjonsområder mv. Noen kommuner har samtidig etablert friområder der hundene kan løpe løse.
Iblant innføres ekstraordinær båndtvang for å beskytte ville dyr, for eksempel i perioder med mye snø.
Jeg skal ta med dyret mitt til utlandet. Hva kreves?
Dyret må ha helsesertifikat og rabiesvaksine, og være ID-merket med chips i nakken. Ellers gjelder litt forskjellige krav, avhengig av hvor dere skal. Reisen må planlegges flere måneder i forveien. Kontakt veterinær.
På ferie i utlandet møtte jeg et dyr som jeg vil adoptere, hvordan går jeg frem?
Mattilsynet har utarbeidet regler for innførsel av kjæledyr til Norge for å forhindre at dyrene bringer med seg smittsomme sykdommer, eller kommer til landet ulovlig. De utfører kontroll av dyr og dokumenter ved ankomst, og skal varsles minst 48 timer i forkant for å unngå lang ventetid.
Ikke rør den, moren er sannsynligvis i nærheten. Rådyrkalver ligger ofte alene i gresset og venter på mor, som bare besøker dem noen få ganger om dagen for å unngå å tiltrekke rovdyr. Hvis du tar på kalven eller blir værende i nærheten, kan det hindre moren i å komme tilbake. Fjern deg fra stedet og observer på avstand dersom du er bekymret.
Hvis kalven ser skadet ut, er tydelig syk, eller ligger på en trafikkert vei, kontakt lokal viltnemd, politi eller en veterinær for råd.
Solsikkefrø, epler og druer, rester av brød og kaker, havre og hvetekorn er bra. Meiseboller, halve kokosnøtter, delfiafett og annet usaltet fett gir også næring i vinterkulda.
IKKE gi fuglene muggen mat, store mengder hvitt brød, eller saltet mat. Dette kan gjøre fuglene syke, og i verste fall ta livet av dem.
Sett gjerne opp julenek, men husk at det gir lite korn, og fort blir spist opp.
Sannsynligvis er dyreungen ikke forlatt. Tenk nøye gjennom følgende FØR du tar inn eller plukker opp en dyreunge:
Det mest dyrevennlige er ofte å la dyreungen være i fred.
Dyreunger er ikke nødvendigvis forlatte selv om du ikke ser foreldrene. De kan være i nærheten, men holder seg unna for å unngå å tiltrekke oppmerksomhet.
Overvåk fra trygg avstand over tid før du griper inn. Hvis du mistenker at en dyreunge er forlatt, bør du observere den på avstand i flere timer for å se om foreldrene kommer tilbake. Har du ikke tid til det, bør dyreungen få bli der den er.
Foreldrene er best egnet til å fostre opp ungene sine. I noen tilfeller kan også fosterforeldre av samme art ta seg av foreldreløse unger.
Det er en myte at dyr ikke vil ta tilbake unger som har blitt rørt av mennesker. I de fleste tilfeller kan du trygt håndtere en dyreunge for å sette den tilbake i et reir eller trygt sted.
Skadde ville dyr bør tas til nærmeste veterinær så raskt som mulig.
Hvilke krav stilles til stell av dyr som hund, katt og kanin?
Utover de generelle reglene i dyrevernloven finnes ingen spesielle regler om hold av kjæledyr. Mattilsynet har likevel utarbeidet egne faktasider med veiledning for alle familiedyr, i samarbeid med interesseorganisasjoner og dyrevernorganisasjoner.
Kan dere anbefale et bra dyrepensjonat eller kennel?
Dyrevernalliansen kan dessverre ikke anbefale noen spesielle dyrepensjonater eller kenneler. Vi advarer likevel mot at det finnes mange useriøse aktører i bransjen. Før du velger dyrepensjonat eller kennel, bør du derfor:
– Dra på besøk og be om å få se hvor dyret skal være – Spør om stedet er godkjent av Mattilsynet, og når – Be om skriftlig oversikt over daglige rutiner – Spør om stedet har fast avtale med veterinær, og hvem dette er – Spør hvilke tiltak som er gjennomført for å hindre smittespredning, for eksempel av kennelhoste og parasitter – Be om referanser, og ring dem opp!
Pinnsvin må ikke få melk! Derimot kan du gjerne fôre dem med kattemat og sette ut vann til dem. Legg kattematen på en skål på en fast plass, og pinnsvinene vil kose seg på «restauranten» din hver kveld.
Vil du hjelpe dem når det går mot vinter, kan du gjøre klar noen fine løvhauger på lune steder, for eksempel i komposten eller i bed ved husveggen. Pinnsvinene kan da overvintre i hagen din.
Jeg har fått en valp, hvor får jeg svar på mine spørsmål om oppdragelse?
Det finnes ingen form for autorisasjon av hverken hundetrenere eller oppdrettere, og dessverre er det mange useriøse aktører i bransjen. Stol derfor ikke blindt på råd du får fra oppdretter, tidligere eier, eller hundetrenere.
Boken «Valpen flytter hjemmefra» gir en enkel og positiv innføring i hvordan du deler livet med en hund, til glede for begge. «Hverdagslydighet fra valp til voksen» gir deg mye informasjon om et belønningsbasert hundehold og hvordan du kan takle utfordringer som kan oppstå underveis.
Hundetrener Turid Rugaas ved Hagan hundeskole er blitt verdensberømt for sin forståelse for hundens kommunikasjon. Hennes bok «På talefot med hunden» har åpnet øynene for mange hundeeiere.
Canis legger vekt på å spre informasjon om effektiv hundetrening ved bruk av vitenskapelige læringsprinsipper. Det fokuseres på å belønne riktig atferd og at hunden skal tilby atferd frivillig.
Har valpen din atferdsproblemer, kan kanskje kompetansesenteret Manimal eller Atferdsklinikken hjelpe til.
Jeg må gi fra meg dyret mitt, hvordan omplasserer jeg?
Kan du ikke ha dyret ditt lenger? Bruk vår gratis kontrakt når du omplasserer. Sjekk også rådene for å finne en god familie til din firbente venn.
Legg ut annonse på dyresider på internett, eller på www.finn.no. Beskriv dyrets personlighet og si litt om hvordan ny eier bør være. Trenger dyret for eksempel turglade mennesker, eller noen som er mye hjemme?
Dyrevelferdsloven bestemmer at du er ansvarlig for å sjekke at den nye eieren har tilstrekkelige kunnskaper om dyret.
Mulige nye eiere bør først intervjues på telefon. Høres de passende ut, bør du la dem treffe dyret, og se om de ser ut til å like hverandre. Dyret bør få treffe dem flere ganger før omsorgsovertagelse. Hunder bør få være med den nye eieren på tur og hjemmebesøk før den forlater sitt tidligere hjem for alltid.
Kontrollspørsmål til mulig ny eier: – Har du erfaring med dyrearten fra før? – Hvis det er flere i familien, har alle tatt allergitest? – Har du lest noe om dyrearten den siste tiden? I så fall hva? – Har du tenkt på å få dyr lenge (eller er dette et innfall)? – Hva kan du tilby dyret? Spør om fritid, utemuligheter, plass og miljøberikelse innendørs, alt etter hva som er relevant for ditt dyr. – Hvem skal ta vare på dyret hvis du blir syk eller av andre grunner trenger avlastning? – Hvordan vil du reagere hvis dyret oppfører seg på en uønsket måte, for eksempel gjør fra seg innendørs? – Hvilke metoder vil du bruke for å lære dyret nye ting? – Hvor mye tid kan du og resten av familien sette av til dyret hver dag?
Du bør aldri omplassere dyr uten å skrive kontrakt med ny eier.
Dette spørsmålet får vi ofte. Sannheten er at det ikke finnes noen instans som heter «Dyrevernet». Derimot har Mattilsynet det offisielle ansvaret for dyrevern. I tillegg har private organisasjoner tatt initiativet til å jobbe med dyrevern.
Ingen instans i Norge som heter Dyrevernet
Vi i Dyrevernalliansen får ofte henvendelser fra publikum som vil snakke med «Dyrevernet». Det er tydelig at mange tror at en slik instans eksisterer i Norge. Sannheten er at en slik instans ikke finnes.
Mattilsynet har offisielt ansvar for dyrevernet i Norge
Mattilsynet har det offisielle ansvaret for dyrevern i Norge. De har til oppgave å forvalte dyrevelferdsloven, og sjekke tips om dyremishandling. Dessverre har Mattilsynet også mange andre oppgaver, og de prioriterer ikke dyrevern.
Det offisielle dyrevernet i Norge er ikke bra nok!
Det offisielle arbeidet med dyrevern i Norge er ikke bra nok. Mattilsynet bruker ikke mulighetene dyrevelferdsloven gir godt nok. Dyrehold blir bare inspisert etter tips, og selv tipsene blir ikke alltid sjekket. Et hovedproblem er at Mattilsynet ikke setter av tilstrekkelige ressurser til dyrevernarbeidet.
Dyrevernalliansen jobber for et slagkraftig og landsdekkende dyrepoliti, og er glade for at regjeringen planlegger gradvis innføring av dyrepoliti i alle landets fylker. Dyrepolitiet skal forvalte dyrevelferdsloven på best mulig måte, og ha til fremste oppgave å passe på dyrene.
Private initiativer til dyrevern
Flere private aktører har tatt initiativet til å jobbe med dyrevern.
Dyrevernalliansen hjelper dyrene der behovet er størst. Millioner av dyr lider og dør hvert år i pelsdyroppdrett, dyreforsøk og landbruk. Vi prioriterer å hjelpe disse dyrene, fordi vi her kan hjelpe flest mulig dyr blant de som lider mest. Dessuten jobber Dyrevernalliansen for eget dyrepoliti.
Dyrevernalliansen har fagmedarbeidere som er spesialister på sine områder. Vi dokumenterer forholdene dyrene lever under, og utreder alternativer. Vi benytter juridiske og politiske virkemidler for å endre situasjonen.
Andre dyrevernorganisasjoner bruker Dyrevernalliansens faglige informasjon i arbeidet sitt. Med vår dokumentasjon kan andre bidra i samfunnsdebatten med sterke argumenter mot dyremishandling i pelsdyroppdrett, landbruk og dyreforsøk.
Kan man støtte Dyrevernalliansen via grasrotandel?
Det er dessverre bare lokale foreninger som kan motta grasrotandel. Dyrevernalliansen er en nasjonal organisasjon uten lokalavdelinger, og har derfor ikke rett til å motta tippemidler.
Den mest effektive måten du kan støtte Dyrevernalliansen på, er ved å bli fadder.
Hva skiller Dyrevernalliansen fra andre dyrevernorganisasjoner?
Dyrevernalliansen arbeider for å hjelpe dyrene som trenger det aller mest. Vi prioriterer temaer som har betydning for mange dyr, og involverer sterk grad av lidelse. Vårt hovedfokus er dyrene i intensivt landbruk, pelsdyroppdrett og dyreforsøk.
For at Dyrevernalliansen skal arbeide med et tema, må det finnes reelle muligheter for å stoppe dyremishandlingen eller hjelpe dyrene til et bedre liv. Våre fagmedarbeidere setter konkrete mål og delmål, og arbeidet pågår ofte over flere år.
Dyrevernalliansen arbeider i hovedsak gjennom påvirkning av myndigheter og næringsliv. Vi driver også holdningsskapende arbeid gjennom forbrukerinformasjon.
Dyrevernalliansen er ikke aksjonsbasert. Vi tar sterkt avstand fra vold og ulovligheter.
Dyrevernalliansen arrangerer ikke demonstrasjoner, fakkeltog og lignende, og omplasserer ikke dyr. Andre dyrevernorganisasjoner gjør allerede en god jobb med dette.
Dyrevern er et omfattende og viktig område, og det trengs forskjellig fokus og tiltak for å hjelpe dyr i ulike sammenhenger. Akkurat som flere miljøorganisasjoner og bistandsorganisasjoner utfyller hverandre, er Dyrevernalliansens mål at dyrevernorganisasjonene skal utfylle hverandre best mulig.
Dyrevernalliansens faddere og støttespillere hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, fiskeoppdrett, pelsindustrien og dyreforsøk. I tillegg styrker de alle dyrs rettsvern. Blant annet bidrar dyrevenner som deg til:
– Utfasing av monsterkyllingen Ross 308 som vokser fortere enn kroppen tåler – Mer plass og bedre helse for griser – Arbeidet for at flere kalver skal få beholde mammaen sin – Avvikling av smertefulle dyreforsøk – Et slagkraftig dyrepoliti – Arbeid mot dyremishandling – Bedre dyrevelferd i fiskeoppdrett
Er du ikke fadder ennå? Hjelp dyrene som trenger deg aller mest. Bli fadder i dag!
Dyrevernalliansen er stiftelse, og følger derfor bestemmelsene i stiftelsesloven. Vi er underlagt kontroll fra Stiftelsestilsynet, og sender dem årsberetning hvert år.
Styret er Dyrevernalliansens øverste organ. Styret møtes flere ganger i året, og fastsetter blant annet årets budsjett.
Driften av Dyrevernalliansen foregår på kontoret i Oslo. Vi har 19 ansatte fagmedarbeidere, blant annet zoologer, veterinærer, sivilagronomer, jurist og økonomer og fagfolk innen samfunnsvitenskap. De ansatte er inndelt i fire avdelinger: fagavdelingen, kommunikasjonsavdelingen, innsamlingsavdelingen og økonomi- og administrasjonsavdelingen. I tillegg har vi tilknyttet flere faste oppdragstagere, blant annet regnskapsfirma og fotografer.
I likhet med flere andre kjente stiftelser er Dyrevernalliansen åpen for støttemedlemmer og faddere. Vi har 12.000 engasjerte medlemmer, faddere og fastgivere.
Som støttemedlem eller fadder i Dyrevernalliansen vil du få tilsendt medlemsbladet «Dyrevern Magasin» to ganger i året.
Dyrevernalliansen har også rundt 400.000 følgere på sosiale medier. Følgerne våre hjelper til å spre nyheter og informasjon om dyrene vi jobber for.
Dyret mitt har fått i seg noe giftig. Hva gjør jeg?
Har et dyr fått i seg noe som du mistenker kan være giftig, kontakt veterinær. Er det utenom ordinære åpningstider, kontakt den lokale veterinærvakten. Du kan i tillegg finne informasjon hos Helsedirektoratets giftinformasjon.
Dette spørsmålet får vi ofte fra folk som melder fra om dyremishandling. Bare en liten andel av Mattilsynets ressurser går til dyrevern, og mange opplever at Mattilsynet nedprioriterer saker de har varslet om.
Hvis du opplever at det lokale Mattilsynet ikke tar det alvorlig, kan du sende klage på lokalkontoret til hovedkontoret ved å sende en mail til postmottak@mattilsynet.no. I emnefeltet på mailen må du skrive «Til hovedkontoret». Du kan også kontakte politiet.
Dersom verken Mattilsynet (lokalt og nasjonalt) eller politiet reagerer er det dessverre lite man kan gjøre, siden det er de som har myndighet til å gjøre noe. Det eneste man kan gjøre da, er å få vitner til å samle mest mulig bevis og få sendt dette som en ny bekymringsmelding til Mattilsynet, sammen med en skriftlig forklaring hvor vitnene beskriver akkurat hvilke paragrafer i lov om dyrevelferd som brytes, slik at Mattilsynet er tvunget til å se på saken på nytt. Hvis ikke dette hjelper, er eneste annen mulighet å kontakte media om saken.
Dessverre skjer det ofte at myndighetene ikke prioriterer dyrevelferdskriminalitet høyt nok, og altfor mye dyremishandling blir aldri straffet. For at flere saker skal bli grundig etterforsket og straffet, jobber Dyrevernalliansen for et landsdekkende og slagkraftig dyrepoliti, i tillegg til Mattilsynet.
Du kan bidra til at dyrevern i framtiden blir prioritert av myndighetene. Bli fadder!
Er dyret merket, kan du finne eieren selv gjennom Dyreidentitet AS. Dyret har da en microchip i nakken, som kan leses av hos veterinær og på en del politistasjoner. Noen katter har også en tatovering i øret med identitetsnummer, eller bokstavene «ID», som viser at de er merket med microchip.
Jeg har oppdaget kritikkverdig dyrehold, men er det forbudt?
Dyrevelferdsloven bestemmer at alle dyr har krav på nok mat og vann, og et passe varmt oppholdsrom, der gjødsel fjernes. De skal ha behandling mot sykdom, og bli passet på slik at de ikke skader seg. Dyr skal ikke etterlates for lenge alene. Familiedyr skal ha regelmessig mosjon, lek og sosial kontakt. Det er forbudt å slå dyr, mobbe dem fysisk eller psykisk, eller mishandle dem på andre måter. Ingen skal ha flere dyr enn de klarer å ta seg av på en bra måte.
Jeg har opplevd dyremishandling i utlandet. Hva kan jeg gjøre?
Det er viktig at du rapporterer det du reagerer på! Det beste er at du også dokumenterer dyremishandling med film eller bilder.
Dyrevernalliansen jobber bredt for å forhindre dyremishandling, og samarbeider internasjonalt for å få slutt på dyremishandling også andre steder i verden. DyrevernorganisasjoneneBorn Free Foundation og WAP vil gjerne ha tips om uverdige forhold for ville dyr i utlandet (f.eks. sirkus, dyreparker og forestillinger).
Du bør også rapportere til det lokale politiet, turistkontor, lokale dyrevernorganisasjoner og/eller turoperatøren. Kontakt eventuelt ambassaden for landet du besøkte når du kommer hjem.
I tillegg bør du oppbevare en bekreftet kopi av testamentet hjemme på et trygt sted (en kopi som tas på postkontoret og stemples der).
Har du flere hjertesaker? Det er mulig å tilgodese flere organisasjoner i testamentet, og du kan for eksempel velge å gi dyrene én prosent av formuen din.
Hvis du derimot ønsker å testamentere bort hele formuen til dyrene, og ikke har barn, kan du laste ned et gyldig testament her:
Et dyrepoliti er en avdeling innen politiet i det enkelte politidistrikt. De viktigste oppgavene er å etterforske kriminalitet mot dyr, og sørge for at dyremishandling ender med rettssak og dom.
Dyrepoliti finnes i flere andre land, men er organisert på forskjellige måter. «Dyrepoliti» som man ser i TV-serier er i mange tilfeller private organisasjoner som har fått tildelt politimyndighet på dyrevernområdet. Slike ordninger er vanlige i engelskspråklige land, men ikke her i Norge.
For å jobbe i politiet må man gå Politihøyskolen og ta en videreutdanning etterpå. Vi vil anbefale deg å ta kontakt med Politihøyskolen.
Halal og kosher: Er slakting uten bedøvelse lov i Norge?
Halalslakting kan foregå med eller uten bedøvelse. I Norge er det forbudt å halalslakte dyr uten bedøvelse. Halalslakting utført i Norge på lovlig vis, skiller seg derfor ikke dyrevernmessig fra annen type slakting. Dyrene bedøves med gass eller strøm, og deretter blir halsen kuttet slik at de dør av blodtap. Tilsynet med halalslaktingen som foregår ved norske slakterier, skal være tilsvarende som for annen slakting.
Dyrevernalliansen har engasjert seg sterkt for at halal- og kosherslakting skal foregå med bedøvelse. Slakting uten bedøvelse er svært smertefullt og fryktskapende for dyrene.
Slakting vil alltid medføre frykt og stress for dyrene. Dette gjelder også slakting som ikke er halal eller kosher. Derfor jobber Dyrevernalliansen for slaktemetoder som medfører minst mulig frykt og smerte for dyrene.
For å ikke holde pels i motebildet bør du ikke bruke ekte pels, enten den er ny eller brukt. Husk at andre ikke kan se om du har arvet den eller kjøpt den selv!
Skadde husdyr eller familiedyr: Det beste er å ta dyret til veterinær. Alle veterinærer har plikt til å hjelpe dyr i akutt nød, også ville dyr. Utenom ordinære åpningstider vil du bli henvist til veterinærvakten. Ring 22 40 00 00 hvis du ikke kan ta dyret til veterinær.
Skadd vilt: Får du tak i dyret, ta det til veterinær. Får du ikke tak i dyret, kontakt den lokale viltnemnda ved å ringe kommunen eller finne nummeret på kommunens nettsider, eller politiet på 02800.
Hvordan sender og følger jeg opp bekymringsmelding til Mattilsynet?
Bruk knappen Varsle Mattilsynet på Mattilsynets hjemmeside. Her bør du beskrive situasjonen så nøyaktig som mulig. Hvis det er mulig, er det lurt lurt å sende med bevis i form av bilder og film. Dersom det er flere vitner, prøv også å få disse til å melde fra!
Selv om du oppgir kontaktinformasjonen din til Mattilsynet, er du likevel anonym ovenfor den du sender varsel om. Dersom personen ber om innsyn i bekymringsmeldingen, fjernes opplysningene som kan røpe identiteten din. Er du likevel bekymret, kan du velge å være anonym. Da kan ikke personen du har varslet om finne ut hvem varsleren er, men heller ikke Mattilsynet. Det anbefales derfor at du melder med navn.
Fordelen med å skrive navnet ditt, er at det blir mulig for Mattilsynet å innhente ytterlige opplysninger hvis det skulle være nødvendig. Du får også mulighet til å skrive e-post-adressen din, slik at du mottar en kvitteringsmail når du har meldt inn saken. Her får du et referansenummer som du kan henvise til dersom du må melde inn saken flere ganger.
Hva skjer nå? Mattilsynet har ikke anledning til å gi deg opplysninger om pågående saker. Dersom forholdene for dyrene du har meldt om ikke bedrer seg, meld igjen. Opplys om at du har meldt ifra før, men at forholdene ikke har bedret seg. Oppgi gjerne referansenummeret fra forrige melding.
Mattilsynet sjekker bare enkeltstående dyrehold etter tips eller mistanke om at noe er galt. Mattilsynet har offisielt ansvar for å forvalte dyrevelferdsloven, og hvis det ikke var for folk som deg, ville ikke Mattilsynet ha fått informasjon om dyr som lider!
Jeg har mistanke om dyremishandling. Hva gjør jeg?
Dersom du mistenker at det foregår dyremishandling som bryter dyrevelferdsloven, har du plikt til å melde fra.
Mattilsynet har plikt til å undersøke tips om dyremishandling. Du kan melde fra ved å sende en bekymringsmelding på Mattilsynets hjemmeside eller på telefon 22 40 00 00. Det er mulig å melde fra anonymt. Om mulig bør du sikre bevis i form av foto eller film. Be andre mulige vitner om å melde fra også, og gi Mattilsynet så nøyaktige beskrivelser og utfyllende informasjon som mulig.
Dersom du kommer over en akutt dyrevelferdssak, må du melde fra til Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 eller til politiet påtelefon 02800, 112 ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Mye dyremishandling blir aldri straffet, og straffenivået er altfor lavt. Derfor jobber Dyrevernalliansen for et slagkraftig dyrepoliti over hele landet.
Dyrevernalliansen jobber for redusert kjøttforbruk og anbefaler å spise mindre animalske produkter som kjøtt, egg og melk. Dette er fordi intensivt landbruk, som er nødvendig for høyt konsum av slike produkter, ofte fører til alvorlige dyrevelferdsproblemer.
Vi velger alltid dyrets parti. Ethvert dyr vil kjempe for livet sitt, og det er derfor sjelden i dyrets interesse å dø. Unntak gjelder for dyr som er så syke eller skadde at videre liv innebærer uutholdelige smerter.
For å gjøre det enklere for deg som forbruker å spise mindre kjøtt, har vi laget en praktisk vegetar- og veganguide. Denne gir deg tips og inspirasjon til hvordan du kan velge bort kjøtt, egg og meieriprodukter på en enkel måte.
Reinsdyr lever fritt og naturlig på vidda og i fjellet. Likevel finnes omfattende dyrevernproblemer i reindriften. For høyt antall reinsdyr i forhold til hvor mye reinlav som finnes, fører til at det enkelte år sulter tusenvis av tamrein i hjel. Rovdyr og parasitter skader også mange dyr, som kan lide lenge før skadene oppdages.
Reinsdyr lever fritt og naturlig på vidda og i fjellet. Likevel finnes omfattende dyrevernproblemer i reindriften. For høyt antall reinsdyr i forhold til hvor mye reinlav som finnes, fører til at det enkelte år sulter tusenvis av tamrein i hjel. Rovdyr og parasitter skader også mange dyr, som kan lide lenge før skadene oppdages.
Reinsdyrs naturlige liv
Den norske villreinen, som nå er begrenset til fjellområdene i Sør-Norge, tilhører en art av tundrareinen. Svalbardreinen er en annen art av tundrareinen. De fleste villreinstammene i Norge har innslag av tamrein.
I motsetning til andre hjortedyr, trives reinsdyr best i høyfjellet, på tundra, og i åpne barskoger og bjørkeskoger, der snøen ligger lenge. Reinen tåler varme dårlig. Den foretrekker temperaturer under null, og klarer seg uten å måtte øke stoffskiftet for varmeproduksjon til under minus 30 grader.
Næringsbehovet varierer mye, blant annet etter årstid og kjønnsbestemte ulikheter. Om vinteren, når næringstilgangen er liten, lever reinen for det meste av forskjellige typer lav, som den skraper fram av snøen eller finner på snaublåste rabber, og lyng, vier og fjellbjørk.
Om sommeren er den selektiv, og eter gras, urter, og knopper av dvergbjørk og vier. Reinen innretter beitet etter når de enkelte plantene spirer og har størst næringsverdi. Vektøkningen foregår bare om sommeren. Da må den også skaffe seg reservenæring i form av lagringsfett som tilskudd til vinterfôret. Med gode beiteforhold kan spekklaget bli flere centimeter tykt.
Reinsdyr har faste trekk. Trekkadferden er medfødt, men opprettholdes av læring og erfaring. Reinen trekker fra sommerbeite til vinterbeite på grunn av redusert beitetilgang. Vårtrekket utløses av simlenes dragning mot kalvingsplassene.
Luktesansen er reinsdyrets fremste sanseorgan. Luktesansen kan blant annet gi tidlig varsel om rovdyr som truer. Om vinteren lukter reinen seg fram til lav under snøen. Reinens luktkjertler på flere steder av kroppen gir viktig informasjon mellom individene i flokken. Reinen luktmarkerer også med urin og avføring.
Klauvene er store og skålformede, og gir stor bæreflate på løst underlag. De er godt egnet til å grave seg gjennom snøen og ned til maten.
Reinsdyret er et flokkdyr. Dyrene beiter, tygger drøv og hviler sammen. Samhørigheten opprettholdes blant annet av dominans eller underkastelse, som reguleres av størrelse, alder, gevir og kroppsstillinger. Dette gjelder f.eks. i kampen om maten. Størrelsen på flokken og sammensetningen av den, varierer etter årstidene. Simlene, kalvene og til dels ungdyrene holder sammen hele året. Bukkene danner småflokker, og søker opp simleflokkene i paringstiden.
Reinen har en rangorden. Ulikt andre hjortedyr, har både hunn- og hanndyr gevir. Felles med andre dyr har geviret, og størrelsen på det, stor betydning for dets sosiale posisjon. Bukker og simler feller gevir til forskjellig tid av året, og regulerer slik maktforholdet mellom dem. Geviret vokser til bukkene er 6 – 8 år gamle.
Når bukkene feller geviret midtvinters, mister de sin høye sosiale posisjon. Simlene, som har gevirene i behold, sikrer sin posisjon tilsvarende. Ei drektig simle feller geviret først etter at kalven er født. Slik får simla førsterett til matfatet, og sikrer dermed næringen til seg og den ufødte kalven. Årskalven, som følger mora, nyter godt av hennes posisjon og rettigheter.
Når bukkene kommer i brunst, er det de største, jevnstore og jevnaldrende bukkene som slåss om dominansen over simleflokken. Kampene kan være langvarige og utmattende. Når den seirende bukken har bedekket simlene i flokken sin, er han ofte mager og redusert.
Simlene oppsøker de samme kalvingsplassene år etter år. Simla trekker seg unna flokken og oppsøker helst et snøbart og mest mulig lunt sted. Når kalvingen er over, starter simla straks med å slikke kalven tørr. Slikking og diing skjer med korte mellomrom. Sammen med lokkelyder blir de kjent med hverandres smak og lukt, og kalven blir preget på mora. Kalven prøver å reise seg kort tid etter fødselen, og et par dager senere følger den mora. Næringstilgangen og simlas almentilstand er viktig for fødselsvekten og melkeproduksjonen.
Merking av ville reinsdyr
En andel av norske villrein er merket med GPS-halsbånd for at forskere skal kunne studere villreinbestandene. På slike halsbånd kan det oppstå isdannelse, og store isklumper kan medføre alvorlig lidelse for reinsdyrene. I 2015 ble det avdekket at et GPS-merket reinsdyr hadde en 11 kg tung isklump på GPS-halsbåndet. Halsbåndet hadde gnaget et dypt kjøttsår inn til beinet, og obduksjonen tydet på at reinsdyret hadde lidd slik i én til to uker. De ansvarlige forskerne lovet tiltak for å unngå at slike tilfeller skulle duke opp igjen.
I 2018 ble det avdekket seks nye tilfeller med isdannelse blant villrein i Nordfjella villreinområde. Til tross for slike hendelser fortsetter merkingen av villrein med GPS-halsbånd.
Tamme reinsdyr
Tamreinen lever fritt mesteparten av livet, men blir samlet inn og håndtert ved flere anledninger, f.eks. ved merking, veiing, slakting, transport mellom beiter og uønsket sammenblanding av flokker. Hardhendt håndtering skaper frykt og kan gi skader.
Rein drepes ved såkalt «hjertestikk».Det blir i en del tilfeller nyttet inhumane avlivingsmetoder, f.eks. ved bruk av krumkniv som stikkes feil. Krumkniven brukes til å drepe reinen, og er ikke et tradisjonelt redskap i reindriften, men ble distribuert til reineierne av Landbruksdepartementet på 1930-tallet.
Merking foregår ved flere snitt i øret på dyrene. Sterk kulde etter merkingen kan medføre komplikasjoner og smerter.
En del bukker blir kastrert for at de skal holde seg roligere. På tross av at det er forbudt å kastrere rein uten bedøvelse, rapporteres det at dette skjer likevel. Kastrering med tradisjonell burdizzo innebærer at testiklene knuses med tang. Det medfører store vevsødeleggelser og er ekstremt smertefullt under og lenge etter inngrepet.
Når rein transporteres ved bruk av transportmidler er risikoen for skader stor, og spesielt utsatt er svake dyr som legger seg ned. Ved flytting av flokkene over store avstander er det et problem at dyrene drives for hardt ved hjelp av motorisert kjøretøy som snøscooter og helikopter.
Sult og underernæring er et stort problem innen reindriften. Rein som er svekket av sult, blir også mer utsatt for sykdom og angrep fra rovdyr. Halvdøde dyr kan bli angrepet og spist på av rovfugl.
Reinbrems er en parasitt som i perioder påfører reinsdyr enorme lidelser. Larvene utvikler seg i svelget eller under huden på reinsdyrene. Dette gir vevsskader og gjør dyrene utsatt for infeksjoner.
I områder der reinflokkene beveger seg i nærheten av jernbanelinje eller vei, er påkjørsler av dyr et stort problem.
Kritikk av reindrift
Kritikk mot reindriften er reist fra flere hold:
Rådet for dyreetikk: ”Enkelte vintre har tapet vært på titusener av dyr. Dersom man ønsker å opprettholde en reindrift basert på utmarksbeite hele året, mener Rådet at det må være en hovedoppgave for forvaltningen å bringe balanse mellom dyretall og beiter. (…) Transport av rein på kjøretøy bør i mest mulig grad unngås.”
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité: ”Komiteen har også merket seg Riksrevisjonens påpeking av at antallet rein er for høyt i forhold til beiteressursene og at feil bruk av årstidsbeitene bidrar til at beiteområdene utarmes. (…) Komiteen anser utforming av retningslinjer for fordeling av belastning på de enkelte reindriftsutøvere ved reduksjon i antall dyr som en prioritert oppgave.”
Om forfatteren: Jan Randtrud er teolog. Med et kristent perspektiv presenterer han spørsmål og svar fra Bibelen om mennesker og dyr. Spørsmålene og svarene er gjengitt med forfatterens tillatelse. Innholdet representerer ikke nødvendigvis Dyrevernalliansen syn.
Er det ikke slik at Bibelen gir mennesker råderett over dyrene? SVAR: Jo. Dette står i 1. Mosebok 1:26 og 28. Men å råde over andre skapninger betyr å være ansvarlig forvalter over dem. Mennesket ble satt til å tjene og vokte skaperverket. En forvalter har råderett, men ikke eiendomsrett over det han har ansvar for.
Men betyr ikke dette at mennesker har rett til å drepe og spise dyr? SVAR: Nei. Ikke uten videre. Disse råderetts-versene følges av to vers som sier at mennesket og alle andre skapninger på jorden skal leve på vegetarisk diett – 1.Mos 1:29-30. Dette var Guds opprinnelige mening om forholdet mellom mennesker og dyr. Tillatelsen til å ete kjøtt kommer senere, som følge av syndefall og syndflod – 1.Mos 9:2-3. Men det står ingen ting om råderett sammen med disse versene.
Men er det ikke slik at Bibelen sier at naturen er til for menneskets skyld? SVAR: Nei! Noe slikt står ikke noe sted i Bibelen. Tvertimot står det at mennesket skulle være skaperverkets tjener og vokter – 1.Mos 2:15 (Grunnteksten gjør dette helt klart). Da Gud plasserte menneskene i verden sa han uttrykkelig at det fantes ting der som de ikke hadde rett til å gjøre seg nytte av – 1.Mos 2:16-17. Selve syndefallet var at mennesket krevde alt som fantes i verden – 1.Mos 3:1-6.
Står det noe om Jesu forhold til dyrene? SVAR: Ja, mye. Han ble født med dyr rundt seg – i en krybbe som dyrene pleide å spise av – Lukas 2:7. Han hadde selskap av dyrene i ørkenen hvor han fastet i førti dager – Markus 1:13. Han sa at Gud bryr seg om hver eneste lille spurv – Matteus 10:29 og sørger for at hver eneste lille fugl får mat – Matteus 6:26. Han sa også at gode mennesker er de som vil vise barmhjertighet mot dyr selv på sabbaten – Matteus 12:11.
Men står det ikke ofte i Bibelen at mennesker er mer verdt enn dyrene? SVAR: Jo, og det er viktig fordi det lærer oss om hvordan vi tenker verdi. Tusenlappen er mer verdt enn kronestykket, men den har bare verdi i den grad kronestykket har det. På samme måter har mennesker verdi bare i den grad dyrene har det.
Hva er forskjellen på mennesker og dyr ifølge Bibelen? SVAR: Bare en viktig ting – mennesket er skapt i Guds bilde – 1.Mosebok 1:26-27.
Hva betyr det? SVAR: Det betyr nok ganske mye, men en av de opplagte tingene er at forskjellen på mennesker og dyr ikke ligger i noe annet – 1.Mosebok 2:18-20 og 23, Forkynneren 3:18-21, 1.Korinterbrev 15: 39.
Har dyrene sjel? SVAR: Ja. Det står om dyrenes sjel og ånd mange ganger gjennom hele Bibelen. Men det kommer ofte ikke fram i oversettelsene. De tolv første gangene ordet for Sjel er brukt i Bibelens grunntekst i det vi kaller urhistorien – 1:Mosebok 1- 9, brukes ordet to ganger om mennesker alene, to ganger om dyr og mennesker sammen, og åtte ganger om dyr alene. Se Forkynneren 3:18-21 om hvordan det åndelige og sjelelige er felles for dyr og mennesker. Alt det som står om mennesket i 1.Mosebok 2:7, står også om dyr.
Er det andre viktige ting som er felles for mennesker og dyr? SVAR: Ja, mange. Vi nevner noen få: » VELSIGNELSE: Dyr ble velsignet før menneskene – 1.Mos 1:22. » PAKT: Den første pakten Bibelen nevner, er felles for mennesker og dyr – 1.Mos 9:9-17. Dette gjelder også den nye pakt (Det Nye Testamentet) som profetene så fram mot – Hosea 2:18. » FRELSE: Det går ikke alltid fram av oversettelsene, men Bibelen taler om den samme frelse for mennesker og dyr – Salme 36:7. » OMVENDELSE OG NÅDE: I profeten Jonas bok står det om hvordan både dyr og mennesker ropte til Gud, og om hvordan Gud sparte byen Ninive fordi han hadde medynk med både dyr og mennesker – Jona 3:7-8 og 4:11. » FRAMTIDSHÅPET: Profetene snakker om hvordan dyr og mennesker skal leve i fred med hverandre på den nye jord – Jesaja 11:6-9. Nærmest Guds tronen i himmelen er det fire livsvesener, tre i form av dyr og ett i form av menneske som sammen alltid priser Gud – Johannes Åpenbaring 4: 6-9. Det viser hvor nær mennesker og dyr er hverandre for Gud.
Har dyr rettigheter ifølge Bibelen? SVAR: Ja, mange. Vi nevner noen: » RETT TIL LIV OG LIVSROM: 1.Mos 1:22 og kapittel 6-9. Da syndfloden kom skulle Noah ta med seg par av hver dyreart – både «nyttige» og «unyttige» for at de fortsatt skulle leve på jorden sammen med mennesket. » RETT TIL HVILE: 2.Mosebok 20:10 og 23:12. Dyr som må arbeide har samme rett til hviledag som mennesker som må arbeide. » RETT TIL Å SPISE OG LEVE AV MENNESKERS ARBEID: 2. Mosebok 23:11, 3.Mosebok 25:7. Det var fordi Israelsfolket brøt disse lovene at de ble jaget ut av landet og sendt i eksil – 3.Mosebok 26:33-35, 2.Krønikebok 36:21.
Sier Bibelen at det er synd å mishandle dyr? SVAR: Ja, flere ganger. Helt tydelig slike steder som Ordspråkene 12:10 (se nedenfor) og profeten Habakkuk 2:17.
Hvorfor lærer ikke kirken alt dette? SVAR: Jo, kirken lærer egentlig dette. Alt som står ovenfor, har vært lært og bekjent av kristne og kirkens lærde gjennom alle tider, selv om mange også har fornektet det. I de siste generasjonene har mye av vår tradisjon glemt og fornektet det som Bibelen sier, og erstattet det med en lære som sier at mennesket har rett og plikt til å utbytte og undertrykke jorden og dyrene. Akkurat det samme skjedde for to til tre århundrer siden, da mange i kirken fornektet det Bibelen sier om menneskeverd og lærte at slaveriet var Guds vilje.
Men vi henter fram et eksempel på hva kirken lærte i en situasjon da dens lærere trodde på Bibelen:
Fra biskop Erik Pontoppidans katekismebok «Sannhet til Gudfryktighet» (fra 1737, innført og lest overalt i Danmark og Norge): Spørsmål: Er ubarmhjertighet mot dyrene synd? Svar: JA! – Ordspråkene 12:10.
Dette er viktig, fordi det viser at etter kirkens egen lære er menneskers salighet og frelse også avhengig av hvordan vi behandler dyrene. Alle kristne forkynnere har ansvar for å forkynne til frelse og advare mot synd. Den som underslår at ubarmhjertighet mot dyr er synd og fører til fortapelse, er derfor ifølge kirkens lære ingen sann forkynner.
